Nordvintergulløye, eller gulløye, er et insekt som finnes i store deler av Norge.
Mange har kanskje sett det om våren eller høsten, når den kan trekke inn i sprekker langs vinduer, eller søke mot lyset.
Den lille krabaten er ufarlig for mennesker, men larven er et rovdyr.
Insektene er populære blant hageeiere
Byttedyrene er blant annet bladlus og andre skadeinsekter.
Det gjør at gulløye også selges til ivrige hageeiere som vil bladlusene til livs.
– Da jeg begynte på doktorgraden min, var det bare eldre forskning om giftapparatet til gulløye. Ingen hadde sett på hva giften inneholdt, forklarer forsker Marius Filomeno Maurstad ved Universitetet i Oslo.
Her ser du larvens klør i mikroskop. Giftkjertlene er inne i hodet.(Foto: Elina Melteig)
Forskerne fikk ikke tak i ren gift
En annen forskningsgruppe har sammenlignet giften til gulløye med maurløver, som er i slekt med gulløye.
Da fant de at giften til gulløye ikke var like kompleks eller potent som maurløven sin.
– Problemet med studien var at de ikke fikk tak i ren gift, sier Maurstad.
For å forske på dette måtte Maurstad og de andre forskerne utvikle flere nye metoder. Blant annet har forskerne funnet metoder for å melke ut gift.
Dissekerer noe som er på størrelse med et hårstrå
I tillegg har han lært seg å dissekere det lille insektet. Målet var å forstå hvilke organer som produserte giften.
To ulike typer giftkjertler i hodet til gulløyen bidrar til giftproduksjon. Den ene giftkjertelen viste seg å være 1–2 millimeter lang og bare 50 mikrometer bred – som et lite hårstrå.
– Hvordan er det mulig å dissekere noe så lite?
– Man må ha stø hånd og ikke drikke for mye kaffe, ler Maurstad.
Her er Maurstad på laboratoriet foran mikroskopet han bruker til disseksjon. Hele labben var samlet til dugnad for å dissekere over hundre gulløye-larver. Antallet skyldes at det er svært lite materiale å jobbe med fra hver enkelt av dem.(Foto: Elina Melteig)
Giften viser seg å være svært potent
Annonse
Ved å melke ut giften og dissekere giftkjertlene kunne forskerne se på hvilke gener som var med på å produsere giften.
– Tidligere har man trodd at denne giften ikke var så sterk, men vi ser egentlig det motsatte, sier Maurstad.
Gulløyelarvene bruker bare 1 til 20 prosent av giften den produserer på å paralysere en bananflue.
I tillegg har forskerne sett at giften gulløye har utviklet er mer kompleks enn man tidligere trodde og består av mange forskjellige bestanddeler.
– Vi ser at de har et veldig komplekst giftsystem. De lager mange forskjellige peptider og proteiner, så det å finne ut av funksjonen til toksinene vil være et stort puslespill, sier forskeren.
Her er en tredimensjonal rekonstruksjon av gulløyelarvens giftkjertler. Rekonstruksjonen er gjort med mikro-CT. Organene i giftsystemet er farget oransje og røde. Den røde delen er det Maurstad dissekerer ut. Det er de trådformede giftkjertlene som kan sees i bildet under.(Illustrasjon: Maurstad)
Her er de to giftkjertlene dissekert. Det som ser ut som en hvit tråd er giftkjertlene. Inne den er det ulike celler som lager gift. Dette arbeidet er fortsatt under utarbeidelse. Bildet er tatt gjennom et mikroskop.(Foto: Elina Melteig)
Gift som kan brukes mot bladlus?
Selv om forskerne har koblet giften med genetikken, er det mye som gjenstår.
Nå jobber Maurstad med å få bakterier til å lage giften til gulløye, basert på den genetiske oppskriften. Han lager hvert peptid og hvert protein for seg, for å så teste hva hvert enkelt toksin gjør.
– Det er ikke sikkert at én bit virker alene. Kanskje virker det bare når det er en cocktail av stoffer, sier han.
Nettvingelarver er allerede i bruk som plantevernmiddel.
Hvis forskerne finner at noen av toksinene til gulløyer er aktive mot helt bestemte insekter, som bladlus, kan de utvikles til plantevernmidler.
Fordelen med peptider og proteiner er at de kan brytes ned i naturen, forklarer forskeren.
