Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - NUBUNasjonalt utviklingssenter for barn og unge -NUBU
Publisert
Tidligere
forskning har vist at familiens økonomi og sosiale bakgrunn har stor
innvirkning på barns utvikling.
To nye studier har nå undersøkt dette i Norge – et land med et godt velferdssystem som vanligvis reduserer sosiale forskjeller.
Resultatene er interessante: Selv i Norge finnes det forbindelser mellom foreldrenes økonomi og utdanning, og barnas utvikling.
Unike data
fra norsk langtidsstudie
– Funnene tydeliggjør at vi også i Norge, med så gode forutsetninger, fortsatt må jobbe med å redusere sosiale forskjeller, sier forsker Ane Nærde.(Foto: Moment Studio)
Begge de nye
studiene bygger på data fra Barns sosiale utvikling.
Det er en norsk langtidsstudie
som har fulgt mer enn 1.100 barn fra de var 6 måneder til de gikk i 9.
klasse.
Målet har vært
å undersøke om to veletablerte forklaringsmodeller for sammenhengen mellom
familiers sosioøkonomiske status og barns utvikling også gjelder i Norge:
Familieinvesteringsmodellen
(FIM)
Familiestressmodellen
(FSM)
– Vi ønsket
å teste de to modellene om sammenheng mellom familiebakgrunn og utvikling i en
norsk kontekst, som er kjennetegnet av relativ lav sosial ulikhet og gode
velferdsordninger.
Det sier Ane Nærde, forsker og prosjektleder for
langtidsstudien.
Når
ressursene er knappe, blir det mindre oppfølging
Familieinvesteringsmodellen
handler om hvor mye ressurser foreldrene har til å bruke på barnas læring og
utvikling.
Det dreier seg ikke
bare om økonomi, men også om utdanning, tid, overskudd og tilgjengelige
ressurser.
Slike
investeringer kan være bedre aktiviteter, tilgang til bøker og leker,
fritidsaktiviteter og et trygt hjemmemiljø.
Forskerne
brukte observasjoner av tidlig samhandling mellom foreldre og barn under lek.
De så blant annet på hvordan foreldrene engasjerte seg i leken og hvordan
de snakket med barna i situasjonen, for eksempel om former eller farger.
God stimulering tidlig i livet påvirker utviklingen
– I denne
studien har vi unike observasjonsdata som gjør det mulig å studere foreldre og
barn i situasjoner med samspill,
sier Nærde.
Annonse
– Vi kan ikke dermed slå fast at økonomisk press fører til aggresjon hos barna, forklarer forsker Agathe Backer-Grøndahl.(Foto: Moment Studio)
Forskerne sammenlignet forklaringsmodellen med kodete videoobservasjoner. Det innebærer at videoer er systematisk analysert og merket etter bestemte kriterier.
De fant at foreldre med lavere sosioøkonomisk status ga mindre kognitiv stimulering i slike situasjoner enn andre foreldre.
– Dette kan tyde på at noen av disse barna
har et mindre stimulerende hjemmemiljø. Når vi fulgte barna over tid, så vi
også at barna som hadde mindre stimulering fra foreldre tidlig i livet, gjorde
det svakere på utviklingstester ved fireårsalder, sier Nærde.
Stress hos
foreldre kan påvirke barnas atferd
Den andre
studien tok utgangspunkt i familiestressmodellen. Den beskriver hvordan
økonomisk press kan føre til stress hos foreldrene.
Bekymringer for regninger
og usikkerhet rundt økonomien kan øke risikoen for angst, depresjon og
foreldrerelatert stress.
Stress påvirker
også foreldrestilen. Mindre overskudd kan føre til kortere lunte, mer
irritasjon og en strengere og mindre tålmodig måte å møte barna på.
I studien
undersøkte forskerne blant annet om foreldrene brukte en veldig streng
foreldrestil, preget av kjefting og høy stemmebruk eller fysisk korrigering.
