Grisete undersøkelse gir endelig bevis: Aper har promille

Nesten alle de ville sjimpansene hadde alkohol i urinen.

Bilde tatt fra bakken av en sjimpanse som sitter i et tre med mange gule, plommelignende frukter.
Fruktspisende sjimpanse fra undersiden - et vanlig syn for Aleksey Maro under feltarbeidet i Uganda.
Publisert

Den som tror forskerlivet er glamorøst, har ikke vært med Aleksey Maro på feltarbeid i regnskogen i Uganda.

Der tilbragte han nemlig 11 dager på skogbunnen, med et hjemmelagd redskap for å fange opp ape-tiss som regnet ned fra tretoppene.

Maro var fast bestemt på å finne de endelige bevisene for at menneskets nærmeste slektninger gjør som oss. De drikker alkohol.

Eller spiser, for å være helt presis. For her dreier det seg selvsagt ikke om vin eller øl, men om naturens egen Piña Colada:

Gjæret frukt.

Alkohol i matfatet

Sjimpanser spiser mye sukkerrik frukt. Og det er godt kjent at slike frukter ofte fermenterer – en prosess der gjærsopp forvandler sukker til alkohol.

I fjor undersøkte Maro og professor Robert Dudley fra Stanford University frukt fra det naturlige matfatet til en flokk ville aper i regnskogen i Uganda. 

Ganske riktig viste målingene at fruktene inneholdt litt alkohol.

Da virker det jo ganske sannsynlig at apene hadde promille. Men skal man være helt sikker, må man faktisk måle.

Og det er altså det forskerne har gjort.

Tiss fra trærne

Etter de 11 dagene i regnskogen hadde Maro fått tak i urin fra 19 forskjellige sjimpanser i flokken.

Noen prøver ble samlet opp med et egenlaget redskap: En gren med en skål av plastfolie festet mellom forgreningene i tuppen. Forskeren stod klar under et tre med gjæret frukt og rykket til riktig plass når en av apene gjorde sitt fornødne.

Andre prøver ble tatt fra tiss som rant nedover bladverket, eller der det samlet seg i en dam på bakken.

Alle prøvene ble testet med helt vanlige målepinner for mennesker.

Et par drinker om dagen

Pinnene måler nivåene av stoffet etylglukuronid. Det lages i leveren når du drikker alkohol, og skilles så ut i urinen. Stoffet kan registreres mange timer etter at alkoholen er drukket, også etter at promillen er ute av blodet.

Disse testene viste altså at 17 av de 19 sjimpansene hadde fått i seg alkohol. 10 hadde nivåer som kan tilsvare et par alkoholenheter i døgnet hos oss mennesker.

Dette stemmer med de tidligere målingene av alkoholinnholdet i apenes kost. Da beregnet forskerne at dyra gjennomsnittlig fikk i seg noe som tilsvarer 1,4 enheter om dagen.

Hvorfor drikker vi?

All denne forskningen på frukt og aper handler selvsagt om mer enn sjimpanser:

Det dreier seg også om oss mennesker og vårt langvarige og turbulente forhold til alkohol. Hvordan har det oppstått? 

Les mer om rusparadokset her.

En mulighet er den såkalte drunken monkey hypothesis – altså hypotesen om den fulle apen. Den sier at det kan ha vært en fordel å like alkohol.

Søt, moden frukt er en svært verdifull kilde til kalorier. Og det er nettopp denne typen mat som naturlig inneholder alkohol. Å følge dunsten av etanol, og å nettopp foretrekke de gjærede fruktene, sikrer deg mest mulig av det verdifulle sukkeret.

Dessuten kan kroppen også utnytte energien i selve alkoholen.

Dette kan ha ført til at våre forfedre tilpasset seg et kosthold som inneholdt alkohol, har forskning.no tidligere skrevet om hypotesen

Maro og Dudley – som foreslo ideen i utgangspunktet – mener de nye resultatene støtter hypotesen.

Aleksey Maro speider etter apeflokken han fulgte i 11 dager i 2025. Bakken er strødd med nedfallsfrukt fra treet Gambeya albida - en av sjimpansenes favoritter.

Temmet gjærsoppen

En innvending er så klart at alkohol også er en gift, og at det er vanskelig å se for seg noen evolusjonære fordeler ved å være full.

Men forskerne skriver at problemene for primatene først oppstod etter at vi temmet gjærsoppen.

Tidligere undersøkelser har viste at den naturlig gjærede frukten som oftest bare inneholder lave nivåer av alkohol. Typisk mellom 0,3 og 0,1 prosent.

Så selv om sjimpansene eter rundt 4,5 kilo av denne frukten hver dag, tilsvare det ikke så mye alkohol.

Menneskene lærte seg imidlertid å bruke gjærsopp til å lage drikker som var mye sterkere enn frukten. Dette har ført til årtusener med alkoholrus og tilhørende trøbbel.

Men kanskje er ikke det så spesielt som vi tror.

I 2024 skrev forsker Anna Bowland fra University of Exeter at vi mennesker slett ikke er den eneste arten som tar oss en knert for mye. De etterlyser tvert imot mer forskning på alkoholbruk i dyreverden. 

Referanse:

A. Maro, L. C. Byrne, S. Namaganda & R. Dudley, Urinary concentrations of a direct ethanol metabolite indicate substantial ingestion of fermenting fruit by chimpanzees, Biology Letters, februar 2026. 

LES OGSÅ

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS