Norge går forbi USA i utgifter til forsvar i 2025, ifølge nye anslag. – Et slående bilde på en stor endring.
I 2018 ville Trump sparke Norge ut av Nato fordi vi brukte for lite på forsvar. Nå har Norge forpliktet seg til å bruke 5 prosent av BNP til forsvarsrelaterte formål.(Foto: Cornelius Poppe/NTB)
Jens Stoltenberg fortalte i boka «På min vakt» at Donald Trump i 2018 truet med å sparke Norge ut av Nato.
Årsaken var at vi brukte for lite penger på forsvar, bare 1,6 prosent av vårt bruttonasjonalprodukt (BNP).
Nå er bildet helt annerledes.
For første gang
Nato-tall viser at Norge i 2025 brukte 3,35 prosent av BNP på forsvar. USA ligger like bak med 3,22 prosent.
Polen brukte mest, med 4,5 prosent.
– Norge går forbi USA, både i forsvarsutgifter per innbygger og som andel av BNP for første gang. Det er et slående bilde på en stor endring, sier Hanne Marit Dalen, forsker i Statistisk sentralbyrå.
Dette er estimerte tall som fortsatt kan endre seg, presiserer hun.
Hun forteller at Nato og SSB bruker litt ulike definisjoner av hva som regnes som forsvarsutgifter, derfor ligger SSBs tall litt lavere.
5 prosent innen 2035
På toppmøtet i Haag i 2025 ble Nato-landene enige om en opptrapping i forsvar og sikkerhet til 5 prosent av BNP innen 2035. Av dette skal 3,5 prosent gå til militært forsvar og 1,5 prosent til infrastruktur.
USAs president argumenterer for at USA ikke trenger å forplikte seg til dette.
De forventer at Europa, som han har kalt «gratispassasjerer» skal ta en større del av ansvaret for egen sikkerhet.
Trump foreslår likevel en 50 prosent økning i USAs forsvarsbudsjett til 2027 på grunn av «urolige og farlige tider», ifølge NTB.
I SSBs siste valgundersøkelse gir befolkningen sterk støtte til regjeringens forsvarspolitikk, sier Hanne Marit Dalen. Men vil denne støtten vare?(Foto: SSB)
Langsiktige investeringer
Forsvarsutgifter skiller seg fra andre offentlige utgifter ved at de i stor grad er langsiktige investeringer. Store anskaffelser, som kampfly, fartøyer og våpen, binder opp milliarder over flere tiår.
Forskerne i SSB har sett på hva det vil bety for økonomien vår i årene framover.
I analysen har de vurdert hvordan økonomien vår blir om vi følger opptrappingsplanen. De har også sett på alternativer til å følge Nato-sporet, nemlig å ikke trappe opp forsvarsutgiftene til 5 prosent, men fortsette i samme sporet som tidligere.
Annonse
– Det er ikke sånn at dette er en faktisk problemstilling, minnet SSB-forsker Ådne Cappelen om da han presenterte analysen på et seminar i Oslo i forrige uke.
– Vi har forpliktet oss til å trappe opp. Vi har bestilt ubåter som begynner å komme i 2029 og disse fregattene som kommer i 2030. Disse beslutningen kan ikke gjøres om.
Hva betyr dette egentlig for oss?
Analysen deres viser at når Norge øker forsvarsbudsjettet kraftig, binder det opp mye penger i langsiktige kontrakter. Resultatet er en jevn vekst i BNP, men med mindre rom for privat forbruk.
Opptrappingen koster oss altså mye penger. Det betyr at vi får mindre rom til å bruke penger som bidrar til annet forbruk i økonomien.
Samtidig kan opptrappingen gi større vekst i forsvarsindustrien og nye jobber i noen kommuner i landet, i tillegg til økt sikkerhet.
Støtte i befolkningen
De økte forsvarsutgiftene i Norge ser ut til å ha støtte i befolkningen.
– I SSBs siste valgundersøkelse ser vi at prioriteringen av sikkerhetspolitikk og forsvarspolitikk har gått veldig opp i befolkningen, sier Dalen.
Men hvor lenge vil denne støtten vare?
En stor del av det vi bruker på forsvar i dag går til Ukraina. Hva skjer når krigen en gang tar slutt? spør forskerne seg.
Denne støtten kan bli svakere, sa kommentator Sverre Strandhagen i Dagens Næringsliv da han kommenterte forskernes analyse på seminaret i Oslo.
Annonse
– Selv om folk støtter opprustingen nå, kan det endre seg hvis den sikkerhetspolitiske situasjonen bedrer seg. Da kan det komme press for å kutte forsvarsbudsjettet til fordel for velferd og skattelettelser.
