En rød robot krysser mållinjen etter å ha løpt 21 kilometer i Beijings gater.
Roboten er utviklet av det kinesiske firmaet Honor, og den slo nylig menneskerekorden i halvmaraton.
Denne roboten løp på 50.26, mot Jacob Kiplimos rekord på 57 minutter og 20 sekunder, satt i Lisboa i 2026.
Roboten er autonom. Det betyr at den løper på egen hånd og finner veien selv gjennom løypa.
2026-roboten knuste fjorårets robot-halvmaraton-rekord i Beijing. Da brukte vinner-roboten over to og en halv time.
Men hvorfor skal roboter egentlig bli gode til å løpe halvmaraton?
– Jeg tenker på det som veldig imponerende, samtidig som det er uklart om det sier noe om framgangen på generelle robotassistenter, sier Kai Olav Ellefsen til forskning.no.
Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og leder forskningsgruppen for Robotikk og Intelligente Systemer.
En løpende robot
– Dette er først og fremst laget for å vise fram hvor langt man har kommet med robotteknologi.
Han trekker fram at en sånn øvelse setter motorer, sensorer og andre tekniske deler av roboten på en hard prøve. Det er dermed imponerende at roboten klarte å holde mer 25 kilometer i timen over en lang del av løypa og sette en ny rekord.
– Det er viktig at roboter klarer å gå og bevege seg i mange timer uten å falle og ødelegge seg.
Ellefsen er også overrasket over den ekstreme framgangen i løpet av bare ett år. Han trekker fram at kanskje flere forskjellige teknologier har blitt modne på samme tid, slik at utviklingen går raskt på visse områder akkurat nå.
– Det er også kanskje strategien til Kina og vise fram at de er skikkelig gode på robotikk nå. Da vil de også vise fram sånne spektakulære videoer.
Under kan du se en kinesisk video av kampsport-oppvisnings-roboter.
Robotassistenter
Samtidig setter ikke maratonløp så høye krav til robotens kunstige intelligens og evne til å løse problemer underveis, sier Ellefsen. Det handler stort sett om å navigere løypa på bilveiene i byen og løpe raskest mulig uten å falle.
Ellefsen trekker fram at det er brukt mye penger og mye krefter på utvikle en veldig spesialisiert robot som først og fremst er laget for å løpe fort.
Annonse
Men robot-forskere verden over jobber også med generelle robotassistenter. En robot med form som et menneske som kan fungere i vår verden som er bygget for menneskekroppen. Tanken er at slike roboter kan bruke våre håndtak, trapper, stoler, heiser og alt annet som vi har bygget og laget rundt oss.
– De skal kunne lære seg alle tingene som mennesker gjør, eller som vi gjør selv.
– Som å sette inn i oppvaskmaskinen, plukke opp leker fra gulvet eller vaske, sier Ellefsen.
Her er roboter fortsatt langt bak, og det krever svært mye innsats for å trene dem opp. Mennesker lærer seg sånne oppgaver veldig fort.
Ellefsen anslår at sønnen hans på åtte hadde lært å vaske badet på 20 minutter, mens den samme oppgaven hadde krevd store ressurser for en robotassistent å lære seg.
Det mangler fortsatt store mengder data for at robotene skal kunne lære seg disse tingene, og gjenta dem effektivt på mange forskjellige kjøkken eller vaskerom, for eksempel.
Ellefsen trekker fram robotforskeren Benjie Holson, som har foreslått en annen form for robot-tester, noe han kaller Robot-OL.
Han utfordrer robotselskaper til å få robotene sine til å gjøre massevis av huslige oppgaver: lukke dører, steke egg, vaske vekk peanøttsmør fra hånda eller plukke opp hundebæsj.
Under kan du se en robot som åpner og lukker dører på egenhånd.
Re opp senga
Alle disse oppgave skal gjøres relativt raskt og effektivt, men robotene har fortsatt et stykke å gå.
Det å re opp senga regner han for eksempel som en av de aller mest krevende oppgavene, og Holson godtar opp mot 45 minutter på å re en seng for å vinne medalje. Du kan se alle øvelsene på Substacken hans.
Annonse
Ellefsen trekker fram disse øvelsene som kanskje mer interessante for robotutvikling enn maraton.
Han trekker også fram at roboter har blitt langt mer fleksible og bedre på sånne oppgaver i løpet av den siste tiden, noe du også kan se på oppgavene til Holson.
