Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.
Derfor er isbjørnen tykkere enn forskerne trodde, tross mindre havis
Til tross for at det blir stadig mindre havis på Svalbard, har isbjørnene der bedre kroppskondisjon i dag enn for 25 år siden. Det viser en fersk studie.
Forskerne har over en periode fra 1995 til 2019 kartlagt hvordan kroppskondisjonen hos isbjørn på Svalbard er om våren.(Foto: Adam Steer / Norsk Polarinstitutt)
Karine Nigar AarskogKarineNigar AarskogKarine Nigar AarskogSeniorrådgiver kommunikasjon, UiT Norges arktiske universitet
Norsk PolarinstituttNorskPolarinstitutt
Publisert
– Dette er et overraskende funn, sier seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt, Jon Aars.
Hadde forskeren for 25 år siden blitt spurt om konsekvensene av at isbjørnen har fått i gjennomsnitt to måneder mindre på isen i løpet av et år, ville forventningen vært magrere dyr og starten på en nedgang i bestanden.
– I stedet ser vi at de er blitt i bedre hold, sier han.
Forskerne har over en periode fra 1995 til 2019 kartlagt hvordan kroppskondisjonen hos isbjørn på Svalbard er om våren.
Kroppskondisjon er et mål på hvor store fettreserver bjørnene har.
På bakgrunn av de innsamlede dataene har forskerne kommet fram til det oppsiktsvekkende resultatet.
Jon Aars er seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt.(Foto: Magnus Anders / Norsk Polarinstitutt)
Isbjørnen finner annen mat
– Den mest sannsynlige forklaringen er at isbjørnene i økende grad har klart å kompensere for kortere tid på havisen ved å utnytte ressurser på land. De tar flere reinsdyr, spiser åtsler av hvalross, og de spiser egg, fugl og steinkobbe, sier Aars.
Alle de tre artene har økt kraftig i antall i denne perioden.
– Dette ser ut til å ha gjort bjørnene i stand til å opprettholde og til og med forbedre kroppskondisjonen, selv om de tilbringer langt mer tid på land enn tidligere, sier Aars.
Aars legger til at utviklingen er ulik den fagfolk har sett flere andre steder i Arktis, hvor isbjørnene blir tynnere i år med lengre isfri sesong.
Det blir stadig mindre tid på havisen for isbjørnen.(Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt)
– Utviklingen betyr også at isbjørner i større grad påvirker økosystemene på land, særlig fuglekolonier, og at de blir en viktigere del av økosystem på land på Svalbard enn før, sier Aars.
Vet ikke hvor den kritiske grensen går
På lengre sikt er det likevel sannsynlig at kroppskondisjonen vil avta, ettersom tapet av havis fortsetter, mener forskeren.
– Isbjørner er avhengige av havis i en minimumsperiode hvert år, men vi vet ennå ikke hvor denne kritiske grensen går. Så langt finnes det ikke tegn til en dramatisk nedgang i overlevelse eller reproduksjon, understreker Aars.
Kroppskondisjon regnes likevel som et tidlig varsel. Endringer her kan være de første tegnene på mer alvorlige konsekvenser i framtiden.
Derfor er overvåkingsdata som analysert her viktig, sier Aars.