Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Dette fant forskerne blant pasienter som mente de var syke av flått

– Dette er første gang vi har tallfestet hvor mange i Norge som selv kobler kroniske helseproblemer til flåttbitt, sier forsker.

Flått på hud.
37,5 prosent av deltagerne i studien hadde antistoffer mot bakterien som oftest forårsaker borreliose. Dette viser at mange har vært i kontakt med bakterien og utviklet en immunrespons.
Publisert

Hver sommer blir svært mange nordmenn blitt av flått. Omtrent to prosent av dem som blir bitt, blir smittet av en bakterie som kan føre til borreliose.

Sykdommen kan starte med et utslett som sprer seg i huden i et ringformet mønster. 

Hos noen kan sykdommen utvikle seg til ansiktslammelse, hjernehinnebetennelse eller andre komplikasjoner. 

En ny studie har undersøkt flere hundre nordmenn som knytter kroniske helseplager som sterk utmattelse og konsentrasjonsvansker til flåttbitt. Studien finner ingen objektive bevis for at plagene skyldes flått, men den viser at helseproblemene deltakerne rapporterte, var assosiert med lite fysisk aktivitet og lav deltakelse i arbeidslivet.

Audun Olav Dahlberg.
– Jeg er selv veldig glad i friluftsliv, og ønsket å finnet ut mer om ulike sammenhenger mellom flått og sykdom, sier lege og forsker Audun Olav Dahlberg.

To uker med antibiotika ofte nok

– Det er mulig å bli svært syk av flåttbitt, men uansett hvor dårlig man blir, er antibiotika behandlingen. De fleste trenger to ukers behandling, mens noen få trenger opptil fire uker, sier Audun Olav Dahlberg. 

Han er seksjonsoverlege i klinisk nevrofysiologi ved Helse Møre og Romsdal HF. Han er også spesialist i klinisk nevrofysiologi og nevrologi, og studerer til doktorgrad ved NTNU.

Som en del av doktorgradsarbeidet sitt undersøkte han 470 nordmenn som selv mener at de har fått kroniske og langvarige helseplager etter flåttbitt.

Forskningen hans fant ingen bevis for at de kroniske helseproblemene som denne gruppen rapporterer, er knyttet til pågående flåttbårne infeksjoner.

Studien viser også at noe over 1 per 1.000 voksne i Norge selv kobler kroniske helseproblemer til tidligere flåttbitt.

Depresjon, sykefravær og utmattelse

– Dette er første gang vi har tallfestet hvor mange i Norge som selv kobler kroniske helseproblemer til flåttbitt. Denne gruppen har store plager, blant annet redusert arbeidsevne, sterk utmattelse og andre helseproblemer, sier Dahlberg.

Symptomene har vart i mer enn seks måneder, og personene mener flåttbitt er årsaken. 

– Men blodprøver viser at aktive flåttbårne infeksjoner ikke kan forklare disse vedvarende symptomene, sier Dahlberg.

For å rekruttere deltakere sendte forskerne SMS til 270.000 personer tilfeldig trukket fra hele Norge. 

Fastlegekontorer, Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer, Norsk Lyme Borreliose-­forening og Folkehelseinstituttet bidro også i rekrutteringen.

Totalt 470 deltakere ble undersøkt og sammenlignet med kontrollgrupper. Alle var over 18 år og hadde hatt symptomer i mer enn 6 måneder.

Rødlig merke på hud etter flåttbitt.
Borreliose kan starte med et utslett som sprer seg i huden i et ringformet mønster. Du bør kontakte lege dersom du utvikler symptomer etter flåttbitt.

