Jordskjelvet på Østlandet søndag traff klokken 9.25 nær Jessheim, bare noen mil fra Oslo, ifølge jordskjelvovervåkerne i NORSAR.
Dette er nær området i Norge som er tettest befolket så svært mange mennesker både følte og hørte lyden. I en nabolagsgruppe øst i Oslo på Facebook dukket flere spørsmål opp om det ble sprengt i nærheten eller i underjordiske tunneler.
Lyden beskrives som et drønn, eller som om det skjedde noe med bygninger i nærheten. En nyhetstipser til NRK trodde garasjen kollapset.
Men hva er det egentlig folk hører under et sånt jordskjelv?
Kan lage smeltet stein på et øyeblikk
– Vi hører at fjellet nede i bakken sprekker opp på grunn av spenninger i jordskorpa, sier Hans Jørgen Kjøll til forskning.no. Han er forsker ved NJORD, senter for studier av jordens fysikk ved Universitetet i Oslo.
Disse spenningene er det som utløser jordskjelvet. En forkastning beveger seg og bergartene rundt sprekker opp.
Det kan også dannes en forkastning ved at jordskorpen sprekker opp og beveger seg langs sprekken, forklarer Kjøll.
Så store steinmasser som beveger seg, løser ut fryktelig mye energi på en gang, forteller Kjøll.
– Det meste av denne energien brukes til å varme opp bergartene rundt.
Forsker Hans Jørgen Kjøll ved UiO.(Foto: UiO)
Da kan det bli ekstremt varmt på et øyeblikk. Den ekstreme friksjonen under kraftige jordskjelv smelter steinen til varianter av glass. Det er usikkert om skjelvet søndag var kraftig nok til at det skjedde her, forteller Kjøll.
Uansett blir det svært varmt når energien sprer seg.
Men en stor del av energien går også ut på å lage seismiske bølger: Bølger som beveger seg gjennom fjellet og jordskorpa. Dette får bakken til å riste, men det lager også lyd.
– Hvis man sprenger i fjellet, eller knuser fjell med en slegge, så lager det lyd.
Lyd er bevegelser i lufta som vi kan sanse. Når lufta beveger seg, så kan bølgene i lufta også flytte på våre trommehinner.
De seismiske bølgene beveger på bakken – som igjen beveger på lufta, forteller Kjøll.
– Når bølgene kommer til overflaten, så vibrerer rett og slett jorda og da forplanter det seg energi gjennom lufta også.
Annonse
Grafikken viser når og hvor jordskjelvet ble registert i Norge 26.4.(Illustrasjon: NORSAR)
Lav og høy frekvens
Hvis du har sett på en høyttaler mens den spiller musikk, ser du at den vibrerer raskt. Slik overføres energi fra høyttaleren og ut i lufta rundt.
Om skjelvet skjer relativt grunt under bakken, så kan man høre mer høyfrekvente lyder, forteller Kjøll. Som altså er innenfor det menneskeører kan høre.
Det kan framstå som drønn eller buldring under bakken. Om skjelvet er veldig grunt, kan det føre til høyere smell eller buldring.
Men vi kan ikke høre alle bevegelser i lufta. Vi hører innenfor et visst spenn av lydbølger.
Noen bølgelengder blir for korte, for eksempel lyden av en hundefløyte, mens andre blir for lange. Dette er lyder som ligger langt under det vi oppfatter som bass eller rumling.
Om skjelvet skjer dypere ned i jordskorpa, så kan en del av de høyfrekvente lydene miste energien sin.
– De lavfrekvente lydene kan vi kjenne som risting, men vi hører dem ikke.
Det samme gjelder lenger og lenger vekk fra episenteret, altså jordskjelvets sentrum. Da får de seismiske bølgene lavere og lavere frekvens.
Dermed hører man ikke skjelvet langt unna, selv om det kan tydelig måles. Dette kommer fram av figuren til Norsar. Der kan du se at skjelvet ble målt i Karasjok noen minutter etter den første målingen.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
