Hva er egentlig en god barnehage?

Er det uteplassen, antallet leker, god språkutvikling, det pedagogiske opplegget eller samspillet mellom voksne og barn?

Eller kanskje en miks av alt?

– Antallet voksne er en avgjørende faktor for kvalitet, sier Karin Hognestad, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har undersøkt hvordan bemanningsnormen blir oppfylt i norske barnehager. I 2025 publiserte hun en studie: Det var sjelden nok voksne til stede både hos de minste og de største barna i barnehagene.

I et nytt forskningsprosjekt har forskere, denne gangen ved Fafo, sett hvordan det gikk da Oslo kommune ga flere barnehager penger til å styrke bemanningen. Ble de bedre?

Elleve barnehager fikk mer penger

Alle barnehagene som deltok i prosjektet, lå i levekårsutsatte områder i Oslo, blant annet i Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Grorud og Stovner.

Mange av barna kom fra lavinntektsfamilier, var minoritetsspråklige og hadde fått vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

Det er altså snakk om de mest sårbare barna. Derfor er også det pedagogiske arbeidet veldig viktig, og til tider ganske krevende, ifølge forskerne.

– Funnene vi gjorde, var såpass interessante at vi ville skrive en egen vitenskapelig artikkel om prosjektet, sier Mona Bråten, en av forskerne bak Fafo-rapporten.

Forskerne intervjuet ansatte i barnehagen og ansatte i bydelsadministrasjonene. De sendte også ut spørreundersøkelser til styrerne i barnehagene.

Fikk bestemme selv

Det var barnehagene selv som fikk bestemme hvordan de skulle bruke pengene, så lenge de ble brukt til å øke bemanningen.

Mange av dem valgte å ansette fagpersoner med spesialkompetanse innen områder som språkopplæring, barnevern, vernepleie eller spesialpedagogikk.

Dette begrunnet de med at de ønsket å styrke arbeidet med de mest sårbare barna og familien deres.

– Det at barnehagene fikk være med på å bestemme hvilken kompetanse de ønsket seg, var avgjørende for hvordan barnehagene selv opplevde at det gikk, sier Bråten.

For dem handlet det ikke bare om å sette inn flere personer, men at disse personene hadde egenskapene som barnehagene mente de trengte.

Bedre oppfølging og mer kontakt

Det var flere ting som ble bedre i løpet av prosjektet, ifølge barnehagene selv.

Særlig for barna som hadde spesielle utfordringer. De fikk mye bedre og tettere oppfølging.

I tillegg ble forholdet mellom barna og de voksne sterkere, ifølge de ansatte. Og barnehagene fikk bedre kontakt med foreldrene.

Det var særlig én ting de ansatte i barnehagene pekte på som veldig positiv: muligheten til å dele barna inn i mindre grupper.

Enklere med høytlesing og konsentrasjon

De små gruppene gjorde det lettere å være i dialog med alle barna i løpet av en dag og gjorde det mulig med dypere og bedre samtaler.

Mange rapporterte at hverdagen ble roligere i de små gruppene. Det ble enklere å skjerme spesielle aktiviteter, som for eksempel høytlesing eller lek i små grupper som krevde mer konsentrasjon.

De ansatte observerte også at barna i mindre grupper lærte språk lettere av hverandre gjennom lek. Dette så de på som spesielt verdifullt i barnehager med mange minoritetsspråklige barn.

Entusiasme i personalet

Ifølge Karin Hognestad ved Universitetet i Sørøst-Norge er alt dette spesielt viktig i levekårsutsatte områder.

Hun mener den nye Fafo-rapporten kan bidra til at politikerne forstår alvoret og hvor viktig det er med mer bemanning.

Hun har forsket på hva som kjennetegner gode barnehager.

– Vi vet at barnehager med god kvalitet preges av profesjonell entusiasme i personalet og at personalet er tilstedeværende og engasjert, sier hun til forskning.no.

Nok voksne sørger for at de har tid til å være nok i kontakt med barna og at de kan organisere barna i mindre grupper, ifølge rapporten.

– Det er likevel viktig å merke seg at antallet personale ikke er eneste faktor her, men at også personalets kompetanse og kunnskap er avgjørende for kvaliteten, sier hun.

Bør gjelde alle barnehager

– Vi må hegne om og kjempe for bemanningsnormen, sier Hognestad.

For det er ikke bare barnehager i levekårsutsatte områder som bør ha flere folk på jobb, ifølge henne.

Hun mener at forholdene i barnehagesektoren er så alvorlige at alle barnehager må styrkes.

– Det er ressursknapphet også i mange andre sektorer, men politikerne må ta inn over seg at forventningene til barnehagene ikke er fulgt opp med tilstrekkelig personale i den tiden vi lever i, sier Hognestad.

– Vi vet også at rekrutteringen til barnehagene står under kraftig press. Det er et tydelig signal om at politikerne må bedre de strukturelle rammene for at barnehagen skal være en attraktiv arbeidsplass og skape gode rammer for de yngste av oss.

Bevilger mer penger til barnehager

Mona Bråten er også enig i at mer bemanning ville vært bra for alle barnehager – ikke bare barnehagene i levekårsutsatte områder.

– Det er alltid fint hvis det bevilges mer penger til barnehager, sier hun.

Det ble kjent 5. mars at regjeringen deler ut 800 millioner kroner til såkalt toppet bemanning i norske barnehager. Pengene kommer fra budsjettforliket på Stortinget i desember, skriver NRK.

Oslo får 104,6 millioner kroner. Fordelt på de 600 kommunale og private barnehagene i byen, blir det godt under 200.000 kroner per barnehage, iifølge NRK. Altså ikke i nærheten av en hel stilling. 

Men byrådet kan velge å gi pengene til kun noen barnehager. 

Av andre store kommuner får Bergen 43,8 millioner kroner, Trondheim 30,6, Stavanger 22,4 og Tromsø 11,2 millioner kroner.

Kilde: 

Mona Bråten, Ragnhild Steen Jensen og Jørgen Svalund: Kan økt bemanning i barnehagene gjøreen forskjell? Norsk sosiologisk tidsskrift. Desember 2025

LES OGSÅ

Ny studie: Aldri nok voksne i barnehagen for de minste

Trassalderen eksisterer ikke, ifølge forsker

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på