Har du noen gang vært i tvil om hvilket bilde du skal legge ut på Tinder? Valget kan føles kjempeviktig: Vil bildet gi deg en kaffedate eller bare få deg til å se ut som enda en fyr som elsker god mat og lange turer?

Så du prøver å skille deg ut. Du velger bilde fra en skitur i Alpene. Solbriller i panna og snø så langt øyet rekker. Vennen din nikker: «Da ser du i hvert fall ikke ut som alle de andre.»

Men kanskje er du ikke så unik som du tror.

En ny studie fra Spania tyder på at mange Tinder-profiler ligner hverandre mye mer enn vi kanskje aner.

De ni stereotypene

Ved å la en datamaskin finne mønstre i tusenvis av Tinder-bilder, oppdaget forskerne fra Universitat Oberta de Catalunya at vi i virkeligheten er mye mindre kreative enn vi tror.

I stedet for å være unike, faller de fleste av oss inn i ni kategorier:

1. Halvlangt portrett (24 prosent av profilene): Det klart mest populære valget. Halv kropp og direkte øyekontakt med kameraet.
2. «Casual» posering (16 prosent): Den avslappede stilen der du bevisst ser vekk fra kameraet for at det skal virke som om du tilfeldigvis ble fanget i et godt øyeblikk.
3. Nærbilde (14 prosent): Et tett nærbilde med direkte blikk i kameraet, der bare hodet og ansiktet er synlig.
4. Helfigur (13 prosent): Helkroppsbilde med direkte øyekontakt.
5. Solbrille-typen (10 prosent): Du har solbriller på, oftest i by- eller strandmiljøer.
6. Naturelskeren (8 prosent): Bilde med bakgrunn ute i naturen.
7. Nakenhet (7 prosent): Bilde med mye nakenhet og veldig lite klær, ofte tatt hjemme eller ved kysten.
8. «Screensaveren» (5 prosent): Bilde der personen ikke er synlig – bare en fin bakgrunn eller et landskap.
9. Kroppsdeler uten ansikt (3 prosent): Bilde som bare viser utvalgte deler av kroppen, for eksempel føtter eller mage. Hodet er kuttet bort.

Hele 67 prosent av profilene faller inn i de fire første kategoriene. Det betyr at to tredeler av alle Tinder-brukerne i undersøkelsen velger en av disse fire standardposeringene.

Skape mystikk

For Jesper Dammeyer, professor i psykologi ved Københavns Universitet, er det særlig to av de mindre kategoriene som skiller seg ut: solbrille-typen og bilder som bare viser kroppsdeler uten ansikt.

– Begge kategoriene skaper en kontrast mellom ønsket om å bli sett og samtidig beskytte seg selv, sier han.

Dammeyer ser det ikke som en tilfeldighet, men som en bevisst strategi for å balansere mellom synlighet og beskyttelse.

– Når man tar på solbriller eller bare viser en del av kroppen, skaper man litt mystikk og kanskje interesse. Det er som å si: Se meg, men ikke for mye.

Hvorfor presenterer menn og kvinner seg så ulikt?

Studien fant ikke bare ni faste kategorier, men også store forskjeller i hvem som gjør hva. Særlig kjønn er avgjørende.

• Heteroseksuelle menn velger oftere bilder utendørs i naturen, ser alvorlige ut og unngår å se direkte i kameraet.
• Heteroseksuelle kvinner smiler oftere rett inn i kameraet, legger ut helfigurbilder og viser mer av kroppen.

Forskerne bak studien peker på at mønsteret kanskje kan forklares med evolusjonsteori: Urhjernene våre styrer fortsatt showet. Tanken er at menn ubevisst prøver å signalisere status og trygghet gjennom seriøse naturbilder, mens kvinner prøver å signalisere fruktbarhet og tiltrekning via smil og kroppsfokus.

Men den forklaringen kjøper ikke Malthe Rye helt. Han forsker på nettdatingkultur ved Københavns Universitet og mener det handler mer om kultur enn biologi.

– Selvfølgelig har vi en biologi, og selvfølgelig er det noe evolusjon i spill. Det er bare en ekstremt liten del av hvordan vi velger bilder på datingapper, slår han fast.

