Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

På en pressekonferanse i mai 2020 forteller daværende president Donald Trump at han tar zink og malariamedisinen hydroksyklorokin for å unngå å bli syk.

(Foto: Evan Vucci / AP / NTB)

Medisinen som Trump anbefalte mot covid-19, kan ha tatt livet av 17.000 mennesker

Ikke bare hadde den dårlig effekt mot covid-19, den kan ha tatt livet av flere tusen mennesker.

Marte Dæhlen Journalist

mandag 15. januar 2024 - 04:31

Medisinen ble nærmest erklært som en mirakelkur mot covid-19 da pandemien brøt ut i begynnelsen av 2020.

Forskning.no skrev også om malaria-medisinen som funket mot covid-19.

Det amerikanske legemiddelverket gikk så langt at de tillot salg av medisinen uten at den hadde vært gjennom de vanlige prosedyrene for forskning og testing. Det gjorde de i mars 2020. I juni samme år trakk de tilbake tillatelsen.

Medisinen ble nemlig raskt kontroversiell, og flere forskere stilte spørsmål med bruken og effekten av den.

Det ble avdekket alvorlige bivirkninger av medisinen, spesielt hjerterytmeforstyrrelser. I tillegg ble forskningen som viste at den funket mot covid-19, omtalt som jukse-forskning.

Nå har forskere sett på hvor skadelig medisinen faktisk kan ha vært og hvor mange dødsfall den kan ha bidratt til.

Forskerne estimerer at antallet som døde, er omtrent 17.000.

– Det vi må huske på er at dette er et grovt estimat, i den forstand at det kun gjelder noen få land over en kort periode. Det totale antallet dødsfall er sannsynligvis mye høyere, sier professor Jean-Christophe Lega ved sykehuset i Lyon, Frankrike til det franske nyhetsbyrået France 3.

Mest lest

Ble fremmet av presidenten

Da koronapandemien for alvor brøt ut i begynnelsen av 2020, hastet det å finne en medisin.

Og det var flere medisiner som virket lovende, medisiner som ble brukt mot helt andre ting, som for eksempel malaria og ebola.

Donald Trump gikk tidlig ut og fremmet malariamedisinen hydroksyklorokin som behandling for covid-19. Han sa at han tok den jevnlig i den tro at den skulle beskytte mot å bli syk. Det gjorde også Brasils president Jair Bolsonaro.

Her i Norge begynte til og med enkelte leger å bruke medisinen selv – forebyggende, ifølge en artikkel i Dagens Medisin fra 2020.

Også dødsfall i Norge

Norske forskere har også sett på følgene av malariamedisin mot covid-19.

I 2021 kom det en studie med bidrag fra forskere ved Ahus som undersøkte risikoen for å dø ved sykehusinnleggelse dersom pasientene hadde fått hydroksyklorokin.

De fant ut at behandling med medisinen øker risikoen for død med elleve prosent, sammenlignet med en dem som ikke den.

– Dette blir nok en lærepenge for mange. Det er farlig at noen går ut og promoterer et udokumentert legemiddel, som i beste fall er uvirksomt, men som i verste fall kan være livsfarlig, selv om man står midt i en helsekrise, sa en av forskerne bak Ahus-studien, Magnus Lyngbakken, til Dagens Medisin.

Magnus Lyngbakken har selv forsket på malariamedisinens negative effekter.

Brukte tall fra norske forskere

I den nye studien gikk de franske forskerne gjennom studier som ble gjort på malariamedisinen og covid-19 mellom mars og juli 2020.

De brukte blant annet studien fra Ahus-forskerne til å estimere hvor mange som hadde dødd av medisinen.

Lyngbakken er derfor ikke overrasket over resultatene.

– De franske forskerne har tatt for seg dødelighet hos pasienter med covid-19 og deretter beregnet hvor mange av disse som kan ha vært forårsaket av medisinen, forteller Lyngbakken til forskning.no.

Det var da de fant ut at omtrent 17.000 mennesker kan ha mistet livet som følge av hydroksyklorokin.

Har ikke tall for bruken i Norge

– Hvor mange fikk medisinen i Norge i 2020?

– Akkurat hvor mange som fikk medisinen i Norge, tror jeg ikke vi har tall på. Heller ikke hvor mange dødsfall som skyldtes medisinene, svarer Lyngbakken.

I den første bølgen av covid-19 var det mange av dem som ble lagt inn på sykehus, som døde.

– Men det blir kun spekulasjoner å si noe om dødsfallene hadde noen sammenheng med bruken av hydroksyklorokin, sier Lyngbakken.

Han presiserer at det her er snakk om en sammenheng mellom medisinen og risikoen for å dø. Resultatene fra Ahus-studien kan ikke si noe om hvorfor medisinen gav en overdødelighet, altså om hvorfor malaria-medisinen faktisk bidro til dødsfallene.

Det kan heller ikke den nye franske studien. Likevel mener forskerne at tallene sier noe om hvor dødelig malaria-medisinen faktisk var for syke covid-19-pasienter.

Kan ikke falle for fristelsen

Lyngbakken mener vi må lære noe av dette, både leger, helsemyndigheter, legemiddelverk og politikere.

– Selv om man har ryggen mot veggen og ikke har noen gode behandlingsalternativer i en global pandemi, rettferdiggjør ikke dette at man bruker all slags udokumentert behandling, sier han.

– I verste fall er behandlingen farlig.

Referanse:

Alexiane Pradelle m.fl: Deaths induced by compassionate use of hydroxychloroquine during the first COVID-19 wave: an estimate. Biomedicine & Pharmacotherapy. Desember 2023.