Nå klarer forskeren å melke ut den kraftige giften fra dette insektet

Nordvintergulløye, eller gulløye, er et insekt som finnes i store deler av Norge. 

Mange har kanskje sett det om våren eller høsten, når den kan trekke inn i sprekker langs vinduer, eller søke mot lyset.

Den lille krabaten er ufarlig for mennesker, men larven er et rovdyr.

Insektene er populære blant hageeiere

Byttedyrene er blant annet bladlus og andre skadeinsekter. 

Det gjør at gulløye også selges til ivrige hageeiere som vil bladlusene til livs.

– Da jeg begynte på doktorgraden min, var det bare eldre forskning om giftapparatet til gulløye. Ingen hadde sett på hva giften inneholdt, forklarer forsker Marius Filomeno Maurstad ved Universitetet i Oslo.

Forskerne fikk ikke tak i ren gift

En annen forskningsgruppe har sammenlignet giften til gulløye med maurløver, som er i slekt med gulløye. 

Da fant de at giften til gulløye ikke var like kompleks eller potent som maurløven sin.

– Problemet med studien var at de ikke fikk tak i ren gift, sier Maurstad.

For å forske på dette måtte Maurstad og de andre forskerne utvikle flere nye metoder. Blant annet har forskerne funnet metoder for å melke ut gift. 

Dissekerer noe som er på størrelse med et hårstrå

I tillegg har han lært seg å dissekere det lille insektet. Målet var å forstå hvilke organer som produserte giften. 

To ulike typer giftkjertler i hodet til gulløyen bidrar til giftproduksjon. Den ene giftkjertelen viste seg å være 1–2 millimeter lang og bare 50 mikrometer bred – som et lite hårstrå.

– Hvordan er det mulig å dissekere noe så lite?

– Man må ha stø hånd og ikke drikke for mye kaffe, ler Maurstad.

Giften viser seg å være svært potent

Ved å melke ut giften og dissekere giftkjertlene kunne forskerne se på hvilke gener som var med på å produsere giften.

– Tidligere har man trodd at denne giften ikke var så sterk, men vi ser egentlig det motsatte, sier Maurstad. 

Gulløyelarvene bruker bare 1 til 20 prosent av giften den produserer på å paralysere en bananflue.

I tillegg har forskerne sett at giften gulløye har utviklet er mer kompleks enn man tidligere trodde og består av mange forskjellige bestanddeler.

– Vi ser at de har et veldig komplekst giftsystem. De lager mange forskjellige peptider og proteiner, så det å finne ut av funksjonen til toksinene vil være et stort puslespill, sier forskeren.

Gift som kan brukes mot bladlus?

Selv om forskerne har koblet giften med genetikken, er det mye som gjenstår.

Nå jobber Maurstad med å få bakterier til å lage giften til gulløye, basert på den genetiske oppskriften. Han lager hvert peptid og hvert protein for seg, for å så teste hva hvert enkelt toksin gjør.

– Det er ikke sikkert at én bit virker alene. Kanskje virker det bare når det er en cocktail av stoffer, sier han.

Nettvingelarver er allerede i bruk som plantevernmiddel. 

Hvis forskerne finner at noen av toksinene til gulløyer er aktive mot helt bestemte insekter, som bladlus, kan de utvikles til plantevernmidler. 

Fordelen med peptider og proteiner er at de kan brytes ned i naturen, forklarer forskeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  To elever med samme karaktergjennomsnitt er ikke nødvendigvis like faglig sterke

• 

  Forskeren lærte å rydde miner i Kosovo. Få uker senere døde kurslederen

• 

  Forskere vil kartlegge romskrot med radar

• 

  – Den digitale forvaltningen av identitet i Norge er en katastrofe

• 

  Dette dobler sjansen for å droppe ut av skolen

• 

  Kvinne frisk av alvorlig autoimmun sykdom: – Kan endre måten vi behandler slike sykdommer på

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER