Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Spenningen mellom ukrainsk og russisk har nådd norske klasserom
– Krigen i Ukraina gjør at bruken av ukrainsk og russisk språk er ladet nå, sier professor.
Publisert
Forskere har undersøkt hvordan to oversettere oversatte og tilpasset tekster for nyankomne elever fra Ukraina.
Elevene var i alderen 16–24 år.
– Krigen i Ukraina gjør at bruken av ukrainsk og russisk språk er ladet nå. Hvilke ord vi velger betyr mye, sier Joke Dewilde.
Hun er professor i flerspråklighet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).
Sammen med Natalia Kudriavtseva har hun fulgt to ukrainske oversettere som bor i Norge. Kudriavtseva er professor ved Kryvyi Rih State Pedagogical University i Ukraina.
De oversetter tekst for skoleelever og unge voksne fra Ukraina som er nye i Norge.
Tekstene finnes i den digitale læringsplattformen «Hugin og Munin». Den er rettet mot nyankomne elever og unge voksne som skal lære norsk
Forskerne var «fluer på veggen» når oversettere jobbet
Forskerne så på hvordan oversetterne diskuterte mens de jobbet.
Slik fikk de ny innsikt i hvordan læremidlene ble utviklet.
At oversetterne samarbeider er et viktig poeng i seg selv, ifølge Dewilde:
– Når oversettere diskuterer ordvalg sammen, blir ulike muligheter og hensyn synlige. Det gjør det lettere å finne ord og setninger som både er språklig gode og som fungerer for elevene.
To oversettere, to svar
Begge oversetterne vokste opp med ukrainsk og russisk, men har ulike syn på oversetting etter krigen.
Svitlana har bodd 20 år i Norge. Hun knytter i økende grad ukrainsk til sin identitet og ønsker å unngå russisk, som hun forbinder med krig og maktbruk.
Svitlana fortalte at Russlands invasjon av Krim i 2014 markerte et skifte i hvordan hun ser på språk. For henne ble det ukrainske språket en stadig viktigere og mer dyptliggende del av identiteten.
Samtidig ble russisk sterkere knyttet til krigen og russisk maktbruk.
Oksana, som kom til Norge etter fullskalainvasjonen i 2022, har en mer praktisk tilnærming.
Annonse
For henne er språk først og fremst noe man bruker for å kommunisere. Hun mener at man bør bruke de språkene man kan, enten det er russisk, ukrainsk eller andre språk.
– Begge var likevel fleksible i praksis. De prøver å tilpasse best mulig for elevene og prioriterer løsninger som gjør det er enklere for elevene å forstå, sier Kudriavtseva.
Elevenes behov styrer
Et eksempel er det norske ordet «tankekart», som jevnlig dukker opp i norske lærebøker. I det ukrainske materialet forekom flere ulike betegnelser.
Den russiske versjonen brukte én betegnelse konsekvent: интеллект-карта (intellekt-karta). I diskusjonen foreslo Oksana en ukrainsk variant som ligner på den russiske betegnelsen.
Svitlana vil i utgangspunktet ikke at russisk skal styre ukrainsk.
Likevel godtok hun forslaget. Mange elever fra Øst-Ukraina snakker russisk hjemme. Likheten gjør ordet lettere å skjønne.
– Her veier hensynet til elevenes forståelse tyngre enn en prinsipiell avstand til russisk som pedagogisk ressurs, sier Kudriavtseva.
Oversetterne måtte tilpasse seg norsk skole
Oversetterne diskuterte også det personlige pronomenet «du».
På norsk brukes det til alle. På ukrainsk og russisk skiller man mellom uformelt «ty» og formelt «vy». De valgte den uformelle formen.
– Oversetterne ble nødt til å balansere norske idealer om likeverd med bruken av høflig tiltale på ukrainsk og russisk. Det viser at oversettelse ikke bare handler om å finne riktige ord, men også om å vurdere hva som fungerer i den norske skolekonteksten, sier Dewilde.
Annonse
Referanse:
Joke Dewilde and Natalia Kudriavtseva: Between purism and flexibility: Ukrainian translators negotiating multilingual teaching materials in Norway. Journal of Multilingual & Multicultural Development, 2026. DOI:10.1080/01434632.2026.2714290
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
-
Tarmkreft er nå den dødeligste krefttypen blant unge voksne i Norge: – Peker mot endringer i livsstil og ytre risikofaktorer
-
Hva skjer når hjernen tenker? Et vindu i skallen på en mus kan gi svar
-
Til tross for at ingen får fiske i Oslofjorden:– Bunnen er nærmest død
-
Nå kan forskere lytte til celleforandringer: Kan gi økt forståelse av Alzheimers og Parkinsons sykdom
-
Hvordan blir en bakterie motstandsdyktig mot antibiotika?
-
Ny forskning på rytme: Hvordan klarte hjernene våre å få oss til å ro i takt?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
