Brisinga endecacnemos har kommet inn i fjorden fra det store Norskehavet – der den lever på 3000 til 4000 meters dyp.
Og dette er ikke hvilken som helst sjøstjerne.
En sensasjon i 1853
Det var eventyrsamleren og amatørzoologen Peter Chr. Asbjørnsen som i 1853 første gang dro opp en nesten 70 centimeter stor Brisinga med 11 armer fra dypet av Hardangerfjorden.
Asbjørnsens oppdagelse var en sensasjon.
Få hadde fram til 1853 trodd at det kunne leve noe som helst på mange hundre meters dyp i havet.
Asbjørnsen ga sjøstjerna navn etter den norrøne guden Frøya sitt brystsmykke, Brísingamen. Et smykke som guden Loke kastet i havet.
Øyet – eller mer korrekt øyeflekken – sitter ytterst på hver arm.
Dette øyet består av mange små lysfølsomme enheter (ommatidier). De fungere litt på samme måte som øyne hos insekter, men mye enklere.
For et dyr som ikke har noe hode, så er det en super løsning å plassere øynene ytterst på hver arm.
I en studie publisert i 2014 viste forskerne Anders Garm og Dan-Eric Nilsson at sjøstjerner kan ha langt bedre syn enn man tidligere hadde trodd.
Hva er poenget med lys når du er blind?
Forskere tror at alle sjøstjerner en gang i tiden hadde øyne ytterst på hver arm.
Men da Anders Garm, Henrik Glenner og kolleger undersøkte 21 dyphavsarter av sjøstjerner, fant de øyne hos under halvparten av dem. Dypt nede i havet kan disse sjøstjernene ha mistet evnen til å se.
Annonse
En av artene som manglet øyne fullstendig, var nettopp Brisinga endecacnemos fra Sognefjorden.
Hva i all verden er da poenget med å lyse opp nede i mørket?
– Det kan virke paradoksalt at et dyr produserer lys uten selv å kunne se det, sier Anders Garm. Han er professor i marin sansebiologi ved Københavns Universitet.
– Nettopp derfor er denne sjøstjerna fra Sognefjorden så fascinerende, legger Henrik Glenner til. Han er professor i marinbiologi ved Universitetet i Bergen.
I denne videoen kan du bli med forskerne Henrik Glenner og Anders Garm under jakten på Brisinga i Sognefjorden.
Opplagt teori ble ikke bekreftet
Brisinga har altså utviklet evnen til det som kalles bioluminesens.
Den samme evnen har svært mange fisker, maneter og andre dyr i dyphavet.
En nokså opplagt hypotese for Garm og Glenner, var at dyphavssjøstjernen ble selvlysende sånn at den kunne tiltrekke seg små spiselige byttedyr.
– Vi har flere ganger vært nede på bunnen av Sognefjorden med en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV).
– Men vi fikk aldri bekreftet at denne hypotesen stemte.
Brisinga ligger ikke der nede i dypet av Sognefjorden og lyser konstant. Den lyser bare opp noen ganger.(Foto: MAREANO / Havforskningsinstituttet/CC BY-SA)
Forskerne vet ikke
Annonse
Fordi sjøstjerna på bunnen av Sognefjorden selv mangler øyne, antar forskerne at lyset må ha en funksjon som er rettet mot andre organismer i miljøet.
Hva denne funksjonen er, vet altså ikke forskerne. Men de vil svært gjerne finne ut av det.
Det Garm, Glenner og kollegene samtidig ser, er at Brisinga sitt lys passer inn i et mønster som biologer stadig oftere oppdager nede i dyphavet:
Selv i totalt mørke, så investerer mange dyr betydelige ressurser i både å produsere og reagere på lys.
Hvorfor de gjør det, har havforskere ofte bare noen hypoteser om.
Egg som ber om å bli spist
Henrik Glenner forteller forskning.no om nok en merkelig ting med Brisinga-sjøstjerna i Sognefjorden.
Dette er enda et mysterium forskerne foreløpig ikke har noe svar på.
– Den slipper ut egg som også er selvlysende!
Henrik Glenner er professor i marinbiologi ved Universitetet i Bergen.(Foto: UiB)
– Da vi holdt eggene i et akvarium i totalt mørke, så vi hvordan de lyste opp, forteller Henrik Glenner.
Disse eggene beveger seg sakte oppover i vannmassene i fjorden. Men hvorfor lyser eggene konstant på turen oppover?
– De roper jo nærmest: Kom og spis meg!
Annonse
Nå spekulerer forskerne på om svaret kan ligge i en liten fisk som finnes i store mengder i Sognefjorden, kalt lysprikkfisk.
En hypotese Garm og Glenner har utviklet om dette, handler om at sjøstjerna nede på bunnen av Sognefjorden rett og slett ønsker at lysprikkfisken skal spise eggene dens.
Samme strategi som blåbærne bruker
På landjorda finnes det mange eksempler på planter som ønsker at det skal komme et dyr forbi, som spiser frøene deres.
Blåbær, epler og bringebær er alle planter som roper: Kom og spis meg!
Kanskje har sjøstjerna i Sognefjorden rett og slett utviklet den samme geniale strategien?
Sånn kan den få fisken til å frakte eggene sine rundt. Og kanskje bæsje dem ut igjen et helt annet sted.
Dette er foreløpig også bare en hypotese.
Forskerne vet ikke om lysprikkfisken faktisk spiser eggene til Brisinga.
– Problemet vårt er at det så langt har vist seg helt umulig å holde lysprikkfisk levende lenge nok inne i akvariene våre, til at vi kan få svar på dette.
Vil finne ut av mysteriene
Henrik Glenner, Anders Garm og kollegene deres står altså fortsatt overfor flere mysterier rundt Brisinga-sjøstjerna dypt nede i Sognefjorden.
Anders Garm og Dan-Eric Nilsson «Visual navigation in starfish: first evidence for the use of vision and eyes in starfish» (sammendrag), Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 2014
Dag O. Hessen: «En eventyrlig sjøstjerne», bloggartikkel hos Marinbiologene, 2020.