Slik har forskningen foregått

  • Legejournaler fra fastlege eller legespesialist har blitt gjennomgått.
  • Blodprøve fra hver enkelt deltaker har blitt analysert.
  • Deltakerne ble undersøkt med anerkjente spørreskjemaer for fysiske symptomer, utmattelses-gradering, fysisk helse og psykiske symptomer.
  • Gjennomgang av behandling av antibiotika og behandlingsplan for hver enkelt deltaker.
  • I blodprøvene ble det sjekket etter antistoffer mot Borrelia burgdorferi sensu lato, encephalitis virus (TBEV), Francisella tularensis, Coxiella burnetii, Anaplasma phagocytophilum, Babesia spp., Bartonella spp., og Rickettsia spp.
  • I blodprøvene ble det undersøkt etter aktive infeksjoner B. Burgdorferi, B. miyamotoi, phagocytophilum, Rickettsia spp., Neoehrlichia mikurensis, F. tularensis, Bartonella spp., og C. burnetii.

Over én av tre har antistoffer mot borreliose

Vedvarende symptomer var mest utbredt i områder med mye flått. 

I Sørvest-Norge hadde 0,15 prosent problemer de selv knytter til flåttbitt, mens andelen i Nord-Norge var bare 0,03 prosent.

Blant deltakerne hadde 37,5 prosent antistoffer mot bakterien som oftest forårsaker borreliose. Dette viser at mange har vært i kontakt med bakterien og utviklet en immunrespons.

Deltakerne hadde også oftere antistoffer mot Borrelia og andre flåttbårne mikrober enn kontrollgruppen. Likevel fant studien ingen sikker sammenheng mellom disse antistoffene og de vedvarende symptomene.

Studien viser også at 23 prosent av deltakerne hadde fått diagnose i utlandet. Dahlberg sier dette reiser spørsmål om diagnosekvalitet. Noen laboratorier bruker testmetoder som ikke er i tråd med etablert faglig praksis, påpeker han.

Om behandlingen

Behandlingen mot borreliose er antibiotika. Noen få som blir bitt av flått, kan også smittes av TBE-viruset. Denne tilstanden kan ikke behandles med antibiotika, og behandlingen som gis er støttende. I svært sjeldne tilfeller kan flåttbårne parasitter kreve antiparasittisk behandling. Forekomsten av TBE-viruset i Norge er lav. 

Viruset finnes først og fremst hos smågnagere, som mus. Det er mulig å ta en vaksine mot TBE-viruset. I studien fra NTNU ble det spesifikt sjekket etter TBE-viruset, som en av flere muligheter. 

Viktig med grundig utredning

– Vi har undersøkt grundig om flått kan forklare plagene i denne gruppen. Siden studien ikke fant noen sammenheng mellom vedvarende symptomer og pågående infeksjon, kan den bidra til mer målrettet oppfølging og behandling, sier Dahlberg.

Objektive funn er viktige for å stille diagnoser, forklarer han. Og langvarig antibiotikabehandling utover etablert praksis anbefales ikke. 

– Feildiagnoser kan føre til at andre sykdommer overses. Derfor er det avgjørende med grundig utredning basert på objektive funn, sier Dahlberg.

Borreliose kan gjøre deg svært syk. 

Dahlberg understreker at du bør kontakte lege dersom du utvikler symptomer etter flåttbitt, slik at riktig behandling kan vurderes og eventuelt settes i gang. 

Han presiserer at studiens funn gjelder på gruppenivå.

– Selvfølgelig kan enkelte oppleve langvarige plager etter flåttbårne infeksjoner, som vedvarende nerveskader eller immunresponser. Noen kan oppleve en kombinasjon av biopsykososiale faktorer slik som psykisk stress eller sosiale forhold, sier legen og forskeren.

Men studien viser ingen tegn på gruppenivå til at et stort antall nordmenn har langvarige symptomer som kan tilskrives vedvarende flåttinfeksjoner, slår Dahlberg fast.

Referanse:

Dahlberg, A.O. mfl.: Prevalence and clinical characteristics of Norwegians who report persistent health complaints attributed to tick bites or tick-borne diseases. BMC Infect Dis, 2025. Doi.org/10.1186/s12879-025-12182-w

Powered by Labrador CMS