Fridtjof Nansen fikk med seg 244 kilo tobakk opp til Polhavet
Et brev hos Riksarkivet forteller at i alt 52 kasser Rögetobakker og Skraatobak ble lempet om bord i polarskuta «Fram» i juni 1893.
I tre år var «Fram» borte. Ingen hørte noe fra mannskapet. Mye av tiden drev skuta fastfrosset gjennom isen rundt Nordpolen. Nå vet vi litt mer om hva polfarerne slo ihjel tiden med.(Foto: Fridtjof Nansen/Nasjonalbiblioteket)
Norge var på slutten av 1800-tallet en ung nasjon. Vi behøvde noen nasjonale helter.
Fridtjof Nansen ble den mest berømte av dem.
Grønland og Nordpolen
Etter å ha blitt den første til å krysse Grønland på ski i 1888, var Nansen på jakt etter enda større bragder.
Han ville bli først på Nordpolen.
Hva som fantes på Nordpolen, ante ingen på slutten av 1800-tallet.
Var det fast land? Kanskje var det øyer eller kanskje et grunt hav?
Piperøkende mannskap om bord på «Fram» i juni 1884. Ett år etter at ekspedisjonen hadde dratt fra Norge. Fotografiet er tatt av Fridtjof Nansen selv.
Ekspedisjonen med den spesialbygde polarskuta «Fram» skulle gi vitenskapelige svar.
Da tobakk og annen utrustning ble lastet om bord i Kristiania (dagens Oslo) sommeren 1893, så var planen å la «Fram» fryse fast i polisen nord for Russland og drive nordover mot Nordpolen.
Forsvunnet i tre år
Ingen hørte noe fra Nansen og mannskapet på tre år.
«Fram» nådde ikke Nordpolen fastfrosset inne i drivisen, så Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen forsøkte i 1895 i stedet å gå på ski til det nordligste punktet på jorda.
Men de måtte gi opp.
Turen ble for lang og slitsom. For å overleve, så overvintret de to i en liten hytte de bygde av jord og stein på Frans Josefs land nordøst for Svalbard.
På nesten utrolig vis kommer Nansen og mannskapet hans samtidig tilbake til Tromsø. Der gjenforenes de.
Nedover langs kysten av Norge på vei tilbake til Kristiania, så hylles Nansen og mannskapet i by etter by. Verdenspressen skriver mye om begivenheten.
Brevet fra fabrikkeier Nicolai Andresen til Fridtjof Nansen.(Riksarkivet)
Tobakken var spesialbehandlet
Nå kan et brev hos Riksarkivet gi oss en pekepinn om noe av det Nansen og ekspedisjonsdeltagerne hans holdt på med disse tre årene.
Annonse
Brevet er fra fabrikkeier Nicolai Andresen og det fulgte med tobakken fra J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik. Det forteller at tobakken som «Fram« får lastet om bord i Kristiania, er behandlet og pakket spesielt med tanke på de ekstreme forholdene i Arktis.
Innholdet blir spesifisert som:
37 kasser = 100 kg. diverse Rögtobakker
15 kasser = 144 kg. Skraatobak
Hos Riksarkivet er det også et brev der Nansen takker fabrikkeier Andresen for all tobakken. Norges hovedstad hadde i 1877 byttet navn fra Christiania til Kristiania. Men Nansen brukte i 1895 tilsynelatende fortsatt det gamle navnet på byen.
Fant 3.000 meter dypt hav
Samtidig som tobakken ble fortært, foretok mannskapet om bord på «Fram» også mye forskning.
Den største oppdagelsen de gjorde, var at det rundt Nordpolen er flere tusen meter dypt hav.
Det fantes ikke landjord eller noe skjult kontinent lengst mot nord. Dette var en sensasjon for 130 år siden.
I dag vet vi at havdybden under selve Nordpolen er litt over 4.800 meter.
Polhavet er et dypt havbasseng.
Rundt dette dype bassenget er det store, grunne kontinentalsokler langs land.
Barentshavet mellom Nord-Norge, Svalbard og Russland er en av disse kontinentalsoklene. Den har en gjennomsnittlig havdybde på bare litt over 200 meter.
Annonse
Polhavet er et dypt hav med grunne kontinentalsokler rundt.(Bilde: GEBCO)
Tobakken tok slutt
Tross mengdene med tobakk fra J.L. Tiedemanns Tobakksfabrikk, så skulle det vise seg å bli for lite å røyke på for Nansen og mannskapet.
Da pipetobakken var oppbrukt, begynte mannskapet på «Fram» å røyke videre på aske i pipa. De forsøkte også å røyke på treverket inne i pipehodet.
Enkelte stoppet tjæretau i pipa og røkte det.
Andre tygde på tjæretau.
Fridtjof Nansen prøvde selv å tygge tau, men syntes at det smakte ille. Derimot fant han ut at det var godt å tygge på trefliser.
