De hadde forventet å finne i alle fall noe fisk i Polhavet, ned til 500 meter under overflaten. Men det var lite å finne.
– Da vi kom ut i kalde, dype vannmassene var det ingenting der. Det var helt tomt for fisk, sier Haakon Hop.
Forskerne var på tokt i Polhavet med forskningsfartøyet Kronprins Haakon sensommeren i 2022 og 2023.
Ferden gikk fra kontinentalsokkelen nord for Svalbard og ut i Nansenbassenget og Amundsenbassenget i Polhavet.
De skulle sette ut to rigger som måler hydrografiske forhold som strøm, temperatur og salt.
Langs ruten ble det tatt prøver for å kartlegge forekomsten av fisk og andre smådyr.
Forskerne brukte ekkolodd som sender lyd ned i havet. De brukte ulike frekvenser for å finne fisk og mindre dyreplankton.
Samtidig ble det fisket med trål for å se hvilke arter som befant seg i de åpne vannmassene. Trålen er spesielt tilpasset for å tråle i råker i isen.
Lodde og torsk
– Med en gang vi kom nord for sokkelskråningen ved Svalbard, forsvant fisken, sier Hop.
– Vi hadde forventet at vi i alle fall skulle finne noe fisk i Polhavet.
Utenfor Svalbard, var fangsten dominert av lodde.
– Lodda bredte seg ganske langt ut i området nord for Svalbard, langs sokkelskråningen.
– I og med at torsk spiser lodde, var det også noe torsk langs sokkelkanten.
Så ble det slutt på lodda og torsken.
Det som var igjen, var ungfisk som hadde blitt sendt ut med havstrømmer.
Forskerne fant ungfisk av snabeluer, ungfisk og larver av lodde, små blåkveiter på tre-fire centimeter og noen ungfisk av polartorsk.
Her sorteres trålfangsten fra sokkelskråningen. Fra venstre: Victoria Eggen, Ole Arve Misund og Haakon Hop.(Foto: Vegard Stürzinger)
Lysprikkfisk
Forskerne tenkte de kom til å finne mesopelagiske fisk Polhavet. Det er fisk som befinner seg i på mellomdypt hav, vanligvis 300 til 400 meter under overflaten og kalles lysprikkfisk.
– De finnes nord for Svalbard, i Sørishavet og egentlig alle verdenshav.
Forskerne fikk noe lysprikkfisk i trålen, og det var denne arten som fantes lengst nord.
Annonse
Men etter forskningsfartøyet krysset 82 grader nord, ble også disse borte. Fartøyet reiste da inn i det dype Nansenbassenget.
– Det var overraskende tomt, og lite dyreplankton også, sier Hop.
Maneter og smådyr
Etter de var passert 82 grader nord fanget teamet noen krepsdyr, krill, maneter, blekkspruter (krokarmakkar) og ti centimeter lange pilormer, men ingen fisk.
I tillegg ble det brukt plankton-nett for å fange mindre dyreplankton som fantes i lave tettheter.
I Amundsenbassenget, nærmere Nordpolen, ble det enda mindre liv.
Forskerne observerte riktignok polartorsk i overflaten som spratt frem når skipet brøyt seg gjennom is.
Fiskene forsvant etter 82 grader nord.(Bilde: Skjermdump, Google Earth)
Nordlig lysprikkfisk som ble fanget på ferden.(Foto: Haakon Hop)
Ti centimeter lange pilormer av arten Eukrohnia hamata. Dette var den dominerende predatoren i trålhal i de frie vannmassene i Polhavet(Foto: Haakon Hop)
Dyreplankton fra stort planktonnett, med kopepoder, røde pelagiske reker, svarte amfipoder og meduser (maneter)(Foto: Haakon Hop)
Meduser (geléplankton) fra planktonnett, av slektene Atolla og Mertensia.(Foto: Haakon Hop)
Observerte isbjørn og ringsel
At det er så tomt i Polhavet, skyldes at sesongen der det produseres plankton er så kort, sier Hop.
Det er også mangel på næringssalter, som fungerer som gjødsling for algene. Da blir det lite mat for dyreplankton å beite på og lite dyreplankton for fisk.
Selv om det var sparsomt med fisk, observerte forskerne sel og isbjørn helt opp til Nordpolen.
Det skyldes at dyrene er en del av et økosystem som er knyttet til sjøisen, forteller Hop.
Annonse
– Dette isassosierte økosystemet er basert på produksjon av isalger. Det er alger som vokser som et brunt lag under isen og arten Melosira arctica henger ned som gardiner.
Algene gir næring til krepsdyr og dyreplankton. Det gir et næringsgrunnlag for unge polartorsk som holder til i hulrom i isen.
Krepsdyr og polartorsk er mat for ringsel, som igjen er hovedføden til isbjørn.
– Det er en næringskjede som eksisterer rundt isen, men som er frikoblet fra det som skjer i vannmassene.
To isbjørner som ble observert på ferden.(Foto: Haakon Hop)
Kan glemme fiske-planer
Studien viste et negativt resultat, sier Hop.
– Vi prøvde å finne ut om det var fisk i Polhavet og har vist at det neste ikke finnes fisk der.
– Det betyr at planer om å fiske i Polhavet kan man stort sett bare glemme. I alle fall så lenge det er is og kalde vannmasser der.
Allerede er det en avtale på plass, CAO Fisheries Agreement, som trådte i kraft i 2021 og forbyr fiske i Polhavet i 16 år.
– Viktig bidrag
Marit Reigstad er professor i marin økologi ved UiT Norges arktiske universitet.
Hun sier at det er viktig å få dokumentert hva som lever i vannmassene i Polhavet.
Annonse
– Vi har jo tenkt at det er næringsfattig i Polhavet, samtidig har man sett at det er signaler på ekkolodd. Det å få dokumentert hva som er i de dype lagene er en del av den kunnskapsinnhentingen som pågår i Polhavet nå.
– Dette har vært vanskelig å studere på grunn av is. Men når det blir mindre is er det økende interesse for området og det blir mer tilgjengelig.
Som en del av CAO Fisheries Agreement forpliktet landene seg til å skaffe kunnskap om ressurser og fiskebestander i Polhavet, sier Reigstad.
– Denne studien er et viktig bidrag fra norsk side og viser at det er veldig lite fisk og at de organismene som er der, er mye maneter, krepsdyr og pilormer.
Studien støtter opp under tidligere funn, sier Reigstad.
Marit Reigstad er professor ved UiT Norges arktiske universitet.(Foto: Magne Velle)
Kommer nok ikke til å bli produktivt
Reigstad sier at betydningen av studien er at den viser at det kan være riktig å videreføre forbudet mot fiske i området.
– Det er mange endringer som skjer i Arktis, med både klimaendringer og mer aktivitet. Det å redusere presset på disse områdene så langt man kan, vil være viktig.
– Tror du det kan bli mer fisk i Polhavet etter hvert som klimaet blir varmere?
– Generelt så har man fiskerier på sokkelområder og på sokkelskråninger, ikke bare i Arktis, men også utenfor norskekysten.
Det er mest næring tilgjengelig på sokkelområdene, sier hun.
– I så måte er det ikke overraskende at man finner mest fisk, krepsdyr og næring langs sokkelskråningen vest og nord for Svalbard.
Annonse
– Det kan spre seg lenger østover, men at det kommer til å bli veldig produktivt i det sentrale Polhavet. Det tror jeg egentlig ingen forskere mener. Det kommer til å være lagdelte vannmasser som begrenser næringstilførselen.
