Følelser vises i ansiktsuttrykkene hos mennesker og dyr. Hva med tanker?
Det kan være at noe tanker og hjerneaktivitet «lekker ut» og ubevisst uttrykkes i ansiktet og i kroppsspråk, ifølge en ny studie.
Forskere i Portugal har undersøkt dette hos mus. De har registrert hjerneaktivitet og filmet ansiktet hos mus mens de løste en oppgave der de fikk belønning.
I oppgaven var det ulike strategier musene kunne bruke for å få tak i sukkervann.
Forskerne så at de ulike strategiene var representert i hjerneaktiviteten og kunne også ses på ansiktet til musene. Fjeset fortalte noe om hva som foregikk i hodet.
– Til vår overraskelse fant vi ut at vi kunne få like mye informasjon om hva musene «tenkte» fra fjeset som vi kunne fra å registrere aktiviteten til dusinvis av nerveceller, sa Zachary Mainen, som var med på studien, i en pressemelding.
I studien gikk musene på en mini-tredemølle og så en virtuell verden hvor det var steder med en kran som ga dråper med sukkervann.
Stedene ga enten sukkervann eller ikke, og de gikk tomme etter et sannsynlighetsbasert mønster. Musene måtte velge når de skulle forlate plassen og prøve å sleike på neste.
Musene kunne for eksempel få en idé om mønsteret og raskt bevege seg videre når det var tomt eller bli lenge på samme plass hvis de hadde fått mye sukkervann der.
– Vi forventet at nervecellene i musenes hjerner bare ville gjenspeile den strategien de brukte, men faktisk var alle strategiene til stede samtidig – uavhengig av hvilken musen brukte i øyeblikket.
Det samme gjaldt for ansiktet. Alle strategiene kunne spores i fjeset til musene.
– Reiser spørsmål
Videre var det likhet mellom ansiktsuttrykkene på tvers av mus.
– Liknende ansiktsmønstre representerte de samme strategiene hos ulike mus. Dette tyder på at gjenspeilingen av bestemte tankemønstre i ansiktsbevegelser kan være stereotyp, omtrent som følelser, sier Davide Reato, som også var med på studien.
Studien tyder på at det kan bli mulig å studere ansiktsbevegelser for å si noe om indre tankeprosesser.
– Selv om dette er spennende fra et vitenskapelig perspektiv, reiser det også spørsmål om behovet for å beskytte privatlivet vårt, sier Alfonso Renart.
– Hvis du filmer ansiktet til en mus, og du etter hvert kan lese hva musen ser ut til å tenke, hva sier det om hva kameraer kan trenes opp til å gjøre med videoer av ansiktene våre?
Jonathan Robert Whitlock er professor ved Kavliinstitutt for nevrovitenskap ved NTNU. Ved laben hans gjør også de noe forskning på kobling mellom hjerneaktivitet hos rotter og ansiktsbevegelser.
– Alle dyr har indre tilstander, slik som at når vi er tørste, så ser vi etter vann. Det er sant enten det gjelder mus, fugler, aper eller bier.
De har en indre tilstand de føler, men som ikke nødvendigvis blir uttrykt med kroppsspråk.
– Det er det de ser på i den nye studien. De prøver å bygge assosiasjoner mellom dynamikk i ansiktet med indre tilstander hos dyret mens det gjør oppgaven. Er det tålmodig, er det impulsivt? De har tre kategorier av tilstander dyret kan være i.
– Det er en god idé, sier Whitlock.
Ikke så bekymret
I studien var musenes hode festet slik at det ble lett å filme ansiktet.
Selv er Whitlock interessert i å gjøre noe av det samme med gnagere som beveger seg fritt, her tror han det er mye å hente. Det er mye bevegelse å se på nesen og værhårene hos mus og rotter.
Whitlock sier at det sikkert gjøres forsøk på å tyde folks intensjoner fra videoovervåkning.
– Men jeg er ikke så bekymret for at et kamera skal se på ansiktet mitt, og at noen skal komme harde påstander om hva slags hjerneaktivitet jeg har. Det er kanskje å dra det litt langt.
Annonse
Kan det være at forskning på ansiktsbevegelser hos dyr kan gjøre at vi i fremtiden kan filme kjæledyr eller husdyr og få vite mer om hva som foregår på innsiden?
– Jeg tror det er mer sannsynlig, sier Whitlock.
Han viser for eksempel til en studie han fagfellevurderte, som handlet om å spore husdyr i et fjøs via videoovervåkning.
Denne teknologien gikk ikke ut på å se på ansiktsuttrykk, men å registrere hvordan dyrene grupperte seg, om de spiste, var ute, var vennlige eller aggressive.
– Når teknologien er tilgjengelig, er det en enkel måte å tilføre verdifull informasjon til gården.
Referanse:
Fanny Cazettes, m. fl.: «Facial expressions in mice reveal latent cognitive variables and their neural correlates», Nature Neuroscience, 30. september 2025. Sammendrag.