Økonomisk stress kan føre til angst og depresjon hos foreldre
Selv om bare
rundt 11 prosent av foreldrene rapporterte om tidlig økonomisk stress, fant forskerne
sammenheng med foreldrestil over tid.
Fedre som
opplevde økonomisk press i familien da barnet var ett år, rapporterte mer
symptomer på angst og depresjon, og også høyere nivå av foreldrerelatert
stress.
Sistnevnte hang sammen med strengere foreldrestil i småbarnsalderen,
som igjen var knyttet til mer fysisk aggressiv atferd hos barna ved
fireårsalder. Eksempler kan være å slå, bite eller dytte.
Annonse
– Vi kan
ikke dermed slå fast at økonomisk press fører til aggresjon hos barna,
sier forsker Agathe Backer-Grøndahl.
– Men når vi
følger familiene over så lang tid, ser vi systematiske sammenhenger fra
økonomisk press, via foreldrestress, til foreldrepraksis og videre til barnas
atferd.
Hva betyr
dette for barn i Norge i dag?
Funnene gir et
viktig innblikk i hvordan utdanning, økonomi og stress i familien påvirker
barns utviklingsmuligheter – også i et samfunn med gode velferdsordninger, mener forskerne.
Norge har mange
tiltak for familier som skal utjevne forskjeller. Eksempler er betalt foreldrepermisjon,
barnehagedekning, gratis helsestasjon, barnetrygd og rimelige eller gratis
fritidstilbud.
Til tross for
dette viser de nye studiene at det er en sammenheng mellom familiers
sosioøkonomiske status da barna er små og barnas utvikling senere.
– I Norge
har de sosiale forskjellene bare blitt større. Barna vi har fulgt i studien er
født før disse forskjellene økte betydelig. Det gjøre funnene enda mer
relevante i dag, sier
Nærde.
Å styrke foreldrenes psykiske helse kan ha stor betydning
Studiene viser
at dårlig familieøkonomi påvirker mer enn lommeboken. Den kan tære på
foreldrenes psykiske helse, noe som igjen kan føre til en unødvendig streng
foreldrestil.
Familier med
mindre ressurser har også redusert mulighet til å tilby et stimulerende
oppvekstmiljø. På sikt kan det påvirke hvordan barn lærer, trives og utvikler
seg, hevder forskerne.
Derfor kan økonomiske
støtteordninger og tiltak som styrker foreldrenes psykiske helse ha stor
betydning, utdyper de.
Mindre stress gir mer overskudd – og bedre forutsetninger for å
følge opp barna.
Annonse
– Funnene tydeliggjør
at vi også i Norge, med så gode forutsetninger, fortsatt må jobbe med å
redusere sosiale forskjeller. Det handler ikke bare om å investere i barnas
oppvekstmiljø, men også om å støtte foreldre som står i krevende situasjoner,
sier Nærde.
– Når
foreldre får mer trygghet og overskudd, øker også barnas muligheter for god
utvikling, slår hun fast.
Barns sosiale
utvikling er en studie over flere år som skal fremskaffe kunnskap om utvikling
av sosial kompetanse, atferdsvansker og skolefaglig fungering blant barn i
Norge.
Forskere ved NUBU har siden 2006 fulgt rundt 1.100 barn og deres familier
fra barna var 6 måneder og fram til tidlig ungdomsalder.
Det overordnede
målet med forskningen er å studere barns utviklingsløp til sosial kompetanse,
problematferd og skolefaglig fungering, relatert til følgende forhold:
Temperament og
biologiske forhold.
Utvikling på
andre viktige områder, som språk og selvregulering.
Forhold ved
familien, blant annet foreldres utdanning, stress og psykisk helse og familiens
økonomi.
Samhandling med
foreldre, søsken og venner.
Viktige
overganger i oppveksten knyttet til blant annet barnehage og skolestart.