Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Å bruke stemmeretten er noe av det viktigste vi innbyggere gjør for delta i demokratiet. Her stemmer Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre på Svendstuen skole i Oslo.
Å bruke stemmeretten er noe av det viktigste vi innbyggere gjør for delta i demokratiet. Her stemmer Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre på Svendstuen skole i Oslo.

Hvor demokratiske er vi egentlig i Norge? 

Sammenliknet med verstingland, er det lite å sette fingeren på i Norge, men det finnes faresignaler som korrupsjon og politikerhets – også hos oss. Forskere har nå tatt tempen på det norske demokratiet.

– Valg- og valgkamper får oss til å reflektere over samfunnsspørsmål, som er viktige for oss personlig og som bidrar til å holde demokratiet friskt. For å få eierskap til det politiske systemet er det viktig å benytte stemmeretten.

Det sier Carl Henrik Knutsen, demokratiforsker og professor i statsvitenskap.

I høst la han, sammen med andre forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) fram en tilstandsanalyse av det norske demokratiet på oppdrag av Kommunal og distrikts-departementet. 

– Det er viktig å spørre seg om hva slags demokrati vi vil få dersom mange av oss ikke benytter stemmeretten. Hvor tilknyttet føler de som blir sittende hjemme seg til samfunnet og demokratiet? spør Jørgen Bølstad.

Han er valgforsker og professor i statsvitenskap – og hjernen bak nettsiden Partibarometer som beregner hva vi mest sannsynlig kommer til å stemme.

Podcast: Om valg og demokrati i Norge

I denne episoden av podcasten Universitetsplassen fra Universitetet i Oslo kan du høre statsviterne Carl Henrik Knutsen og Jørgen Bølstad diskuterer hvor demokratisk Norge egentlig er, hvem som stemmer og hvem som ikke stemmer, hvordan meningsmålinger påvirker oss og hvorfor partilojaliteten ikke er som den en gang var.

Hør hele episoden her.

Regjeringsslitasje uten like

I skrivende stund er kommune- og fylkestingsvalget fortsatt foran oss, men både Knutsen og Bøstad mener det blir et markant skifte – og at høyresiden vil ta over i mange av landets kommuner.

– Noe av det mest interessante vi har sett siden forrige stortingsvalg, er at de partiene som gikk inn i regjeringen, har hatt en ekstrem tilbakegang i støtte, sier Bølstad. 

Han forteller at denne regjeringsslitasjeeffekten er større og har inntruffet raskere enn vi har sett tidligere. Det ville være overraskende om dette ikke spiller inn på lokalvalget. 

Ti prosent av oss får ikke stemme ved stortingsvalg

– Vi kan tenke på det perfekte demokrati som ideal. Det innebærer at ethvert system vil ha forbedringspotensial til tross for at det er gjennomgående velfungerende, som det norske, sier Knutsen.

Han sier at hvis vi ser grundig etter og setter terskelen høyt nok, finner vi ting som kan forbedres, selv i Norge. 

Statsviterne Jørgen Bølstad og Carl Henrik Knutsen vet mye om både valg og demokrati- og om hvem av oss som har mest og minst innflytelse.
Statsviterne Jørgen Bølstad og Carl Henrik Knutsen vet mye om både valg og demokrati- og om hvem av oss som har mest og minst innflytelse.

en kronikk i VG i forbindelse med lanseringen av tilstandsrapporten trekker han og hans medforskere fram faresignaler som korrupsjon og politikerhets. 

Videre tar de opp at ti prosent av oss som bor i Norge, ikke får stemme ved Stortingsvalg. Reglene for lokalvalg åpner for langt større deltakelse.

– Når mennesker som påvirkes av lover og regler, betaler skatt og er med i samfunnet, ikke bruker stemmen sin, så har vi demokratisk problem. Dette er en viktig diskusjon jeg ikke synes vi har tatt i offentligheten og som er viktig å løfte, sier Knutsen.

En demokratisk motbølge

– Hvorfor er det viktig med en rapport som tar tempen på det norske demokratiet akkurat nå?

