Dyreriket er fullt av hanner som overlater alt arbeidet med ungene til hunnene. Hanner som parrer seg på noen sekunder og stikker av så fort de har levert sæden sin.
Det finnes likevel unntak. Noen hanner gjør en helt spesiell innsats for partner og avkom.
Sjøhest-hanner blir gravide
Mads Frost Bertelsen, zoologisk direktør i København Zoo, begynner sin hyllest til naturens fedre under havoverflaten, der sjøhestene henger fast i planter og koraller. De ser ut som rare fabeldyr, men er faktisk fisk som holder seg fast med halene fordi de er dårlige til å svømme.
At en fisk sliter med å svømme, kan kanskje høres rart ut. Men det aller mest uvanlige ved sjøhester er at hannene ruger ut eggene og at de gjør det på en helt spesiell måte.
Hos sjøhester har hannen eggene i en rugepose. Når tida er inne, presser han ut ungene.(Foto: Sakis Lazarides/Shutterstock/NTB)
– Hannen har en pung foran som minner litt om den kenguruen har. Hunnen legger eggene sine oppi den, forteller Mads Frost Bertelsen.
Sjøhest-hannen befrukter eggene når hunnen har ført dem ned i rugeposen hans gjennom et rør på kroppen, en såkalt eggleggingskanal. Etter to til fire uker presser han levende unger ut i vannet. Noen sjøhestarter «føder» flere hundre unger om gangen.
Sjøhingstene er likevel ikke eksemplariske fedre. Hannene forlater ungene øyeblikkelig etter «fødselen». De nyfødte sjøhestene er overlatt til seg selv, og de fleste blir spist av rovdyr.
Hannløver dreper for å føre genene sine videre
Hos pattedyrene er det, så vidt man vet, ingen hanner som føder eller bærer unger i pung på magen. Til gjengjeld beskytter noen hannpattedyr avkommet sitt mot fiender. De blir hos partneren sin etter at hun har født og passer på ungene.
Det gjelder moskusokser, sebraer, gorillaer og andre store dyr som lever i familieflokker ledet av en dominerende hann. Lederhannen beskytter, enten ved å angripe fiender eller ved å varsle flokken når det er fare på ferde, forteller Bertelsen.
Løveflokker ledes av en stor hann.(Foto: Stu Porter/Shutterstock/NTB)
Løver lever også i flokker ledet av en stor hann som vokter flokkens territorium og jager bort hyener. En ny hannløve kan være så dominerende at han dreper andre løvers unger for å føre sine egne gener videre.
– Hvis en hannløve overtar en annens flokk, biter han noen ganger ungene til døde. En hunnløve uten unger kommer raskere i brunst, slik at han kan pare seg med henne, forteller Bertelsen og legger til:
– Hannløven er kanskje ikke en spesielt god stefar, men han er veldig effektiv til å sikre at han selv blir far.
Keiserpingvinungen blir ruget ut av faren sin.(Foto: Robert Harding Video/Shutterstock/NTB)
Pingvinfedre ruger ut egg på føttene i Antarktis
I den antarktiske vinterens ekstreme kulde sulter et mer underdanig hanndyr i to måneder mens han balanserer med ungen sin i et egg på føttene.
Keiserpingvin-hannen holder egget varmt under en hudfold, slik at det blir ruget ut i temperaturer som kan synke under minus 60 grader. Han er alene og får ingenting å spise før ungen kommer til verden.
– Hunnpingvinen som har lagt egget, restituerer seg og finner mat mens hannen ruger. Når egget er klekket, kommer hun tilbake og hjelper til med å mate ungen, forteller Bertelsen.
Annonse
Keiserpingvinens farsinnsats er enestående, men det finnes også andre hannfugler som hjelper til med rugingen.
– Kjønnene bytter på å gjøre det hos flere fuglearter, for eksempel duer og svaner. Hos strutser ruger hannene også alene, sier Bertelsen.
Strutsefaren får til og med hele foreldreansvaret, for strutsemor forlater reiret når hun har lagt egg, og i motsetning til pingvinmoren kommer hun ikke tilbake.
Andre fuglefedre ruger ikke, men hjelper til med å fostre opp ungene. Bertelsen nevner sangfugler og papegøyer.
Mange fuglehanner utmerker seg ved å være gode til å flørte. En lang rekke av de bevingede skjørtejegerne har utviklet avanserte teknikker. Noen sjarmerer seg til paring med flotte fjærdrakter eller lange stjerter. Andre danser eller synger. Mads Frost Bertelsen trekker fram tropiske fuglearter som forfører hunnene med arkitektur og bygging.
– Hann-veverfugler bygger flere forskjellige reir, og så velger hunnen den beste, forteller han.
– Hannene hos mange arter av løvhyttefugler (også kalt gartnere, red.anm.) bygger rikt utsmykkede plasser, alleer og kjempehytter. Han finner sneglehus og forskjellige andre ting som han dekorerer med. Det fungerer som en slags scene der hannen danser og viser seg fram.
Silkeaper blir passet av far
Bertelsen trekker til slutt fram et spesielt hanndyr blant primatene, som er den gruppen pattedyr vi mennesker tilhører. Men det er ikke de moderne menneskefedrene som får zoologens anerkjennelse.
Han peker i stedet på silkeapene, en gruppe små aper som lever i trærne i Sør-Amerika. Silkeape-hannene tar minst like mye ansvar for ungene sine som våre egne fedre, forteller Bertelsen.
Kort tid etter fødselen overtar han hoveddelen av stellet:
Annonse
Silkeape-faren bærer ungene på ryggen.
Han holder dem varme og gir beskyttelse.
Han leverer dem til hunnen når de skal die.
Det er silkeape-hannen som har ansvaret for å slepe rundt på ungene og beskytte dem.(Foto: Bazuki Muhammad/Reuters/NTB)
Forskere mener at hannen tar seg av ungene fordi hunnen ofte føder tvillinger, som er for tunge å bære rundt på når hun samtidig må bruke energi på å produsere melk.
Lars Vilhelmsen fra Statens Naturhistoriske Museum i København kan ikke komme på noen insektfedre som passer ungene sine. Han vet derimot om noen få som gjør en spesiell innsats for at hunnen skal få så mange unger som mulig.
– Noen hanninsekter har med gaver til hunnene når de parer seg. Det er som regel noe proteinholdig som hunnen spiser for å lage flere egg, forteller han.
Gresshopper, blant annet løvgresshopper, er en av insektgruppene som tar med seg næringsrike paringsgaver.
– Under paringen overfør hann-gresshoppen et proteinholdig sekret som hunnen spiser etterpå. Sekretet kalles spermatophylax og er et viktig kosttilskudd, sier Vilhelmsen.
– Hannen kan miste opptil en tredel av vekten sin når han overleverer spermatophylaxen sin, så det går en stund før han har krefter til å pare seg igjen.
Hunnen av løvgresshoppe får et kosttilskudd fra hannen. Hun kan skilles fra hannen på sin lange leggebrodd som hun bruker til å legge eggene sine med. Så nei, hun stikker ikke.(Foto: F. Demonsant/Shutterstock/NTB)
Skorpionfluer har en annen type proteinholdig gave med til hunnen.
– Hannfluen bringer med seg et lite insekt eller noe annet han har fanget. Hunnen spiser det mens de parer seg. Jo mer protein hun får, desto flere egg, sier Vilhelmsen.
