Bare slik blir vi kvitt rottene, ifølge forsker

– De tradisjonelle metodene er ikke så heldige for miljøet, helsen og dyrevelferden, sier forsker Heidi Sjursen Konestabo.

Sammen med kollegaene på Avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet har hun nå gitt ut en rapport om tiltak mot rotter og mus.

– Her oppsummerer vi forskningen og viser fram det som virkelig nytter, sier hun.

Både forskerne og skadedyrfirmaene trodde lenge at rottegift var den beste metoden. Nå er det klart at det ikke løser problemet på sikt.

Naboen får rottene

– Hvis du klarer å drepe rottene i din enebolig eller ditt borettslag, så flyttes problemet over til naboene dine. Dessuten vil de ganske raskt komme tilbake til deg. Så lenge rotter har tilgang på mat og skjulesteder, kommer det flere av dem, sier Konestabo.

Dessuten kan du ikke være sikker på at det bare er rotter som får i seg giften du legger ut. Andre dyr blir også forgiftet – direkte eller indirekte.  

Alle rødrevene som ble undersøkt i en studie ved Veterinærinstituttet, hadde gift i kroppen. Også ulv, gaupe, jerv, villmink og fjellrev fra hele landet ble sjekket. 67 prosent av dem hadde spor av gift i leveren.

Rødrev holder seg tett på byer og tettsteder. De spiser alt, også giftåte om de kommer over det. Andre rovdyr får i seg giften ved å spise rotter og mus som er forgiftet.

Katter og hunder får i seg gift

– Det samme gjør katter, sier Konestabo.

De siste 15 årene har Giftinformasjonen ved FHI fått 172 henvendelser i året om rottegift i dyr. Flertallet er hunder som har spist giftåte.

Konestabo viser også til en studie som påviste rottegift hos fisk og ulike partikler som flyter i vann.

– Da blir veien til mennesket kort, sier hun.

Mindre lidelse med feller

Feller er like effektive som gift, kanskje til og med bedre.

Slagfeller og elektriske feller gir rask død, og dermed mindre lidelse for rottene. Med gift bruker de opptil syv dager på å dø av indre blødninger.

Dessuten er ikke fellene et problem for andre dyr.

– Ulempen med feller er at du må sjekke dem ofte, tømme dem for døde dyr og legge ut nytt åte. Ved bruk av gift dør rottene et annet sted, utenfor synsvidde, sier Konestabo.

Det er utviklet automatiske feller og flerslagsfeller som kan stå i lengre perioder før tømming. 

Rotter lærer fort

Rotter er smarte dyr.

De husker godt, lærer fort, er nysgjerrige og sosiale. Men de er neofobe, det vil si at de er skeptiske til ny mat, nye gjenstander og omgivelser.

– Derfor er rotter mer skeptiske til feller enn det mus er, sier Konestabo.

Brunrotta lever nær mennesker overalt i Norge. De bor over jorda i hus, lagre og parker, og under jorda i kloakken, t-banen og fjernvarmeanlegg.

– Det har store økonomiske konsekvenser når rottene kommer inn i matlagre eller gnager i stykker ledninger og bygningsmaterialer, sier Konestabo.

Kan gi diaré

Rotter lever i familier som slår seg ned i et område og forsvarer det mot andre rottefamilier. Har de nok mat og skjulesteder, får de barn flere ganger i året.

Det fører til forurensning med avføring, urin og hår. Rotter kan skape vond lukt, redusere luftkvaliteten og være en helserisiko.

I Norge er det største problemet at de bærer med seg diarefremkallende bakterier, ifølge FHI. I tillegg kan de framkalle alvorlige allergiske reaksjoner.

Rottene er mest aktive på kvelden og natta, men blir de mange og sultne nok, ser vi dem på dagtid.

Det skjedde med Camilla Briså og datteren Selma da de spiste is ved et piknikbord på Nesset innerst i Bunnefjorden. Plutselig dukket tre rotter opp. De skvatt, men rakk å filme en av dem. 

Hverken feller eller gift fjerner problemet godt nok. Derfor er forebygging svaret.

Kryper inn i søppelkasser

– Det viktigste forebyggende grepet er å fjerne mat og skjulesteder. Da fjerner man livsgrunnlaget for rottene, slik at de ikke formerer seg og blir mange. I tillegg vil sult gjøre at rottene tar flere sjanser og går oftere i fellene, sier Konestabo.

Tette søppelkasser gjør at rottene ikke får tilgang på matavfall. Mange kommuner har tatt i bruk rottesikre søppelkasser, men langt fra alle.

I Oslo er store plastkonteinere på hjul vanlig. De blir ofte matfat.  

– De har propp i bunnen som brukes til drenering når konteinerne spyles rene. Den proppen har en tendens til å forsvinne, sier Konestabo.

Dermed har rottene et hull å krype inn i for å komme seg til matavfallet.  

Rottene kommer inn i bygningene gjennom sprekker og hull.

– For å hindre dem tilgang til bygninger må vi tette hull og sikre rør, fjerne ting som høyt gress, vedstabler, paller og andre ting som står inntil husveggene, sier Konestabo.

Samarbeid virker

– Vi vet at forebygging virker mot rotter, men problemet er å få til langsiktig planlegging og at alle involverte parter gjør sin jobb med matavfall og skjulesteder, mener hun.

Kommunen, renovasjonsetaten, borettslagsstyret og den enkelte beboer må alle gjøre sitt samtidig.

– Vi ser ofte at ulike skadedyrsfirma setter i gang tiltak i samme område, uten at de vet om hverandre. Å få til samarbeid i et stort nok område over lang nok tid er det som hjelper, men det er utfordrende for en kommune å se så langt fram i budsjettene sine, sier Konestabo.

Hun mener at målet er ikke å bli kvitt rottene helt.

– Jeg tror ikke det er mulig å få til rottefrie byer. Vi må akseptere at de er der, men sørge for at det ikke er så mange av dem, at maten vår ikke blir forurenset og at de ikke får spre sykdom, sier hun.

Folk er redde

Mange er redde rotter og den psykiske belastningen med å ha dem i hus, kan være stor. Det må tas på alvor, mener Konestabo.

Bor du i leilighet oppover i etasjene, er det liten grunn til å frykte at du får hjemmebesøk av rotter, til tross for at de er gode klatrere. Bor du i hus, kan du klare å holde ditt hus rottefritt, selv om du skyver problemet over på naboen.

Selv om forebygging på overordnet nivå er mest effektiv, kan hver enkelt av oss også gjøre vårt.

– Det viktigste tiltaket er å sørge for at søppelkassa di er tett og at du ikke kaster mat og søppel på gaten, sier Konestabo.

Har du kompost, bør den være tett. Legger du mat på bakken til fuglene, kan det bli rottemat.  

Selv er Konestabo ikke redd rotter.

– Jeg er zoolog og ser dyr overalt, men jeg bodde i Oslo i 15 år før jeg så en vill rotte, sier hun.

Referanse:

Rapport: Gnagere som urbane skadedyr i Norge: forebygging, bekjempelse og forvaltning. Folkehelseinstituttet, september 2026.

LES OGSÅ

Dyr får svært forskjellig slutt på livet

Slik kunne forskere lese hva musene tenkte

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på