Sosiale medier er fulle av råd for finere hud, og nye trender dukker stadig opp. 

Er det egentlig noe du kan gjøre for å forebygge rynker og beholde ung og glatt hud? Vi har spurt to hudleger om hva slags hudpleie det er best vitenskapelig belegg for.

Det er ikke bare huden som eldes

Først, hva skjer egentlig med huden i ansiktet når vi blir eldre? 

– Det er ikke bare huden som gjennomgår en aldringsprosess, men også muskulaturen, fettvevet og skjelettet, sier Miray Al-Mustafa, hudlege ved Aleris i Drammen og Beth's Medispa i Oslo.

– Dette gjør at man får rynkene, foldene, og etter hver også endret ansiktsform, sier Al-Mustafa som også er visepresident i European Society of Cosmetic and Aesthetic Dermatology.

Vi har en indre og ytre aldringsprosess. Den indre får vi ikke gjort så mye med. 

Endringer i fettvevet begynner allerede i slutten av 20-årene, sier Al-Mustafa. 

– Vi har dype og overfladiske fettputer. Noen blir mindre, og noen tror vi blir større. Det vil føre til folder og at det blir mer tyngde i nederste del av kinnene. Man kan få poser under øynene. 

– De musklene som drar ned og gjør at man ser sint ut, muskler mellom øynene og i munnvikene, blir mer trukket sammen. Det blir et drag som gjør at ansiktsformen på sikt endres. 

Noe kan vi påvirke

Skjelettendringer er det siste som kommer, og begynner i 50-årsalderen. 

– Ansiktet blir kortere. Overkjeveskjelettet blir svakere og går litt bakover, slik at den midtre delen av ansiktet mister mer støtte.

– Nesetippen kan sige litt ned, og partiet rundt øynene går fra å være mer mandelformet til mer ovalt. Øyefasongen endres, og øynene siger litt innover. 

Vi kan likevel påvirke den ytre aldringsprosessen av huden, som styres mye av hva vi gjør, sier Al-Mustafa. 

– Hovedsynderen er UV-stråler. Opptil 80 prosent av rynkene i huden skyldes UV-eksponering. 

Søvn og stress kan også påvirke, sier hun. 

Beskyttelse mot sola 

Overdreven soling skader proteinene kollagen og elastin, som holder huden glatt, fast og elastisk, ifølge Helsebiblioteket. 

– UV-stråler bryter ned kollagenet og hindrer dannelse av nytt erstattende kollagen. Det er en dobbel ødeleggelse, sier Al-Mustafa.

Man kan ikke unngå å snakke om sola, sier Al-Mustafa. Solkrem hjelper, men det er ikke det viktigste tiltaket, sier hun. 

Det som beskytter best er å unngå direkte sol når solen er på sitt høyeste og UV-indeksen er høyest, sier hun. På andreplass å søke skygge, ha på seg klær, hatt og solbriller.

Hva med i vinterhalvåret?

Hvis du er ute etter å forebygge rynker og pigmentflekker, bør du bruke solkrem hele året, mener Al-Mustafa. 

Hun begrunner det med at selv om det er lite UVB-stråler om vinteren, som gir solbrenthet, er UVA-stråler til stede. UVA-stråler trenger dypere ned og kan gi tidligere aldring av huden.

– UVA går gjennom skyer, regn, snø og vinduer. 

Hun viser til en casestudie. Et bilde publisert i The New England Journal of Medicine viser ansiktet til en mann som har kjørt lastebil i 28 år. Venstre side av ansiktet er betydelig mer rynkete som følge av UVA-eksponering gjennom vinduet. 

Holder ikke med dagkrem med solfaktor

Også Astrid Haaskjold Lossius trekker frem solbeskyttelse som den viktigste faktoren. Hun er leder for seksjon for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus.

Lossius viser til et eksempel:

– Gamle mennesker har ofte mye rynker i ansiktet, som har vært mye utsatt for sol, mens for eksempel huden på rumpa, som har vært tildekket, er gjerne glatt og uten rynker og pigmentflekker. 

– Unngå overdreven soling og i alle fall solarium om du ønsker å holde huden fresh så lenge som mulig, anbefaler hun. 

Det er riktig at UVA er til stede også om vinteren, sier Lossius. 

– Men jeg synes ikke det er nødvendig å bruke solfaktor hele året.

Hun anbefaler isteden å tilpasse etter forholdene. 

– Skal du bare sykle fem minutter til kontoret og sitte inne, er det ikke så viktig å beskytte seg. Men jobber man utendørs eller skal på stranden hele dagen, er det viktig å smøre seg.

– Skal man få beskyttelsen som står på solkremen, bør man bruke et tykt lag. Det holder ikke med en dagkrem som er tilsatt solfaktor, sier Lossius.

