– Dette forteller oss noe om hvorfor så mange sliter med vekta
Forskere studerte hjernen til 76 studiedeltagere.
Forskere har studert hva som skjer i hjernen når den utsettes for såkalte mat-triggere - lukt, bilder og annonser som skal trigge oss til å tenke på mat.(Foto: NTB/New Africa/Shutterstock)
Hvorfor tar du en kjeks til og så en til, når du egentlig
er mett og fornøyd?
Og er det virkelig bare å slutte å spise om kvelden hvis du
bare bestemmer deg for det?
I en nylig publisert studie fant forskerne at selv om deltakerne hadde
spist seg stappmette på snacks som godteri, sjokolade eller popkorn, så ville
hjernen at de skulle spise mer.
– Selv om magen deres var godt fornøyd, så brydde ikke
hjernen seg om det, sier Thomas Sambrook, en av forskerne bak studien fra
University of East Anglia, i en pressemelding.
Ikke noe nivå at metthet så ut til å kunne skru av hjernens
respons på bilder av deilig mat, forteller han.
De 76 deltakerne i studien ble utstyrt med EEG, altså
elektroder på hodet som registrerer hjernens aktivitet.
Så fikk de spille et spill med belønninger. Det handlet blant
annet om å se på masse såkalte mat-triggere, for eksempel bilder av deilig mat.
Halvveis inn i spillet fikk de spise så mye de ville av en type mat, til de
ikke orket mer.
Forskerne bedyrer at deltakerne virkelig var stappmette. De
sa selv at de absolutt ikke ville ha mer mat, og oppførte seg også tydelig som
at de ikke ville ha mer.
Hjernen derimot. Den var ustoppelig.
Den elektriske aktiviteten som forskerne målte når
deltakerne så på de fristende bildene av mat med masse sukker og fett, var helt
lik før og etter at de hadde spist.
– Selv når folk vet at de ikke vil ha mat og selv
når adferden deres viser at de har sluttet å ville ha maten, så fortsetter
hjernen deres å fyre av belønningssignaler det øyeblikket maten dukker opp,
sier Sambrook.
– Dette er en oppskrift for overspising.
En biologisk forklaring
– Denne studien er veldig spennende, sier klinisk ernæringsfysiolog
Tine Sundfør.
Selve eksperimentet, der deltakere spiller spill og spiser
mat i et laboratorium, er langt unna det virkelige liv. Men det bekrefter noe
en annen type studier har vist, påpeker hun.
Adferdsstudier viser at dette er sånn mange oppfører seg: De
er mette, men de spiser mer. De går inn i butikken og har bestemt seg for å
ikke kjøpe godteri, men kommer ut med en pose smågodt.
– Med studier som denne så kan vi se at ja – de områdene
i hjernen som gir belønning, blir faktisk aktivert. Studien viser oss noen
av de biologiske og fysiologiske forklaringene til hvorfor det blir sånn.
Annonse
Fenomenet er tidligere blitt vist i dyrestudier, forteller
Sundfør. Den nye studien er en av få hun kjenner til som har forsøkt å studere
dette i mennesker.
Eksempel på noen av bildene av mat som studiedeltakerne fikk se i spillet.(Illustrasjon fra den publiserte studien)
Automatisk overstyring?
Forskerne bak studien tenker seg at hjernens respons på
mat-triggere ser ut til å fungere litt som vaner.
Koblingen mellom visse typer mat og en følelse av velferd
blir forsterket hver gang følelsen av metthet blir overstyrt. Å ta en kjeks
til, å kjøpe en sjokoladeplate du ikke ville kjøpe, blir som en slags
automatisert handling.
– Disse vanlige hjerneresponsene opererer kanskje
uavhengig av våre bevisste valg, spekulerer forskerne.
Du tror du spiser fordi du er sulten, men så er det hjernen
din som bare følger et veletablert mønster.
Å endre vaner i forhold til mat kan ta flere år, ifølge klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør.(Foto: Anita Sælø)
Slår ut hos de som er sårbare
En gang i tiden, da den store trusselen mot menneskeheten
var sult, så var det veldig lurt av kroppen å kjenne på større belønning av å
spise energitett mat, sier Sundfør.
– Problemet i dag er at vi bor i et samfunn som
oversvømmes av fett og sukker, av energitett mat. Hjernen henger etter. Denne
maten oppleves fortsatt som belønning, og hjernen stimulerer oss til å ville ha
mer.
De siste 50 årene har det vært en epidemisk økning i fedme i
verden, ifølge kostholdseksperten.
Det er for kort tid til at det er genene våre som har forandret
seg.
– Det som har endret seg, er miljøet vi lever i. Og
det slår ut på sårbare individer, sier Sundfør.
Annonse
– Dette må reguleres
For det er individuelle forskjeller i hvor mye dopamin –
hjernens signalstoff for glede og belønning – som fyres av når vi omringes av
deilig og fet mat. Det har forskere sett i dyrestudiene på feltet, forteller
Sundfør.
– For meg så forteller dette oss at vi må tenke
mer likt som vi tenker om røyking og alkohol og andre ting som gir stimuli av
belønningssenteret, sier hun.
– Vi trenger lover og regler som beskytter de som
er biologisk utsatt.
Hun viser til Storbritannia
som nylig innførte en lov som forbyr reklame for usunn mat og drikke på
internett til enhver tid og på tv frem til klokken 21.00.
Sundfør etterlyser regler om plassering av usunn mat og
godteri i butikker, og hva som er lov å selge på skoler og serveres i
barnehagen og på kafeer tilknyttet sykehus.
– Tobakk er en god sammenligning her syns jeg. I
mange år kjørte man holdningskampanjer med bilder av svarte lunger på t-banen.
Det hjalp ingenting. Helt til noen var så tøff som Dagfinn Høybråten var da han
innførte røykeloven, sier hun.
– Når hjernen vår fungerer sånn som det vises i
denne studien, da er det tull å si at vi har et fritt valg i møte med reklame
som overfylles av tilbud på usunn mat, og den står nærmest kassa.
