Den danske arkeologen Vicki Rytoft Kristensen har studert knokler etter middelaldermennesker, begravd på fem forskjellige kirkegårder i Danmark. Hun har fått hjelp av forskere ved flere danske universiteter og museer.
I alt ble levningene etter 939 personer undersøkt.
Kristensen og kollegene fant det motsatte av noe vi lenge har trodd:
At spedalske og andre alvorlig syke mennesker i middelalderen fikk en dårligere begravelse enn andre i samfunnet.
Finner forskerne det samme i Norge?
Finest å bli begravd nær kirken
Forestillingen om at spedalske og andre alvorlig syke mennesker ble dårligere begravd, henger sammen med hvordan vi lenge har trodd at mennesker tenkte i middelalderen:
Folk var jo svært religiøse. De fryktet helvete og skjærsilden.
Var du syk, var det fordi du hadde syndet mot Gud.
– Vi lette etter tegn på spedalskhet og tuberkulose. Deretter så vi på hvor disse skjelettene var plassert på kirkegården, forteller Kristensen til danske Videnskab.dk.
Jo nærmere man lå kirkebygningen og dermed Gud, desto finere hadde man vært. Og omvendt om man hadde blitt plassert i utkanten av kirkegården.
Spedalske ble begravd like fint som andre
Ut fra de 939 undersøkte levningene på middelalderkirkegårdene, kunne forskerne slå fast dette:
– Vi finner ingen tydelig forskjell mellom middelaldermennesker som har vært spedalske eller hatt tuberkulose, og dem uten sykdom. De ble begravet like prominent og tett på kirken – eller til og med inne i selve kirkerommet – som andre.
– Det overrasker oss, for det finnes mange stereotyper om at syke ble vist bort under middelalderen, sier Kristensen.
I Danmark har fortellingen om de spesielle hospitalene for spedalske i middelalderen – Sankt Jørgensgårdene – gjerne vært at de syke ble isolert fra resten av befolkningen, at de bodde under nærmest fengselslignende forhold.
– Våre funn styrker en annen fortelling: at mennesker med spedalskhet eller tuberkulose ble sendt til Sankt Jørgensgårder for å få omsorg og pleie, sier Kristensen.
I Stavanger har forskere knyttet til Arkeologisk museum nå i flere år forsket på skjeletter og graver rundt Stavanger domkirke.
– Denne studien fra Danmark er svært interessant, sier Sean Dexter Denham til forskning.no.
Han er osteoarkeolog ved museet og Universitetet i Stavanger. Det vil si at han forsker på menneskelige skjelettrester.
– I Norge har vi et begrenset skjelettmateriale som viser disse sykdommene i middelalderen. Det kan skyldes at sykdommene var mindre utbredt her eller at de rett og slett er vanskeligere å påvise i skjelettmaterialet.
Men i Trondheim har forskere funnet skjeletter med spor etter spedalskhet på en kirkegård for folk med høyere status, forteller Denham.
– Det kan tyde på aksept for sykdommen.
Samtidig finner forskerne få eller ingen spor etter det samme på en middelalderkirkegård i Trondheim for folk med lavere status.
Ble de spedalske og alvorlig syke utestengt fra denne kirkegården?
Ved utgravning rundt Stavanger Domkirke i 2023 fant arkeologene at de døde var blitt lagt tett i tett for å utnytte plassen best mulig.(Foto: Am, UiS)
Skulle gjerne ha visst mer
Skjelettforskeren i Stavanger sier at han gjerne skulle ha visst mer om hva som skjedde med de fattigere menneskene i Norge i middelalderen.
– Hva var den langsiktige overlevelsen for personer med lav sosial status som ble rammet av slike sykdommer?
Sean Dexter Denham peker også på at mer omfattende skjelettforandringer tar tid å utvikle hos spedalske.
Annonse
– Det betyr at personen må ha overlevd lenge med sykdommen. Rikere mennesker hadde åpenbart en fordel her, men hvordan klarte de som manglet ressurser seg?
– Det kan hende at de døde før sykdommen rakk å sette spor i skjelettet – og da vil vi aldri få vite at de var syke, svarer han selv.
Ser kristen likhetstanke
Rundt og under gulvet i Stavanger domkirke har forskere knyttet til byens universitet og Arkeologisk museum, de siste årene gransket mange skjeletter fra middelalderen.
Forskerne har brukt DNA-analyse og andre moderne teknikker. Slik er de blitt i stand til å stille stadig mer personlige spørsmål om de døde.
Selv om det kunne være stor forskjell på folk i middelalderen, ser forskerne i Stavanger hvordan en kristen likhetstanke preget behandlingen av de døde.
Plasseringen av gravene vitner også om dette.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
Hege Ingjerd Hollund er også forsker på middelalderen ved Arkeologisk museum i Stavanger.
– Det er veldig spennende at det nå skjer tilsvarende forskning i nabolandet vårt, sier hun.
– Dette vil sette oss i stand til å sammenligne resultater og sette skjelettene vi har gransket inn i en større sammenheng.
Hollund forteller at forskerne i Stavanger også har lett etter sykdomsfremkallende bakterier og virus i skjelettene. Slik kan de avdekke sykdommer som ikke har ført til endringer som er synlige på skjelettene.
Annonse
Når forskerne finner ut mer om personenes helsestatus, kan dette sammenholdes med arkeologisk informasjon om de samme personenes sosiale status.