Røyking bryter ned

En annen årsak til tidlig aldring av huden er røyking, forteller Lossius. 

– Røyking påvirker huden på flere måter, men det viktigste er at det dannes frie radikaler som bryter ned hudens struktur. 

– Kollagen og elastin brytes ned, og huden blir mindre fast og elastisk. I tillegg får huden dårligere blodsirkulasjon som gir mindre oksygen og næringsrik hud, så den eldes raskere.

Hva med kremer?

Bør man bruke fuktighetskrem? 

– Fuktighetskrem kan man bruke, særlig hvis man har tørr hud, sier Lossius. 

– Hvis man ikke har problemer med at huden er tørr, er det ikke så viktig med fuktighetskrem, da produserer huden det den trenger selv. 

Hun anbefaler en parfymefri fuktighetskrem som er mild mot huden. 

 Finnes det kremer med ingredienser som kan forebygge eller glatte ut rynker? 

– Da er det kremer som inneholder retinoider som er best dokumentert, vitamin A-kremer, sier Lossius. 

Kan irritere huden

A-vitaminsyre stimulerer nydannelse og reparasjon av det øverste hudlaget, ifølge Helsebiblioteket. 

Et produkt kalles tretinoin og fås kun på resept. Det finnes mildere produkter som er reseptfrie. 

– Det de gjør, er å reversere mange av de UV-induserte skadene, sier Miray Al-Mustafa. 

– De hjelper med å nydanne huden og gjør lærhuden tykkere, så man får mer spenst i huden.  

Retinoider kan irritere huden og føre til rødhet og flassing. Man blir mer utsatt for solskader, og det er viktig å beskytte seg mot sola om man bruker retinol. Det anbefales ikke å bruke slike kremer om man er gravid, selv om retinoider mot kviser ikke ser ut til å gi økt risiko for misdannelser hos fosteret, ifølge FHI. 

Begynn forsiktig

Når det gjelder A-vitamin-preparater, bør man starte forsiktig med en lav prosent, sier Al-Mustafa. 

0,3 prosent er den nye grensen for hva som er lov å selge reseptfritt, tidligere var det 1 prosent, forteller hun. 

Årsaken til at grensen ble satt ned, var at studier viste at folk risikerte å få et for høyt nivå av A-vitamin i kroppen. 

Al-Mustafa anbefaler å kjøpe slike preparater på apoteket eller medisinske klinikker. 

– Da kan man starte med to kvelder i uken og etter en måneds tid øke til tre kvelder i uken. Man trenger ikke mer enn det. 

C-vitaminserum

Al-Mustafa trekker også fram C-vitaminserum, selv om det ikke like god dokumentasjon på at dette har effekt. 

– C-vitamin er på en god andreplass, da i form av krem eller serum. Det skal brukes på dagtid fordi det bidrar til å beskytte mot UV-stråler og er viktig for kollagensyntesen. 

Veldig mange produkter med C-vitaminserum er ustabile og bør oppbevares i kjøleskap sier Al-Mustafa. 

– Den mest dokumenterte typen, askorbinsyre, er avhengig av lav pH-verdi. De er så sure at det irriterer sensitiv hud.

Hun vil derfor ikke anbefale slike produkter for personer med sensitiv hud.

Det finnes mange andre ingredienser som brukes i hudkremer. 

– Alt det andre vi har som peptider, vekstfaktorer, eksosomer eller laksesperm er ikke godt nok dokumentert. Det betyr ikke at det ikke virker, men vi har ikke nok data. 

Hva er en god hudpleie-rutine? 

Miray Al-Mustafa sier at en kan starte med å vaske ansiktet med vann om morgenen.  

Hvis man har en normal hudtype, holder det å eventuelt bruke et C-vitaminserum og en god solkrem som samtidig gir litt fukt, sier hun. Man kan hoppe over dagkremen, om man får nok fukt fra solkremen. 

– På kvelden vasker man selvfølgelig med en ansiktssåpe. Så kan man påføre enten en fuktighetskrem eller først A-vitaminkrem og fuktighetskrem. 

Man trenger ikke ti steg, sier Al-Mustafa. 

– Men har man andre hudbehov, kan man legge til flere produkter.

Hvis du vil jobbe med tekstur eller porer, kan ulike syrer brukes, sier Al-Mustafa. 

Hun nevner alfa-hydroksysyrer for tørr eller aldrende hud, beta-hydroksysyrer for fet hud og polyhydroksysyrer for sensitiv hud. 

Som A-vitamin bør heller ikke syrer brukes daglig. En bør begynne forsiktig med to dager i uka og øke til tre, sier Al-Mustafa.

LES OGSÅ

Hva inneholder egentlig tatoveringsblekk?

Har folk alltid slitt med kviser?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på