De første engelske bøkene om potteplanter anbefaler planter med mye lukt – rosmarin, basilikum og myrt. Det forteller Charlotte Sletten Bjorå, professor ved Naturhistorisk museum i Oslo.

– Det hadde en sammenheng med at det ikke duftet like godt overalt, sier Bjorå til forskning.no. 

Slott eller jordhytte

Potteplantenes historie her hjemme begynner i øvre samfunnslag. 

– Du kan jo tenke deg hvor det er best for en potteplante å leve. I et slott med store vinduer eller en jordhytte full av røyk?

Om plantene får bestemme, blir det slottet. Folk som ikke bodde i staselige hjem, hadde nok heller ikke så mye tid og overskudd til å stelle med planter, poengterer Bjorå.

Men også vanlige norske hjem gikk en lysere fremtid i møte.

Med vinduene kom også plantene

– Den store revolusjonen hos folk flest kommer fra 1600-tallet og utover, sa konservator Geir Thomas Risåsen på Norsk Folkemuseum til forskning.no i 2023, i en artikkel om vinduenes inntog i norske hjem.

Da husets ildsted gikk fra å være åre med hull i taket til peis med pipe, ble byggeskikken endret. Vanlige folk fikk glassvinduer. Små i begynnelsen. Etter hvert ble de større og slapp inn nok lys til å gjøre plantene til lags.

Mot slutten av 1700-tallet ble vindusrutene større.

Den første håndboken for potteplanter i Norge ble utgitt i 1853, ifølge Bygg og bevar. 

Dør i varmen

Middelhavsplantene var de første som kom fra utlandet, forteller Bjorå. Planter som myrt, oliventre, fiken, oleander og forskjellige palmer kom sjøveien.

– Når du hadde en gifteklar datter, skulle det stå myrt i vinduet. Det var et signal om at her var det lurt å komme innom.

I dag er ikke myrt særlig vanlig lenger som potteplante.

– Jeg snakker ofte om at vi har hatt en type evolusjon i vinduskarmen. Om du skal ha en potteplante, må den faktisk overleve, sier Bjorå.

Middelhavsplantene har i det hele tatt blitt nesten borte fra vanlige hjem, sier Bjorå.

– Det har blitt altfor varmt for dem.

Kom til England som bonusfangst

Varmepumpene pøser ut varm luft døgnet rundt. 

Middelhavsplantene vil ha det kaldt på vinteren og samtidig mye lys. Den kombinasjonen er det ikke så mange som har.

– I gamle dager hadde mange finstue som ikke ble fyrt opp hele tiden. Da kunne man ha myrt og alle de klassiske, gamle plantene.

I dag er det stort sett planter fra tørre, tropiske områder vi har hjemme. De tåler gjerne mye varme og lite vann.

Potteplantene ble først vanlige i England, litt senere i Danmark og deretter i Norge. Og jo lenger nord i Norge, jo lenger tid tok det.

Plantene var en slags bonusfangst da europeerne dro for å handle krydder og nyttevekster rundt om i verden, sier Bjorå.

Britene ville vise fram rikdommen

Hva er vitsen med å ha et imperium hvis du ikke kan vise det fram?

Omtrent den tankegangen ble begynnelsen på drivhuset slik vi kjenner det i dag, ifølge Bjorå. For britene hadde tilgang på de mest eksotiske, vakre og fascinerende plantene over hele verden. Men hjemme i deres forblåste base på De britiske øyer var det vanskelig å betrakte dem særlig ofte.

Den skjønne, men krevende Victoria-vannliljen drev fram det moderne veksthuset, forteller botanikeren. 

Ikke bare fordi den trengte et oppvarmet bassenghus med dagslys for å klare seg så langt nord. Den tente også en arkitektonisk gnist hos botanikeren Joseph Paxton. Fram til da hadde drivhusene hatt mange små ruter. 

Inspirasjon fra planteblad

– For 70 år siden stod det et hus på Tøyen bare for den planta.

Victoriahuset i Botanisk hage på Tøyen sto klart i 1876.

Bladene på Victoria-vannliljen er solide saker. Legenden vil ha det til at søramerikanske urfolk lot barna hvile på et slikt blad mens de vasket klær.

Botanikeren tenkte at det måtte være mulig å lage et sterkt drivhus med store glassflater ved å hente inspirasjon fra bladene på Victoria-vannliljen.

Som sagt, så gjort. Glassflatene ble mye større i forhold til jernstengene. Det moderne drivhuset så dagens lys - og det gjorde plantene også, som ikke lenger led i skyggen av blyet mellom små glassruter. 

Etter hvert kom oransjeriene. Sitrustrærne kunne kanskje stå ute om sommeren, men måtte inn i varmen om vinteren, samtidig som de trengte lys.

– Vi hadde relativt få oransjerier i Norge, men de ble en start på det å ha potteplanter, sier Bjorå.

Egne planteskap

Gjennom tidene har populariteten vekslet mye mellom blomsterplanter og grønne planter. Nå mener Bjorå at potteplantene som blomstrer, er mer på vei inn igjen i folks hjem.

– Før var det en større andel blomsterplanter. Det krever litt ferdigheter å få dem til, sier hun.

– Folk har mye å gjøre og mange skjermer de sitter og bruker tiden sin på. De grønne plantene krever ofte mindre stell.

Hun tror også at folk var flinkere da enn nå til å dele planter med hverandre. De fikk kanskje en stikling fra naboen og ga den videre til en venn.

Under pandemien skjedde det en oppsving i planteinteressen igjen, sier Bjorå. Folk tok seg tid til de mer krevende plantene, siden de uansett ikke kunne reise noe sted.

– Mange bygde egne planteskap til planter som trenger høy luftfuktighet.

Bjorå tror vi trenger ansvaret en potteplante pålegger oss i livene våre.

– Vi trenger det som er litt forgjengelig. Glemmer du den, stryker den med – om ikke det er en kaktus. Det er noe autentisk ved det.

LES OGSÅ

Verdens største begonia: 3,6 meter høy og 2,5 meter bred

Spør en forsker: Hvordan overlever spirende planter den kalde snøen?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev