Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Slik kan forsvarsprosjekter bli bedre
Hvordan kan Forsvaret få mer effekt ut av store investeringer?
Hærens artillerisystem K9 Versatile Indirect Artillery System (VIDAR) fra sørkoreanske Hanwha Systems ble valgt til nytt artillerisystem i Hæren i 2017.(Foto: Fredrik Ringnes / Forsvaret)
Forsvarssektoren står foran store investeringer i årene som kommer.
Samtidig viser forskning at mange av utfordringene i prosjektene oppstår lenge før kontrakter signeres og leveranser starter.
I arbeidet med doktorgraden sin har Helene Berg undersøkt hva som kjennetegner forsvarsprosjekter – og hvordan de kan bli mer effektive.
Podcast: Slik kan forsvarsprosjekter bli bedre
I denne episoden av podcasten Ugradert forteller forsker Helene Berg på hva som fungerer – og hva som må forbedres i gjennomføringen av forsvarsprosjekter. Lenke til episoden finner du nederst i denne artikkelen.
God kontroll – men utfordringer tidlig
Et hovedfunn er at kostnadsstyringen i norske forsvarsprosjekter er god i gjennomføringsfasen.
Samtidig er det store variasjoner mellom prosjektene, og mye av usikkerheten oppstår tidlig.
– Mange av de viktigste beslutningene tas før prosjektet egentlig er i gang. Da er også usikkerheten størst, forklarer Berg i podkasten.
Hun peker på at prosjekter ofte starter med en gitt løsning, uten at alternative konsepter er godt nok vurdert.
Vanskelig å måle effekt
Det er også krevende å måle om prosjektene faktisk oppnår det de skal.
Mens leveranser – som materiell og systemer – er relativt enkle å følge opp, er de overordnede målene mer diffuse.
– Hvordan måler man egentlig effekten av økt sikkerhet eller beredskap? Det er langt vanskeligere enn å måle tid og kostnad, sier Berg.
Manglende systematikk i oppfølgingen av gevinst gjør også at læring på tvers av prosjekter blir begrenset, legger hun til.
– Hvordan måler man egentlig effekten av økt sikkerhet eller beredskap? Det er langt vanskeligere enn å måle tid og kostnad, sier forsker Helene Berg.(Foto: FFI)
Forsvarsprosjekter skiller seg fra andre offentlige prosjekter ved at de gjennomføres i en lukket og hierarkisk organisasjon, forklarer forskeren.
Ifølge henne kan dette påvirke både prioriteringer og beslutninger.
Tilknytning til forsvarsgrener kan bidra til konkurranse om ressurser. Samtidig kan hyppig rotasjon av personell gjøre det vanskelig å bygge opp og bevare kompetanse.
Tre grep for bedre prosjekter
Berg peker særlig på tre områder som er avgjørende for å forbedre effektiviteten:
Annonse
Bedre tidligfase: Mer tid til å vurdere alternative løsninger og redusere usikkerhet.
Helhetlig styring: Større vekt på gevinster og langsiktige effekter, ikke bare kostnad og tid.
Mer læring: Bedre systemer for å samle og bruke erfaringer fra tidligere prosjekter.
Hun løfter også fram betydningen av tydelig styring og forankring på strategisk nivå.
Berg har forsket for å bidra til bedre beslutningsgrunnlag i en sektor med store investeringer og høy kompleksitet.
Målet er å gi et mer helhetlig bilde av hva som gjør prosjekter vellykkede. Ikke bare om de leveres på tid og budsjett, men om de faktisk gir ønsket effekt, forklarer hun.
Doktorgraden er tatt ved NTNU, med veiledere fra forskningsprogrammet Concept. Berg jobber til daglig med Forsvarsøkonomi ved FFIs avdeling Strategiske analyser og fellessystemer.