I stedet mener han at kulturen vi vokser opp i, er den viktigste drivkraften.

– Vi lærer gjennom samfunnet, medier og sosiale normer hvordan man «bør» presentere seg på datingapper, forklarer han.

Alder er sterkeste faktor

Men det er ikke bare kjønn som avslører deg. Alder spiller også en stor rolle.

• 18–29 år: Den yngste gruppa er ikke redd for å vise hud. De velger oftest å se avslappet ut og ser bort fra kameraet for å få bildet til å virke spontant.
• 30–49 år: Her endrer strategien seg markant, og vi begynner å skjule oss. Bruken av solbriller øker, og vi foretrekker tette nærbilder der kroppen kuttes vekk.
• Over 50 år: Tendensen topper seg hos den eldste gruppen, som ofte lar være å vise kroppen og i stedet skjuler seg bak «screensaver»-bilder.

Ifølge professor i psykologi Jesper Dammeyer er det logisk at alderen vår kan leses så tydelig i bildene.

– Valget av bilder gjenspeiler hvilke forventninger samfunnet har til alderen vår, sier han og gir noen eksempler:

– Unge skal se friske og morsomme ut, mens eldre skal signalisere erfaring og modenhet.

Dette mønsteret viser hvordan forholdet vårt til det å bli eldre påvirker hvordan vi presenterer oss selv på internett.

Valget av bilder blir en slags aldersspesifikk selvsensur, der vi ubevisst tilpasser oss sosiale normer for hva som anses som passende for vår aldersgruppe.

Frykten for å falle utenfor

Hvorfor klumper vi oss sammen i de samme båsene på Tinder? Ifølge professor Jesper Dammeyer er forklaringen enkel: Vi trenger stereotypier.

Når vi swiper gjennom et hav av profiler, fungerer bildene som lynraske mentale snarveier for å tolke andres intensjoner og personlighet.

– Vi mennesker putter alt i bokser. De hjelper oss med å skape orden i en tilværelse full av kaos, forklarer professoren.

Men vi kopierer ikke bare hverandre for å skape orden. Vi gjør det også av frykt.

– Man er redd for å bli dømt, sier Malthe Rye.

Han forklarer at datingapper kan føles brutale. Sender du ubevisst feil signaler, faller du utenfor malen og blir valgt bort.

Derfor lærer vi raskt å tilpasse oss flokken.

– Vi vil unngå å skille oss ut på feil måte eller fremstå som noen som ikke passer inn.

Han nevner som eksempel at mange menn har lært på den harde måten at de bør droppe det klassiske bildet der de stolt poserer med en stor fisk de har fanget.

– Det er noe med denne mannen som står med en fisk i hånden som kan minne om et barn som sier til moren sin: «Se her, se hvor flink jeg er», forklarer han.

Forskernes råd: Skal man følge strømmen?

Så hva gjør du når du lurer på om Tinder-bildet ditt er godt nok? Skal du ligne alle andre eller prøve å skille deg ut?

Ifølge professor Jesper Dammeyer kan det faktisk være en fordel å gjøre litt av begge deler.

Han anbefaler at du først finner ut hvilken av de ni kategoriene du passer best inn i – og så går du for den.

Det gjør det lettere for andre å raskt forstå hvem du er og om dere passer sammen.

– Man matcher ofte med dem som ligner en selv – det er den gode matchen, sier han.

Men det kan gjerne være en liten vri, legger han til. Noe som gjør at du ikke bare blir enda en kopi.

Det viktigste er at du ikke overselger deg. Hvis du prøver å ligne en eventyrlysten skiboms, men egentlig helst vil ligge hjemme på sofaen, skaper du en kløft mellom ditt digitale jeg og ditt virkelige jeg.

I psykologien kalles dette selvdiskrepans – og forskning viser tydelig at denne avstanden er en oppskrift på mistrivsel, dårlige dater og skuffelse når dere møtes i virkeligheten.

Kort sagt: Vær deg selv. Det lønner seg i lengden.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

I disse landene er det ikke en fordel å være pen

Slik takler du folk som snakker for mye

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på