– Ja, veldig mange av våre pasienter forteller om dette, sier Jøran Hjelmesæth til forskning.no.
Eksperten på fedme og slankemedisiner ved Sykehuset i Vestfold kjenner nå godt til det både folk flest og forskere har begynt å kalle «matstøy».
Hva skal jeg spise? Hva bør jeg ikke spise?
Når skal jeg spise neste gang? Hvor vanskelig er det for meg å la være å spise?
Og bør jeg skamme meg over fedmen min?
Matstøy er de stadige tankene om mat som veldig mange mennesker opplever å ha i hodet gjennom mye av dagen.
– Pasientene fortalte oss om dette
Forskere har samlet mye kunnskap om fedme, slankemedisiner og hvordan de virker. Men de kan de ha oversett noe.
– Denne matstøyen er det pasientene som har fortalt oss om, bekrefter Hjelmesæth.
– Så vidt jeg vet er det foreløpig forsket lite på dette. Men dette vil nok bli undersøkt nærmere i tiden som kommer.
Plutselig ble det stille
Mange mennesker har opplevd at matstøyen forsvant med nye slankemedisiner som Wegovy eller Mounjaro.
Plutselig ble det stille i hodet.
Mennesker som har slitt med overvekt nesten hele livet, forteller at de trodde disse tankene var noe helt normalt.
De trodde dette var noe andre mennesker klarte å mestre. Men ikke dem selv.
Mange mennesker som strever med vekten, forteller om en uopphørlig strøm av tanker om mat.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
Hvor kommer matstøyen fra?
Mange nye brukere av det som på fagspråket kalles GLP1-legemidler, beskriver denne plutselige stillheten i hodet som den største forandringen. Ikke vektnedgangen.
Den konstante indre samtalen de har om mat, blir borte.
Annonse
Som Hjelmesæth bekrefter, har ikke fenomenet matstøy stått på dagsordenen hos fedmeforskerne.
Ikke før pasientene nå kommer og forteller om dette.
Forskerne har vært opptatt av andre ting som diabetes, blodtrykk, blodsukker og hjerte- og karsykdommer.
Nå har flere forskere blitt interessert i matstøy.
For klarer de å finne ut hvor denne indre «summingen» om mat oppe i hodet på folk kommer fra, så kan de kanskje få en bedre forståelse av hva fedme egentlig er.
Kroppen forsvarer vekten sin
En mulig forklaring på matstøy er at kroppen din har en slags biologisk målvekt.
Fedmeforskere har lenge ment at kroppen forsvarer et visst vektnivå.
Om du slanker deg, så forsøker kroppen å få deg tilbake til den samme vekten. Den skrur opp sulten din.
Det skjer både om du slanker deg uten slankemedisiner eller om du slutter å ta slankemedisiner.
Noen sammenligner dette med en slags termostat.
Kroppens biologiske forsvar av vekten er trolig en viktig årsak til at mange går opp igjen etter slanking.(illustrasjonsfoto: Colourbox)
Forskerne vet fortsatt ikke nøyaktig hva det er som skjer.
Annonse
Men erfaringen veldig mange mennesker nå forteller om – matstøyen i hodet som blir borte når de får slankemedisiner – kan forhåpentligvis gi oss en helt ny innsikt om hvordan fedme oppstår og hva fedme er for noe.
Hvordan skrur GLP1 av matstøy?
Det vet vi ikke. Men her er tre hypoteser:
GLP1 påvirker hjernens belønningssenter. Mat blir mindre viktig.
Hjernen får vedvarende beskjed om at kroppen er mett. Du behøver ikke å tenke på mat.
Hjernen glemmer at den har en biologisk målvekt.
Kilde: Van Bloemendaal 2014 og Hayashi 2023
Også normalvektige kan overspise
Når personer slutter med slankemedisiner, opplever mange at matstøyen kommer tilbake.
Og kiloene.
Kroppen forlanger å få tilbake vekten sin.
Biologisk målvekt finnes ikke bare hos personer med fedme. Alle kan oppleve dette, om kroppsvekten går under et visst nivå.
Det påviste tre forskere i USA allerede for flere tiår siden. De studerte både personer med fedme og normalvektige personer. Begge grupper deltok i et eksperiment hvor de gikk ned 10 prosent i vekt.
Både de med fedme og de normalvektige kunne fortelle forskerne om hvordan de fantaserte om mat og satte i gang med å overspise når de ikke lenger måtte følge dietten de hadde vært på.
Som mange andre opplevde hun at matstøyen helt forsvant. Så fikk hun ikke lenger den kostbare slankemedisinen betalt av myndighetene og måtte slutte.
Annonse
– Matstøyen kom tilbake med full kraft, forteller hun.
Lena la på seg rundt 18 kilo igjen. Hun forteller at hun spiste spaghetti og sjokolademuffins nærmest kontinuerlig.
Da den tidligere vekten var kommet tilbake på plass, ble stemmene i hodet mye svakere.
Normalvektige bør huske på matstøyen
Både pasienter og leger ser nå at slankemedisin bare er en vidundermedisin så lenge du bruker den.
Når behandlingen avsluttes, forlanger kroppen å få tilbake kiloene.
Daniel Drucker ved University of Toronto var en av forskerne bak utviklingen av de nye GLP1-legemidlene. Men fortsatt er han og kollegene usikre på hvordan disse legemidlene egentlig påvirker kroppens biologiske vektregulering.
– Det er million- eller milliarddollarspørsmålet, sier han til The New York Times.
Kan forskerne forstå mekanismen bak biologisk målvekt og matstøy, kan de kanskje bli i stand til å utvikle nye metoder for å senke begge to.
I beste fall kan folk som sliter med kiloene, bli kvitt begge deler.
Daniel Drucker mener at den nye kunnskapen om matstøy, likevel kan brukes til noe allerede nå.
– Folk som aldri har slitt med vekten, kan være svært dømmende, sier han.
– De har aldri opplevd at hjernen deres driver dem til en bestemt atferd.
Annonse
Med denne nye kunnskapen om matstøyen, som en stor gruppe i samfunnet har å slite med, bør kanskje flere uten fedme tenke seg om.
Jøran Hjelmesæth gjør oppmerksom på at Forskningssenteret ved Sykehuset Vestfold i Tønsberg har fått kompensasjon for hans arbeid som foredragsholder, møteleder og deltager i rådgivningspanel for selskapene Eli Lilly, Novo Nordisk, Vivus og AstraZeneza. Hjelmesæth har mottatt personlig honorar fra Novo Nordisk og Navamedic for tilsvarende arbeid til og med 2023.
Kilder og referanser:
The New York Times: «The Day the Food Noise Died», 27. april 2026
RL Leibel m.fl: «Changes in Energy Expenditure Resulting from Altered Body Weight» (sammendrag), New England Journal of Medicine, 1995.
