Slik har vi lært historien: I år 872 sloss kong Harald Hårfagre mot småkonger og høvdinger fra Viken og Agder i slaget ved Hafrsfjord. Hårfagres seier gjorde ham til konge over selveste Norge, som da ble samlet til ett rike.

Det var store, offisielle feiringer av rikssamlingen i 1872, 1972 og 2022. Men må vi slutte med det? 

Kilden til denne viktige begivenheten i Norges historie er kongesagaene. De er skrevet av islandske historikere flere hundre år etter vikingtid. 

Sagaene har «mistet sin historiske troverdighet», skrev historiker Halvdan Koht allerede for 100 år siden. Norgeshistorien skjedde ikke slik som Snorre Sturlasson og andre sagaforfattere beskrev den. 

Kan vi stole på noe av det som står i sagaene og i så fall hva? Hvilke andre kilder finnes?

Og har slaget i Hafrsfjord i det hele tatt skjedd?

Vestlandet ble samlet til ett rike

Arkeolog og kulturminneekspert Frans-Arne Hedlund Stylegar i Multiconsult mener det er gode grunner til å tro at dette slaget faktisk fant sted. Men hvem som sloss og hva som skjedde etterpå, er mer usikkert.

– Slaget samlet ikke Norge, men kongen vant kanskje herredømme over Vestlandskysten, ikke nødvendigvis noe mer, sier Stylegar.

– Det er vanskelig å kalle det en rikssamling, vi burde kanskje heller kalle det en vestlandssamling, sier Håkon Reiersen, arkeolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

Selv om Snorre Sturlasson på 1200-tallet diktet opp og la til når han skrev sagahistoriene, brukte han likevel kilder.

Gamle dikt fra vikingtid

Kildene var muntlige - det folk fortalte om tidligere tider. Sagaforfatterne brukte særlig skaldekvadene, som er dikt laget etter fast mønster. De skal ha blitt laget i vikingtid, gjenfortalt gjennom århundrene til de ble skrevet ned og satt inn i sagaene.

Haraldskvadet forteller om slaget ved Hafrsfjord. Det har 23 vers som er spredd over flere sagaer og er satt sammen i nyere tid. Skalden Torbjørn Hornklove var lenge regnet som opphavsmann, men i dag tror man at Haraldskvadet kan være to eller flere dikt som flere skalder står bak. Noe av innholdet kan også ha blitt lagt til av sagaforfatterne.

Seks av versene skildrer slaget: «Hørte du i Hafrsfjord hvor hårdt de kjempet, storættet konge og Kjøtve den rike.»

I versene om slaget er Haralds navn ikke nevnt. Seierherren kalles Luva, som kan bety lurvehode. Stylegar tror Luva kan være det opprinnelige kallenavnet på kong Harald.

– De eldre kvadene kaller ikke Harald for Hårfagre. Sagaforfatterne kan ha lånt kallenavnet til den senere Harald Hardråde, sier Stylegar.

Hvem sloss?

Luva skal altså ha kjempet mot Kjøtve. En Haklang blir også nevnt i kvadet. Men sagaforfatterne på 1200-tallet har mange versjoner av hvem som var motstanderne.  Moderne historikere har enda flere. 

Noen sier slaget sto mot to konger, andre sier sju. Noen hevder det var en kamp mellom lokale høvdinger og konger. Andre mener at østlendinger, sørlendinger, dansker, svensker, skotter og/eller irer var med i slaget. 

En saga oppgir Møre som slagstedet, mens kvadet sier Hafrsfjord. 

Haraldskvadet regnes som den viktigste kilden til slaget i Hafrsfjord. 

– Slaget har tydeligvis vært stort nok og blodig nok til at folk har husket det, sier Frans-Arne Stylegar.

– Jeg tror på verdien av og standhaftigheten ved muntlig tradisjon. Det finnes nok av studier fra ulike kulturer og steder i verden som viser at muntlige fortellinger kan leve i århundrer, særlig om de er på vers eller i bunden form, sier han. 

Også Håkon Reiersen mener at Haraldskvadet kan brukes som kilde. 

– Det er kanskje den mest troverdige kilden til slaget ved Hafrsfjord, og i alle fall deler av diktet kan være gammelt. Der omtales den seirende kongen som Harald og Luva, selv om det ikke nødvendigvis den samme som i senere kilder kalles Harald Hårfagre, sier han. 

Skeptiske til kvadene

Sverrir Jakobsson er professor i middelalderhistorie ved Islands universitet. Han er skeptisk til skaldekvadene som kilder. Han mener kvadene har gitt norske historikere en falsk følelse av at de kan stole på det som står i sagaene.

– Problemet er at skaldediktene kun finnes i kongesagaene fra 1200-tallet. Tolkningen av dem er bygd på de samme sagaene. Da er vi ikke uavhengige av sagaforfatternes tolkning, sier Jakobsson. 

– Det fantes trolig flere muntlige versjoner av kvadene. Den som ble skrevet ned, ble den riktige versjonen. Det var antagelig den som passet kongeslektens behov på 1100- og 1200-tallet, sier han. 

Det er heller ikke enighet blant forskere om når diktene ble til. Noen mener de stammer fra 800-tallet, andre fra 900- eller 1000-tallet. Det svekker kvadene som historiske bevis, ifølge Jakobsson. 

Hans Jacob Orning er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han mener også de muntlige kildene er problematiske. 

