Havner i Nord-Europa er fulle. Havvind og andre prosjekter trenger en havn til alt som skal fraktes ut på de byggeplassene. 

Og plutselig går det et ras og sørger for at vei eller jernbane må stenge i lang tid. Noe må gjøres – og forskerne kan tenke seg å gjøre det på fjorden.

– Tanken om flytende infrastruktur er ikke helt ny. Japan har snakket om flytende flyplasser, og i Norge har det vært prosjekter med lange, flytende broer, sier forsker  Hagbart Skage Alsos.

Havvind krever endring infrastruktur på land

Han er forskningsleder og ansvarlig for forskningssamarbeidet SFI Blues.

– Der begynte vi med å snakke om havvind. Hvis vi skal bygge ut 30 GW havvind, så krever det stor endring i infrastrukturen på havnesiden, slår han fast.

– Kan vi bygge flytende? Svaret er delvis ja. Vi har delvis gjort det, sier han.

Han snakker om Hywind Tampen. Vindfarmen trengte dypvannskai for å få fraktet modulene ut i Nordsjøen.

– Der ble det bygd flytende kai, sier Alsos.

De flytende havnene må tåle mye

Det som er komplisert, er å skjønne hvordan vind, strøm og bølger påvirker en kai som flyter på vannet og som er satt sammen av flere deler – moduler.

Selv om det er flytende og kanskje midlertidig, skal det være sikkert og tåle å ligge der det ligger. 

– Da må du ha kontroll på hva som kommer inn av bølger, strøm og vind, og du må forankre godt. Modulene vil bevege seg litt i forhold til hverandre, forklarer forskeren.

Tester i avansert havbasseng

Hos Sintef Ocean bruker forskerne modeller og kjører tester i Havbassenget i Trondheim. 

Det er et avansert testbasseng som er bygd for å gi de samme forholdene som du får i åpent hav.

– Da bruker vi seks offshorelektere som vi setter sammen på forskjellige måter. Det viser at konseptet går an å gjennomføre, men det viktige er å ha kontroll på hva som foregår med modulene når de er koblet sammen, sier han.

Å analysere én modul som flyter for seg selv, er ikke så vanskelig. Komplisert blir det først når du har mange moduler som er koblet sammen og skal arbeide sammen samtidig som de flyter hver for seg.

– Du får bølgeskvulp og hydrodynamiske effekter som påvirker hverandre. Det vi ser, er at dette er komplekst, sier Alsos. 

Hydrodynamiske effekter, det vil si hvordan vannet påvirker bevegelsene.

Da E6 forsvant

I fjor høst ble E6 og Nordlandsbanen stengt etter et jordskred i Levanger.

– Der kunne vi sett for oss at vi kunne etablert en flytende havn for å ta transporten forbi rasstedet. Jeg kjenner ikke dette tilfellet så godt, men vi kan se for oss at du bygger en midlertidig, flytende havn når et område sperres av, sier han.

Det gjelder ikke bare når naturen skaper problemer, men også i krise og krig.

– Har vi de havnene vi trenger? Er de robuste nok? Hvis ikke: Kan tilgang på en flytende havn være en del av løsningen? spør Alsos.

Han mener at det ikke er lang tid til det er fullt mulig å bygge en flytende havn som fungerer godt. Det som mangler, er regelverket.

– Metodene er der. Vi må få til å formalisere det, sier forskeren.

Viktig beredskap – og bra for miljøet

Han mener at flytende havner er en klar fordel for både miljøet og økonomien. 

I stedet for å sprenge ut fjell og legge beslag på strandlinje, kan du fløte inn en modul sjøveien. Du kan bygge kapasitet uten å måtte sette i gang et stort anleggsarbeid.

– Havnen kan ligge der lenge, eller den kan ligge der midlertidig. Hvis vi snakker om beredskap, kan vi ha en flytende havn som kan være på plass raskt når noe skjer, for eksempel når E6 sklir ut, sier han.

Permanente, flytende havner kan være en løsning i byer der det er begrenset med plass.

– Det blir en politisk prosess, men jeg ser for meg at det kan være løsningen på et problem, sier forsker Hagbart Skage Alsos.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Tøft å være sykepleier: Mange må i tillegg ta renhold og kjøkkentjeneste

• 

  Elbil-batteri i kulda: – Nesten som honning

• 

  Redder sjøgress og franske østers: Nye løsninger gir nytt liv til Europas kystområder

• 

  Norges farligste yrke: Snart kan alenefiskere få trygghetsalarm

• 

  Hva gjør ultraprosessert mat med tarmfloraen?

• 

  Forskere bygger en digital kopi av kysten rundt Svalbard: – Banebrytende

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER