Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Vi må være like opptatt av å få mannen inn i familien, som å få kvinnen ut i jobb
– Likestillingskampen i Norge har handlet mest om å få kvinner ut i arbeidslivet. Vi bør bli like opptatt av å få menn inn i familien, mener likestillingsforsker.
Mannen må ta mer ansvar i familien: – Det vil gi mannen både et mer likestilt familieliv og en sterkere relasjon til barna, mener likestillingsforsker og LO-sekretær.(Illustrasjonsfoto: NTB / Scanpix)
Vi er vant til å se på Norge som et av verdens mest likestilte land. Likevel tjener norske menn langt mer enn norske kvinner, og lønnsforskjellene øker.
Fortsatt er det kvinnen som har hovedansvaret hjemme, i hvert fall i heterofile forhold. Langt flere kvinner enn menn jobber dessuten deltid. Det gjør de også innenfor næringer hvor deltidsarbeid er utbredt blant begge kjønn.
– Det er et paradoks at Norge, som er på likestillingstoppen sammen med sine nordiske naboer, ikke har kommet enda lenger.
Det sier likestillingsforsker og statsviter ved Universitetet i Oslo, Anna Nordnes Helgøy.
I sin forskning har hun avdekket at kvinner i Norge tar hovedvekten av det som omtales som det mentale arbeidet i familien. Det betyr blant annet planlegging for å få ferier, innkjøp, fritidsaktiviteter, bursdager og alt det som holder en familie i gang til å gå opp.
Podcast: Hvorfor er så mange kvinner økonomisk avhengige av mannen i et av verdens mest likestilte land?
I denne episoden av Universitetspodden tar statsviter og likestillingsforsker ved UiO, Anna Nordnes Helgøy, og LO-sekretær og likestillingsansvarlig Katrine Haugland Martinsen tempen på likestilling i Norge i dag.
De diskuterer årsakene til at mange kvinner jobber deltid, hvorfor kvinner er oftere syke og hvor kjønnssegregert arbeidsmarkedet er. I tillegg snakker de om hvor reelle valgene til henholdsvis kvinner og menn er.
Lenke til episoden finner du nederst i denne saken.
Når kvinner trapper ned, trapper mannen opp
– Kvinnen tar hoveddelen av svangerskapspermisjonen når paret får barn, og er den som jobber mest deltid. Samtidig trapper ofte mannen opp på jobbingen etter familieforøkelse, sier Nordnes Helgøy.
Han blir dermed mindre til stede på hjemmebane.
– Når kvinnen trapper ned, trapper mannen opp, så det blir en slags arbeidstidsforskjell, sier forskeren.
Hun understreker at deltid ikke nødvendigvis alltid er en dårlig løsning i et presset familieliv, men at det blir feil når det overveiende er kvinnen som står for deltidsjobbingen.
Ifølge likestillingsforskeren er det mange årsaker til at det har blitt sånn.
Par som får barn går ofte inn i tradisjonelle roller
Mange par går inn i tradisjonelle roller når de får barn.
Mange kvinner jobber dessuten i omsorgsyrker og det offentlige – hvor det jobbes mer deltid – og tjener ofte mindre enn mannen. Mannen har oftere jobb i det private eller har en høyere stilling.
– Litt forenklet kan vi si at menn spesialiserer seg inn mot arbeidsmarkedet, mens kvinnen spesialiserer seg inn mot familien, selv om kontrastene ikke er like utpreget som de har vært historisk, sier Nordnes Helgøy.
Statsviteren har ikke forsket spesifikt på likekjønnede par i Norge. Men både andres og hennes egen forskning fra Tyskland forteller at likekjønnede par ofte både er mer likestilte og gjerne også har likere yrker og lønnsnivå.
Slik er de mer likeverdige.
Mannen må insistere på å få halve svangerskapspermisjonen
Annonse
For å få et mer likestilt samfunn blant heterofile par, mener Nordnes Helgøy det er viktig at menn som etablerer seg og får barn tar halve svangerskapspermisjonen – og at dette støttes av kvinnen i forholdet.
– Det vil også være viktig at flere menn vurderer å jobbe i tradisjonelle kvinneyrker, som sykepleie og barnehage, sier forskeren.
Likestilling bør, slik hun ser det, ikke fortsette på et spor som kun handler om at kvinner skal bli mer som en del karrieremenn med over 120 prosent jobb.
– Ansvaret for å få Norge til fortsatt å være på likestillingstoppen kan ikke bare plasseres hos den enkelte som et individuelt ansvar, selv om fremgang noen ganger krever personlige kostnader, presiserer Nordnes Helgøy.
Hun understreker at ansvaret heller ikke kun er den enkelte arbeidsgivers.
– Likestillingskampen er et overordnet ansvar og må jobbes med på systemnivå. For eksempel ved å jobbe mot kjønnsdelingen i arbeidslivet. Det kan også innføres insentiver for en likere deling av foreldrepermisjon og videre omsorgsansvar hjemme, sier Nordnes Helgøy.
Et problem at kvinner ikke er frie økonomisk
– Når vi vet at én av tre kvinner i Norge jobber deltid, at kvinner blir oftere syke enn menn og at kvinner tar hovedansvaret hjemme, så er forskjellene mellom menn og kvinner fortsatt for store. Mange kvinner i dagens Norge er rett og slett ufrie økonomisk, sier Kathrine Haugland Martinsen.
Hun er LO-sekretær med særlig ansvar for likestilling. Hun er enig med Anna Nordnes Helgøy i at mer oppmerksomhet må rettes mot at mannen både må ta mer ansvar i familien.
Menn må også motiveres til å utdanne seg til det som blir sett på som typiske kvinneyrker.
– Det vil gi mannen både et mer likestilt familieliv, sterkere relasjoner til barna og en trygg og meningsfull jobb i et yrke der kompetansen hans virkelig trengs, sier hun.
Haugland Martinsen mener det er viktig å minne om hvilke konsekvenser det kan få for kvinnen å støtte seg økonomisk på partneren.
Annonse
– Om du ikke er økonomisk fri og blir skilt, så står du der plutselig i en svært dårlig økonomisk situasjon, sier hun.
Bruker to måneder mer på å jobbe i hjemmet enn mannen
– I dag tar kvinner 45 minutter mer av husarbeidet per dag enn menn. Det blir jo to måneders jobb i året det, sier Haugland Martinsen.
Hun er også opptatt av at vi må jobbe med likestilling på systemnivå.
Likestillling må oppnås gjennom politiske beslutninger, strukturelle endringer i arbeidslivet og tiltak som gjør det mulig for menn og kvinner å dele omsorgs- og arbeidstid mer likt, mener hun.
Det må bygges inn i samfunnsstrukturen. Det må ikke overlates til enkeltpersoner og gjøres til et individuelt ansvar, presiserer LO-sekretæren.
– Vi må løfte ansvaret vekk fra den enkelte. Du er ikke din egen lykkes smed. Vi blir jo alle til i det systemet og de tradisjonene som er rigget rundt oss, sier hun.
Både LO-sekretæren og likestillingsforskeren peker på det faktum at Norge har et svært kjønnsdelt samfunn som én av årsakene til at likestillingen ikke er på det nivået de skulle ønsket.
– Så sterke kjønnsdelte mønstre gjør at både arbeidsmarkedet og familieliv viderefører gamle forventninger og skjevheter, påpeker Haugland Martinsen.
Kvinner jobber i stor grad i offentlig sektor og gjerne i omsorgsyrker. Menn jobber i mer tradisjonelle mannsyrker og oftere i det private. Menn møter menn på jobb, og kvinner møter kvinner – og mennene tjener mest, litt forenklet.
– Vi lever i et samfunn der mange av oss er opptatt av å vise en perfekt utgave av oss selv og av barna. Vi vet så mye om hva som er best og riktig, og summen av det blir krevende, sier LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen (til venstre). Likestillingsforsker ved UiO Anna Nordnes Helgøy (til høyre) er enig.(Foto: Amund Aasbrenn / UiO)
– Menn er imidlertid litt mindre segregert enn kvinner fordi de er spredt utover flere næringer enn kvinner, sier Anna Nordnes Helgøy.
De to mener begge at vi har vi gode velferdsordninger i Norge, som barnehage, eldreomsorg og svangerskapspermisjoner. De legger godt til rette for at både kvinner og menn kan være i jobb.
Annonse
Det er ikke det det står på, ifølge dem.
Glemmer betydningen av velferdsordningene
– De velferdsordningene vi har kjempet fram og fått, er helt grunnleggende og grunnmuren for at kvinner er ute i jobb. Det kan hende at vi har tatt disse ordningene litt for gitt – og at nye generasjoner glemmer hva det ville betydd om vi ikke hadde dem, sier Kathrine Haugland Martinsen.
Hun mener det er viktig å undersøke nærmere hva slags forventninger mange har til familielivet i dag: Hvorfor så mange opplever å være i tidsklemme og det å ha barn som strevsomt.
Også likestillingsforskeren mener vi må se nærmere på hvilke forventninger vi har til familien som institusjon.
– Det snakkes om helikopterforeldre, intensivt foreldreskap og at foreldre skal være ekstra involvert. Det kan forhøye den omsorgsbyrden som finnes og gjøre at den blir mer intensiv i dag enn den var før, sier Nordnes Helgøy.
– Vi lever i et samfunn der mange av oss er opptatt av å vise en perfekt utgave av oss selv og av barna. Vi vet så mye om hva som er best og riktig. Summen av det blir krevende, sier Haugland Martinsen.
Oppfordrer til å tenke romsligere
Haugland Martinsen oppfordrer kvinner til å skaffe seg en jobb og inntekt til å leve av, og å se valget i et lengre perspektiv.
– Og så må flere menn se bredere på mulighetene for yrkesvalg og gjerne vurdere offentlig sektor og pleie- og omsorgstjenestene, sier hun.
Også likestillingsforsker Anna Nordnes Helgøy oppfordrer menn til å tenke «romsligere og større» med hensyn til yrkesvalg.
– Jeg synes at unge menn skal bli mer altruistiske i måten de tenker karriere på. I tillegg til å tørre å insistere på å være mer i familien og ta halvparten av foreldrepermisjonen når den tid kommer, sier Nordnes Helgøy.