– Det er til alle tider viktig ikke å ta det politiske systemet for gitt. Det er viktig å løfte frem ulike sider ved systemet og analysere det. Det er et godt utgangspunkt også for videre politisk debatt om hvordan vi eventuelt kan endre det. Dette er kanskje ekstra viktig fordi vi har vært inne i det mange demokratiforskere kaller en demokratisk motbølge, sier Knutsen.

Han viser til at demokratiet har hatt tilbakeslag i flere land enn det har hatt framgang de ti siste årene. Dette gjelder i systemer som har vært demokratiske ganske lenge. Et eksempel er USA.

– Vi vet at den type demokratiske problemer kan ha ulike smitteeffekter på tvers av land. Så vi er i en internasjonal situasjon hvor dette kanskje er ekstra viktig å være bevisst på, understreker Carl Henrik Knutsen.

Jørgen Bølstad sier at det fine med en slik rapport er at den kan invitere til refleksjon rundt hvordan vi kan ta vare på demokratiet. For hva er egentlig demokratiet? Jo, det er oss, ikke sant? 

– Det er innbyggerne, det er alle som bor i landet. Det er hva vi mener, hvilke normer vi aksepterer, hvilke spilleregler vi alle kan være enige om, slik at vi klarer å styre samfunnet på en fredelig måte. Å reflektere litt rundt det har en veldig stor verdi, sier han.

Poenget med meningsmålinger

Jørgen Bølstad har de siste årene utviklet en prediksjonsmodell. Den kan fortelle oss hvilke valgutfall som er mest sannsynlige.

– Meningsmålinger gir oss informasjon mellom valgene om hvordan velgerne oppfatter partiene. Om de er fornøyde med hva politikerne gjør, og om de er fornøyde med hva regjeringen holder på med og så videre. 

Dette er mekanismer som gir signaler tilbake fra velgerne til politikerne over tid. 

Han sier det er nyttig. Det gir politikerne en ekstra pekepinn om hvorvidt velgerne er fornøyde eller ikke.

En prediksjonsmodell gir trender  

– Når vi ser på en og en meningsmåling, kan de sprike ganske mye. Du har en måling den ene dagen, som viser at et parti ligger på en viss prosent. To dager etterpå kan det ha vært tatt opp en ny måling som viser at de ligger fem prosentpoeng lavere.

Bølstad forklarer at det er svingninger som er så store at det er usannsynlig at partiet faktisk har svingt så mye på den tiden. 

Han har laget en modell som prøver å trekke ut de reelle trendene og ignorere den tilfeldige støyen som oppstår når man sammenlikner en måling med en annen.

– Er meningsmålinger bare et gode?

– Den potensielle ulempen er at vi får et altfor stort fokus på veldig dagsaktuelle ting eller på å være populær akkurat her og nå. Politikerne kan være redde for å gjøre upopulære ting som er bra på lang sikt. Det tenker jeg kanskje er den største faren, sier Bølstad.

Knutsen forteller at selv om det er en fare for at politikerne vender kappen etter vinden, gir meningsmålinger et informasjonssignal til politikerne om hva store brede deler av befolkningsgrupper ønsker. 

– Det er overveiende et gode, sier han.

Hopper fra parti til parti

– I tidligere tider betydde klassebakgrunn og sosioøkonomisk status mye for hva vi stemte på. Var man for eksempel fra arbeiderklassen, så stemte man gjerne på Arbeiderpartiet. De skillelinjene har blitt bygget litt ned over tid. Vi ser at velgerne skifter mye mer. Noen hopper fra et parti til et annet og tilbake igjen, sier Jørgen Bølstad.

Ifølge ham har vi gått fra et stabilt partisystem der bakgrunn betyr veldig mye til et annet der både verdier og identitet, dagsaktuelle saker – og om man liker politikerne eller ikke, spiller en større og større rolle.

– Det mest overraskende er kanskje at det finnes velgere som kan hoppe fra Høyre til Rødt og tilbake igjen. Det er jo noen av oss som vil synes dette er ganske spenstige hopp, sier Bølstad.

Han forteller at det vanligste hoppet er mellom de store partiene. Det er mange som har gått mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men også mellom Senterpartiet og Høyre eller FrP.

Den enkelte har liten innflytelse

– Jevnt over så har den enkelte velger ganske liten innflytelse og sånn bør det jo være. Vi er jo mange millioner mennesker. Det flotte med demokratiet er at makten skal spres utover, sier Carl Henrik Knutsen. 

Han peker likevel på at grupper av velgere – blant annet ved å bytte parti – bidrar til å påvirke politikken.

– Koordinert i store grupper i det norske systemet er det mange muligheter til å utøve innflytelse på politikken, selv om det er valgte representanter som lager lovene, sier Knutsen.  

Han forklarer at vi har et veldig bredt og godt organisert sivilsamfunn. Mange av oss kan påvirke politikk i større grad ved å organisere oss og delta i organisasjonsliv, i tillegg til ved å stemme. 

Unge menn uten utdanning og folk med minoritetsbakgrunn

Demokratirapporten, som nylig ble lagt fram, viser at unge menn uten utdanning stemmer sjeldnere enn andre. De får da også får mindre innflytelse.

– Politikerne vil tendere til å ikke lytte like mye til denne gruppen fordi de vet at det ikke er like mange stemmere å hente, sier Knutsen.

Han peker også på at det er store forskjeller på tvers av etnisitet og innvandrerbakgrunn.

– Ulike indikatorer viser at grupper med innvandrerbakgrunn har mindre politisk innflytelse enn de som er født i Norge. Vi ser også store forskjeller mellom rike og fattige.

Færre stemmer ved kommune- og fylkestingsvalg 

– Det er jo ingen hemmelighet at en stortingspolitiker har mulighet til å påvirke politikk på et bredere spekter av saker og ha mer innflytelse enn hvis du er en jevn fylkestingsrepresentant, sier Knutsen. 

Han sier at om velgerne føler at det står mindre på spill, kan det være lettere å bli sittende hjemme på valgdagen om det for eksempel regner ute. 

Bølstad er enig: – I lokalpolitikken er det litt begrenset hva politikerne kan gjøre. Skattenivået er ganske fastlagt. De kan beslutte om de vil ha eiendomsskatt eller ikke, men inntektene er det ofte ikke så mye å få gjort med.

Han sier det ikke er like mye som står på spill i lokalpolitikken som i stortingsvalg. Likevel kan det dukke opp viktige saker folk ikke får med seg. 

Han viser til at det plutselig kan komme en reguleringsplan av betydning, som innbyggerne ikke har notert seg.

– Så kommer det plutselig en utbygging der, og alle blir sinte, men løpet er kjørt.

Hets kan føre til selvsensur

Hets mot politikere har flere negative konsekvenser. Ifølge forskerne kan det blant annet føre til selvsensur. Det vil si at politikerne vegrer seg for å gå ut med upopulære saker fordi de mistenker at det kan komme hets. 

– Det kan dreie seg om betente temaer som innvandring og miljø, sier Knutsen. 

Han peker på at det særlig kan bli vanskelig å rekruttere unge kvinner med minoritetsbakgrunn til politikken, side de er mest utsatt for hets.

– Menn med majoritetsbakgrunn blir da en større del av denne politikerklassen. Da får vi en skjevhet i representasjonen som vil være potensielt demokratisk uheldig, sier Knutsen.

– Ja, prinsipielt er det et kjempeproblem. Det er viktig å kartlegge omfanget og vurdere tiltak. Dette vil nok komme til å være en vedvarende utfordring, sier Bølstad.

Han mener at et viktig spørsmål fremover vil være hvor sterke de demokratiske normene rundt å kunne debattere saklig og akseptere at andre har ulike meninger er.

– Dette er noe vi har vært ganske flinke til i Norge, men det kan virke som om vi har blitt dårligere til å håndtere uenighet enn det vi var tidligere, sier han.

Referanse:

Carl Henrik Knutsen mfl.: Tilstandsanalyse av det norske demokratiet (PDF). Rapport på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, 2023.

Hør hele episoden her:

Universitetsplassen

Denne teksten er basert på en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. 


Powered by Labrador CMS