– De endrer seg over tid, og vi har diskutert i årevis hvor mye vi kan stole på dem. Men vi som er middelalderhistorikere, lever med usikkerhet hele tiden. Hvis vi bare skal si ting vi er sikre på, kan vi like godt legge ned hele fagfeltet, sier Orning.

Slaget ikke nevnt

Det finnes ingen andre kilder fra 800-tallet og 900-tallet som nevner slaget ved Hafrsfjord. Det står ikke noe om slaget eller Harald Hårfagre i årbøkene som ble ført i klostre og ved hoffene i Europa over viktige folk og begivenheter. 

– Samtidskildene fra kontinentet, som årbøker, er få nettopp i den perioden Harald skal ha levd, ifølge sagaforfatterne og den etablerte kronologien. Det er ikke bare Harald eller andre norske herskere som mangler i kildene fra perioden 870-930. Det samme gjelder for eksempel de danske kongene, sier Stylegar. 

Håkon Reiersen viser til en utenlandsk årbok som i alle fall peker mot et slag i Norge: 

– En irsk annal forteller i året 871 at den norrøne Dublin-kongen Olav/Amlaib ble hentet til hjemlandet for å hjelpe sin far, kong Gofraid, med å slå ned et opprør. Selv om det er usikkert hvem denne Gofraid var, mente eldre historikere at dette var Hafrsfjordslaget, sier Reiersen.

Den irske kilden sier ikke noe om at slaget Dublin-kongen skulle delta i, var til sjøs. Eller at det dreide seg om samlingen av ett rike.

– Det kan ha stått et stort slag i Hafrsfjord om handelsinteressene vestover. Det er funnet mange irske gjenstander i graver fra 800-tallet særlig på Jæren, som i alle fall tyder på nær kontakt mellom disse områdene, sier Reiersen.

Ingen sverd eller skipsvrak

Det er heller ikke gjort noen arkeologiske funn.

– Det hadde vært veldig morsomt å finne våpen eller skip fra Hafrsfjordslaget. Men arkeologisk har det ennå ikke kommet noen spor som utvetydig er fra dette slaget, sier Håkon Reiersen. 

– Det nærmeste er kanskje bygdeborgen Ytraberget, som kan være en befestet holme som nevnes i sagaen.

Han forteller om et prosjekt, som riktignok ikke involverte arkeologer, der de dykket etter spor etter slaget.

– De fant en del ting på sjøbunnen, men de var nyere enn vikingtid.

Frans-Arne Stylegar peker på at ingen sjøslag fra vikingtid er dokumentert arkeologisk.

Stor feiring av monument på usikker grunn

Til tross for at mye er usikkert, er året for slaget ved Hafrsfjord regnet som da Norge ble ett rike.

I 1872 ble 1000-årsjubileet for rikssamlingen feiret med brask og bram. Den svensk-norske kronprinsen Oscar var til stede og åpnet det store nasjonale monumentet som folk hadde samlet inn penger til.

Riksmonumentet for Norges samling står på det Snorre pekte på som Haralds grav. Det er i Haugesund.

– Snorre forsøkte å pusle sammen historien slik han trodde den var. Det ser ut som at han var i Haugesund og lette etter Hårfagres grav. Der ble han fortalt om en helt spesifikk plassering ved en kirke. Kongegraven lå like ved kirkegården i nordvest, hvor det lå en steinhelle som stammet fra gravkammeret. Dette er jo nærmest vitnebeskrivelser, som Snorre legger inn i sagaen, forteller Reiersen.

Men Snorre kan ha gått til feil kirke, for det var to kirker i Haugesund på den tiden. Dessuten blir Hårfagres grav i en annen saga knyttet til en gård som heter Hauge, og dem er det minst fem av, ifølge Reiersen. 

Det er gjort arkeologiske utgravinger rundt riksmonumentet, men det er ikke funnet spor etter noen konge.

Fortellingen slår sprekker ved nytt jubileum

I 1972 ble 1100-årsjubileet for rikssamlingen feiret like grundig, nå med kong Olav til stede.

– Da hadde Snorres beretning om Hårfagre begynt å slå sprekker blant historikere. De var usikre på årstallet, men valgte å gå for det samme som sist, forteller Reiersen.

Utover 1980- og 1990-tallet blir historien om Harald Hårfagre skrevet om.

– De fant ut at han nok ikke var hele Norges konge, men hovedsakelig for Vestlandet. Det er jo noe helt annet, sier Reiersen.

I 2022 bestemte Rogaland fylke seg for å feire 1150-årsjubileum for rikssamlingen – altså den som antagelig ikke skjedde i 872 og som ikke samlet riket.

– Mye har forandret seg i synet på historien, også hvem det fortelles om. Snorres beretning handler om mektige menn. I dag ønsker vi å inkludere dem som ikke er nevnt i sagaene og formidle historien til et publikum som ikke kjenner fortellingene, sier Reiersen.

Selv om Snorres versjon av begivenhetene satte rammene for jubileet, var Universitetet i Stavanger på plass med en nyansert versjon av historien. I den foregår rikssamlingen over mange århundrer.

– I vår utstilling fortalte vi om den lange veien fram til riket Norge, med maktkonsolidering som startet allerede før vikingtiden og statsbygging som ble fullført først i høymiddelalderen, forteller Reiersen.

LES OGSÅ

Norges første konge kan ha vært en helt annen

Hvorfor hører vi aldri om vikinger fra Finland?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev