Ved to klinikker i Oslo og Bergen har en liten gruppe mennesker fått prøve ut en ny behandling for opioidavhengighet. To ganger om dagen får de heroin som medisin, under tett oppfølging fra helsepersonell.
– Heroinassistert behandling betyr at pasientene får medisinsk heroin innenfor en strukturert, tverrfaglig ramme, forteller Desiree Eide, forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo.
Behandlingen, forkortet kalt HAB, er for noen av de mest alvorlig heroinavhengige, der ordinær rusbehandling ikke har gitt god nok effekt.
Den vanligste behandlingen for opiatavhengighet er LAR, som står for legemiddelassistert rehabilitering.
I den behandlingen får pasientene legemidler som metadon eller buprenorfin i stedet for heroin.
– HAB er et tilbud til en liten, svært belastet og sårbar gruppe der vanlig LAR ikke har gitt tilstrekkelig effekt. Dette er ikke førstevalget, forteller Eide.
– Heroinassistert behandling er et tilbud til en liten, svært belastet og sårbar gruppe, forklarer forsker Desiree Eide.(Foto: Privat)
Mer enn en medisin
Det var Helsedirektoratet som satte i gang et nasjonalt prøveprosjekt med HAB. Etter fire år er ordningen nå evaluert.
Evalueringen viser at det ikke bare er selve heroinmedisinen som har betydning, men hele rammen rundt behandlingstilbudet.
I tillegg til medikamentell behandling får pasientene medisinsk oppfølging og hjelp med psykiske plager, rusbruk og sosiale utfordringer som bolig, økonomi og sosialt nettverk.
Målet er å bedre helsen til pasientene og skape mer stabilitet i hverdagen, og også redusere antall dødsfall fra overdoser.
– Både pasienter og ansatte beskriver behandlingen som «mer enn en medisin». De peker på at den tette, intensive oppfølgingen er en viktig del av det som virker, sier Eide.
Målbare positive effekter av heroinassistert behandling
Flere pasienter beskriver behandlingen som livreddende. De forteller at HAB har betydd veldig mye for dem og endret livet deres i positiv retning.
– Vi har ikke kunnet måle dødelighet direkte i dette prosjektet. Det har vært for få pasienter til å gjøre gode nok beregninger på dette, forteller Thomas Clausen, professor ved SERAF.
Han understreker likevel at pasienter som kommer inn i og stabiliseres i rusbehandling, har lavere risiko for å dø av overdoser, blant annet fordi de bruker mindre rusmidler.
– Mange opplever at dette har betydd svært mye og endret deres liv til det positive. Det er gode tilbakemeldinger til dem som tilbyr behandlingen. Vi ser også at mange får målbare positive effekter av behandlingen, sier Clausen.
– Mange opplever at dette har betydd svært mye og endret deres liv til det positive, sier professor Thomas Clausen.(Foto: Kristin Ellefsen)
HAB har gitt en gradvis forbedring av helse og livskvalitet
Annonse
For personer som starter i HAB, har store og sammensatte problemer. De har en alvorlig, langvarig ruslidelse og har ofte både fysiske og psykiske helseplager. Mange er sosialt marginaliserte, har en ustabil bosituasjon og har stått utenfor arbeidslivet i lang tid.
– En av de viktigste tingene vi ser, er at behandlingen fører til en moderat, men gradvis forbedring av helse og livskvalitet for de fleste, forteller Clausen.
Samtidig er bildet nyansert:
– Noen forteller at livet er snudd opp ned, de er kommet i jobb, og de opplever hverdagen som totalt forandret. Andre har mer forsiktige, men likevel tydelige forbedringer etter å ha vært i HAB.
Evalueringen viser også at pasientene bruker mindre illegal heroin når de er i behandlingen, og at de rapporterer mindre kriminalitet over tid.
Ikke en livslang løsning, men en overgang videre
HAB er ikke nødvendigvis en varig behandling for alle. For mange fungerer tilbudet som en overgang til mer ordinær behandling.
Hele 88 prosent av pasientene som ble skrevet ut som planlagt, gikk videre til tradisjonell LAR-behandling.
– Dette tyder på at HAB både stabiliserer pasientene og kan fungere som en bro inn i mindre intensiv behandling, sier Clausen.
HAB treffer målgruppen, men er kostbart
Modellen med HAB krever imidlertid mye ressurser. Klinikkene har høy bemanning for å kunne gi tett oppfølging underveis og håndtere pasientene trygt.
Ikke-dødelige overdoser var relativt vanlig i prosjektperioden. Selv om dette er alvorlige hendelser, viser det at tilbudet når noen av de aller mest sårbare pasientene.
Annonse
Det tyder også på at overdoser fanges opp og håndteres i et kontrollert behandlingsmiljø, i stedet for å skje på gaten, hvor utfallet ofte kan være mer dramatisk eller i verste fall dødelig.
Behandlingen er også kostbar, med høy kostnad per pasient.
– Basert på evalueringen anbefaler vi ikke å utvide tilbudet i Norge. Vi vurderer det som for kostbart. Vi mener likevel at det er et relevant tilbud som bør videreføres i de to byene der det allerede er etablert, og hvor det trolig også er flest pasienter med behov for denne typen behandling, sier Clausen.
Hva skjer videre med HAB?
Prosjektet var kontroversielt da det ble startet. Helsedirektoratet ba derfor SERAF om å evaluere prosjektet grundig, med flere metoder. De skulle også gi tydelige anbefalinger for veien videre.
Forskerne har fulgt tilbudet nøye fra oppstart og frem til nå.
– Det er viktig å evaluere nye behandlingstiltak skikkelig, slik at vi kan lære hva som virker og hva som ikke har effekt. Da kan man justere kursen underveis hvis det trengs, sier Clausen.
For forskerne handler diskusjonen nå ikke om hvorvidt behandlingen virker, men om hvor omfattende den bør være i Norge.
– Vi vet at HAB fungerer, men hvordan dette skal tas videre, er et politisk spørsmål, sier Eide.
– Evalueringen viser at HAB kan være et godt og intensivt alternativ for en liten gruppe. Men fremtiden til tilbudet avhenger av hvordan det organiseres, hvordan det integreres med andre tjenester og hvordan det veies opp mot de bredere behovene innen rusbehandling, sier hun.
Evalueringen ble bestilt av Helsedirektoratet og gjennomført av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) i samarbeid med Seksjon for klinisk rus- og avhengighetsforskning (RusForsk, Oslo universitetssykehus), Rus- og avhengighetsklinikken (RAK), Haukeland universitetssjukehus, Center for Rusmiddelforskning (CRF, Aarhus Universitet) og brukerorganisasjonen ProLAR Nett.
