Norsk Polarinstitutt har siden 2002 samlet inn 22.000 observasjoner av såkalte marine pattedyr i Svalbard-området. Dette er pattedyr som lever i havet. 

Observasjonene er gjort av egne og andre forskere, guider, turister og Kystvakten.

Nå er den omfattende databasen bakt inn i Artsdatabankens nasjonale karttjeneste, Artskart.

Viktig brikke på plass

Artskart inneholder over 50 millioner observasjoner som viser hvor ulike arter er observert i Norge og på Svalbard. 

Norsk Polarinstitutts database er et verdifullt bidrag som fyller et tidligere tomrom i Artskart.

– Fram til nå har vi hatt mindre data på marine pattedyr i nord sammenlignet med arter lenger sør. Å få inn mer data fra havområdene rundt Svalbard er viktig for å gi et mer komplett bilde av hvor marine pattedyr blir observert, sier fagansvarlig Knut Anders Hovstad i Artsdatabanken. 

Han har sammen med Norsk Polarinstitutt gjort observasjonene fra Svalbard tilgjengelige i Artskart.

Verktøy for forskning og forvaltning

Artskart samler store mengder kvalitetssikret artsdata fra norske forskningsinstitusjoners frivillige rapportører, kartleggingsfirma og universitet- og forskningsinstitusjoner på ett sted. 

Tjenesten er åpen og gratis for alle.

Her kan du gjøre detaljerte søk i observerte arter og leveområder i hele Norge og på Svalbard. I tillegg finner du informasjon om artens status på Norsk rødliste for arter, som er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge.

Artskart er viktig for både forskning og forvaltning, spesielt i de relativt lite besøkte områdene på Svalbard.

– I noen deler av Svalbard er observasjonene den eneste tilgjengelige informasjonen om de marine pattedyrene som lever der. For å sikre god forvaltning og bevaring må vi vite hvor dyrene oppholder seg og hvor viktige disse områdene er for dem, sier Kit Kovacs, Svalbard-programleder i Norsk Polarinstitutt.

Siden 2002 har Norsk Polarinstitutt med Kovacs i spissen oppfordret folk til å rapportere observasjoner av hval, hvalross, sel og isbjørn i Svalbard-området. 

Disse dataene har blitt brukt i arealplanlegging ledet av Sysselmesteren på Svalbard, samt gitt forskningsresultater og økt kunnskap.

– Databasen har avdekket ulike trender i fordelingen av arter i forskjellige områder. Vi har også undersøkt spesielle og sjeldne observasjoner, som nye jaktmønstre hos isbjørn og nye arter som har dukket opp i Arktis, forteller Kovacs som selv forsker på marine pattedyr.

– En av de tydeligste trendene vi ser, er en generell nordlig forskyvning i utbredelsen av mange migrerende marine pattedyr. Det henger sammen med at de følger iskanten som trekker seg nordover på grunn av klimaendringene, sier hun.

Alle observasjoner mottas med takk

Databasen hadde ikke eksistert uten at frivillige folk hadde rapportert sine observasjoner til Norsk Polarinstitutt.

– Tusenvis av folk seiler rundt øygruppen hver sommer som turister, og mange guider er svært kunnskapsrike. Vi får også rapporter fra Kystvakten og andre forskningsinstitusjoner på feltarbeid i området. Når vi har folk som ferdes i naturen på laget, oppnår vi mye bedre dekning enn om vi hadde gjort jobben alene. Det er vi veldig takknemlige for, sier Kovacs.

Vil du bidra?

Vil du bidra med egne Svalbard-observasjoner til databasen og til Artsdatabankens Artskart? 

Da kan du rapportere via portalen Svalbard Marine Mammal Sightings eller skrive til Norsk Polarinstitutts postmottak eller forskerne direkte. 

Dine observasjoner blir lagt inn i datasettet. Kort tid etter vil de også bli synlige i Artskart.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Ukjent polarhelt gjorde suksess under VM på ski

• 

  Har du sett dette? Da ønsker forskerne å høre fra deg

• 

  Smelterekord for Svalbards største isbré: Forskerne ble overrasket da de oppdaget årsaken

• 

  Denne isen er 1,2 millioner år gammel

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER