Trump sikret seg 51 prosent av stemmene i nominasjonsvalget i Iowa, og han vant dermed med større margin enn noen republikaner tidligere i delstaten.
– Barneskirenn, sier professor Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet.
Trump vant i 98 av Iowas 99 fylker, og det i en delstat der Florida-guvernør Ron DeSantis omtrent har bodd det siste året, påpeker han.
– Trump er den mest ruvende kandidaten på amerikansk høyreside siden Ronald Reagan, slår Mjelde fast.
Omkamp
Inntil videre ser det dermed ut til at USA må forberede seg på omkamp mellom to aldrende herrer i presidentvalget i november. Trump vil da være 78 år gammel, mens president Joe Biden fyller 82 år i valgmåneden.
– Nå er det virkelig på tide at alle, at landet, kommer sammen, sa Trump i en til ham å være kortfattet tale da seieren i Iowa var et faktum.
Ikke uventet kom han også med et stikk til Biden.
– Han ødelegger landet vårt helt. Vi var en fantastisk nasjon for tre år siden, i dag ler folk av oss, sa han.
Seier for Biden
– Det er Biden som er den store vinneren i kveld. Nå får han akkurat den motkandidaten han ønsker, nemlig Trump, skrev den republikanske kommentatoren Mike Madrid i sosiale medier da resultatet i Iowa var klart.
USA-kjenner Are Tågvold Flaten, som nylig lanserte podkasten «Valgkampsirkuset»
, er enig.
– Biden får det nok som han ønsker. Han vil aller helst møte Trump fordi han har slått ham tidligere og tror at han kan klare det igjen, sier han til NTB.
Mjelde er ikke fullt så sikker.
– Både og. Den mer moderate Nikki Haley ville vært den sterkeste motkandidaten i 2024, men Trump leder en nasjonal folkebevegelse og tapte så vidt i 2020. Hadde 2024-valget vært i dag, tror jeg Trump hadde vunnet, sier han.
Tiltaler
På demokratisk side har Biden foreløpig ingen utfordrere, og det eneste spørsmålet synes derfor å være om presidenten har helse til å drive valgkamp og sitte fire nye år i Det hvite hus.
Trump er blant annet tiltalt for forsøk på å undergrave USAs demokrati, for å ha brutt landets sikkerhetslover, for å ha betalt bestikkelser og for å ha bløffet om egen økonomi.
Det ser imidlertid ikke ut til å skremme tilhengerne hans, som mener at landet om nødvendig kan ledes fra en fengselscelle. USAs grunnlov er heller ikke til hinder for dette. Selv avviser Trump alle anklager.
Ifølge en fersk måling støtter to av tre republikanske velgere i Iowa Trumps uriktige påstand om at det var valgjuks som sikret Biden seieren i 2020, og 63 prosent mener også at Trump helt fint kan være president selv om han havner i fengsel.
Utfordrere
I motsetning til Biden har Trump rett nok utfordrere i eget parti, og det var derfor knyttet en viss spenning til hvem av dem som ville komme nærmest ham i Iowa.
Ekspertene spådde på forhånd USAs tidligere FN-ambassadør Nikki Haley, men hun måtte se seg slått av DeSantis, av enkelte omtalt som en mindre kaotisk og mer forutsigbar versjon av Trump.
DeSantis fikk 21 prosent av stemmene og Haley fikk 19 prosent, og de to får dermed med seg henholdsvis åtte og sju delegater til partiets landsmøte. Trump får med seg 20 delegater.
Leder klart
På landsmøtet i midten av juli trengs det støtte fra minst 1215 delegater for å bli partiets presidentkandidat, og meningsmålingene har så langt levnet liten tvil om utfallet.
På FiveThirtyEights sammenstilling av nasjonale meningsmålinger har Trump nå over 63 prosent oppslutning blant republikanske velgere, mens Haley og DeSantis får henholdsvis 11,9 og 11,6 prosent oppslutning.
– Trump er partiets dominerende kandidat, og «konkurranse nummer én» bekrefter dette, sier Princeton-professor Julian E. Zelizer i en kommentar til AFP.
Ikke gitt opp håpet
Trump tapte nominasjonsvalget i Iowa til Ted Cruz i 2016
, men har siden bygd opp en trofast tilhengerskare i delstaten, ikke minst blant evangelisk kristne.
Det samme forsøkte DeSantis å gjøre, og Florida-guvernøren håpet derfor på en langt jevnere kamp der. Det kunne ha sikret ham et bedre utgangspunkt senere i valgkampen, når Trumps juridiske problemer ventes å øke.
– Problemet for DeSantis er ikke at han er upopulær eller en dårlig kandidat. Problemet hans er at de republikanske velgerne fortsatt ser Trump som sin leder, sier Mjelde.
DeSantis har likevel ikke gitt opp håpet og understreker etter Iowa-valget at han vil kjempe videre «for å reversere galskapen vi har vært vitne til her i landet», uten direkte å henvise til verken Trump eller Biden.
Sjanseløs
– En tredjeplass i Iowa ville nok ha vært kroken på døra for DeSantis i valgkampen, men med andreplassen ønsker han nok å forsøke litt til, tror Tågvold Flaten.
Mjelde tror slaget alt er tapt for Florida-guvernøren.
– Når han ikke klarte å vinne i Iowa, er det ikke godt å se hvor han kan håpe på noe comeback, sier han.
– DeSantis kommer også til å gå tom for valgkamppenger. Han har svidd av millioner av dollar i Iowa og vil nå slite med å overbevise partiets rike onkler om å satse mer penger på ham, sier han.
– Den store utfordringen hans er at neste delstat, som er New Hampshire. Der ligger han dårligere an enn både Trump og Haley, konstaterer Tågvold Flaten.
Nominasjonsvalget i New Hampshire er neste tirsdag.
Haleys sjanse
En sammenstilling av meningsmålinger i New Hampshire gir Trump en oppslutning på drøyt 43 prosent, mens Haley får drøyt 30 prosent. DeSantis har støtte fra under 6 prosent av de republikanske velgerne i delstaten.
– New Hampshires velgere er som Haley mer politisk moderate. De pleier historisk å stemme på underdog-kandidater som henne, sier Mjelde.
– Det er viktig å huske på at også uavhengige velgere har mulighet til å delta i republikanernes nominasjonsvalg i New Hampshire, sier Tågvold Flaten, som selv er på plass i delstaten.
– Velgerne her er mindre religiøse og har høyere utdannelse enn i Iowa, og slik sett ligger mye til rette for at Haley kan drømme om et comeback, tror han.
– Men New Hampshire kan også gi Haley et falskt håp, for i de neste delstatene der det skal holdes nominasjonsvalg, har hun liten oppslutning, konstaterer Tågvold Flaten.
