Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Hva kan Norge lære av Mysen?
Erfaringene fra Mysen viser hvilke utfordringer som kan oppstå når småbyer endres.
Mysen i Indre Østfold har fått en femårig områdesatsing for å bedre levekår og livskvalitet. Satsingen skal gå fra 2024 til 2029.
Bakgrunnen er tydelige og sammensatte utfordringer: høy andel lavinntektsfamilier, trangboddhet, ustabile boforhold og økende barnefattigdom.
Samtidig bygges det mange nye leiligheter i sentrum. Dette gjør at byen får en annen sammensetning av folk.
Småby i endring
Forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har kartlagt hvordan innbyggere og andre som bruker stedet opplever Mysen som fysisk og sosialt sted.
Analysen viser at boligstruktur, levekår og lokalsamfunn henger tett sammen. Den belyser også utfordringer som kan være relevante for andre småbyer i Norge.
– Når vi fortetter sentrum, må vi samtidig sikre møteplasser, rimelige boliger og lavterskeltilbud. Ellers risikerer vi å presse sårbare grupper ut og svekke fellesskapet, sier Celine Motzfeldt Loades.
Hun er forsker ved NIBR og har ledet prosjektet.
Hva fant forskerne?
Så hva mener forskerne må til for å snu utviklingen? Rapporten peker på flere tiltak som kan fungere også for andre småbyer:
- Lavterskel møteplasser og fritidstilbud for barn og unge, inkludert gratis utlån av utstyr og matservering.
- Boligpolitikk som gir rom for alle, med spredning av kommunale boliger og bolig-sosiale modeller som gjør det mulig for familier med lav inntekt å eie.
- Sterkere samarbeid mellom kommune og frivillighet, for å nå grupper som ofte faller utenfor.
- Medvirkning og lokal kunnskap som grunnlag for planlegging.
– Småbyer har ofte sterke lokalsamfunn og frivillighet, men de kan være sårbare for sosiale skiller. Det krever helhetlige strategier, sier Loades.
Møteplasser er avgjørende
Mysen har 7.000 innbyggere, og en høy andel leieboliger og familier med lav inntekt. Bak tallene skjuler det seg hverdagsliv. For barn og unge er møteplasser avgjørende.
Rapporten viser at mangel på trygge møteplasser og økonomiske barrierer for fritidsaktiviteter øker risikoen for utenforskap.
Flere ungdommer forteller at de «henger på kjøpesenteret» fordi det ikke finnes alternativer.
«Det er så utrolig lite å gjøre for unge her, så jeg og vennene mine reiser mye til andre steder,» sier en ungdom fra Mysen.
Tiltak som åpen hall, e-sportarena og gratis utlån av utstyr trekkes frem som viktige lavterskeltilbud.
Annonse
Boligpolitikk som nøkkel til inkludering
Men det handler ikke bare om fritidstilbud. Boligpolitikken setter rammene for hvem som kan bo hvor.
Mysen har et stort leiemarked og lavere boligpriser enn andre deler av kommunen, noe som tiltrekker sårbare grupper. Samtidig bygges det dyre leiligheter i sentrum.
«Man trykker kanskje økonomisk vanskeligstilte lenger og lenger vekk fra sentrum med å bygge opp sentrum. Det er en måte å rydde sentrum på,» sier en som er engasjert i frivillig sektor.
Forskerne anbefaler derfor en helhetlig boligpolitikk som sikrer blandede bomiljøer og rimelige boliger.
Hvorfor er dette relevant nasjonalt?
Disse utfordringene er ikke unike for Mysen, men kan også oppstå i andre småbyer som står i endring, mener forskeren.
Flere småbyer i Norge opplever fortetting, tilflytting og endringer i befolkningssammensetning, i kombinasjon med at mange har utfordrende levekår.
Dette skaper nye behov for boligpolitikk, møteplasser og inkluderende strategier.
– Sosial inkludering må inn i byutviklingen – også i mindre byer. Det handler om å skape gode livsvilkår for alle, ikke bare bygge flere boliger, sier Loades.
Referanse:
Celine Motzfeldt Loades mfl.: Bo- og nærmiljøkartlegging – en stedsanalyse av Mysen. Forskningsrapport 2025, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, 2025.
Les også disse sakene fra OsloMet:
-
For 370 år siden ble Norges første fyr tent her. Gjør det fortsatt jobben sin?
-
Hele familien til det syke barnet rammes
-
Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger
-
Kun 1 av 10 ukrainere vil tilbake
-
Dette holder funksjonshemmede utenfor norsk kulturliv
-
Derfor er det bra med minst tre kvinner i styret
