Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Til tross for at ingen får fiske i Oslofjorden: – Bunnen er nærmest død
Forskerne ser enkelte tegn til bedring, men er langt fra fornøyde litt over halvveis i det første året med nullfiske.
1. januar i år ble det opprettet tre nullfiskeområder i Oslofjorden – i indre Oslofjord, ved Færder og ved Ytre Hvaler. Bildet er fra et forskningstokt i Oslofjorden i 2023.(Foto: Elina Melteig)
– Fjorden er ikke død. Den er kanskje halvdød, men det står likevel greit til med de pelagiske fiskeartene som beveger seg oppe i øvre vannlag, sier professor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo.
Men når forskerne ser ned mot bunnen, er bildet mørkere.
– Bunnen er nærmest død.
Ved årsskiftet ble det innført nullfiske i Oslofjorden. Målet er å gi fiskebestandene mulighet til å bygge seg opp igjen.
Selv om forskerne er bekymret, er det også grunn til optimisme.
Helene Frigstad, Camilla Kiss, Sissel Jentoft, Even Moland og Dag O. Hessen diskuterte om status for Oslofjorden under Arendalsuka 2026.(Foto: Gina Aakre, UiO)
Reduksjonen av torsken er et faresignal
Sissel Jentoft, forsker ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, mener det er viktig å ikke omtale Oslofjorden som død.
– Oslofjorden er ikke død, men den er i en dyp krise.
Den dramatiske reduksjonen av torskebestandene i fjorden er et av de tydeligste tegnene på hvor alvorlig situasjonen er, forklarer forskeren.
– Vi har benyttet oss av ny teknologi for å kartlegge hele arvemateriale til torsken som lever langs norskekysten, og da også torsken i Oslofjorden.
Forskerne finner at det er tre genetisk forskjellige torsketyper her i sør: En fjordtorsktype som befinner seg i dypere vannlag og en som liker seg mer på de grunnere områder, nærmere land, samt en mer havgående torsketype.
Nullfiske kan ha effekt
– Det vi ser er at alle tre torsketypene sliter, men mest alarmerende er at den mer dyptgående fjordtorsken er så og si borte fra datamaterialet fra nyere tid. Det kan indikere at fiske definitivt har hatt stor betydning for nedgangen for denne torsketypen, sier Jentoft.
Det finnes tegn til at tiltak kan virke.
I Tvedestrandsfjorden, hvor de har hatt strengere reguleringer i form av ett nullfiskeområde, finnes fortsatt den store, dyptgående torsken som har forsvunnet fra Oslofjorden.
– Det viser oss at nullfiske som nå er innført i Oslofjorden kan ha effekt, sier Jentoft.
Forskerne kan altså se forskjeller mellom områder der fisket er stanset og områder som har vært utsatt for større belastning.
Mange trusler på én gang
Annonse
Oslofjorden har ikke ett problem, den har mange. Overgjødsling og avrenning fra land tilfører næringsstoffer til fjorden.
Det kan føre til kraftig vekst av alger og lurv.
Samtidig har fjorden vært utsatt for overfiske, arealinngrep og nedbygging av strandsonen.
Forsker Even Moland ved Havforskningsinstituttet beskriver det slik:
– Vi har et utarmet kystøkosystem. Det finnes sild og brisling. Men vi har en bunn som er preget av 130 år med bunntrål.
Vi har blitt vant til en dårligere fjord
Én av utfordringene er at mennesker ikke nødvendigvis legger merke til hvor mye naturen rundt oss har endret seg.
Det handler om at hver generasjon kan oppfatte tilstanden den selv vokser opp med som det normale, selv om det er store endringer.
Hvis fjorden gradvis blir fattigere på fisk og natur, kan det dermed bli vanskelig å huske hvordan den egentlig var.
Men som Hessen påpekte, er det også mange som husker hvordan Oslofjorden var i barndommen, med et yrende fiskeliv.
Nå kan forskerne se fjorden på helt nye måter
Forskningen på Oslofjorden har utviklet seg kraftig. Hessen påpeker at forskerne har undersøkt fjorden i mange tiår. Likevel mangler gode tidsserier, og det trengs ny kunnskap. Nye metoder byr også på nye muligheter.
Annonse
– Oslofjorden er en svært god case for å vise fram økosystemforskning i all sin bredde. Her møter politikk og forvaltningen alt fra molekylære metoder til fjernmåling og modellering, sier Hessen.
Forskerne kan blant annet bruke genetiske analyser for å undersøke hvilke arter som finnes i fjorden, og om nye arter har kommet inn.
De kan også undersøke fiskebestandene på langt mer detaljerte måter enn tidligere. Sensorer, satellitter og fjernmåling gir forskerne nye muligheter til å følge med på hva som skjer i fjorden.
Men samtidig står de overfor et gammelt problem.
– Selv om vi har forsket på Oslofjorden i mange tiår, så sliter vi med å holde forskningsfartøyet vårt på vannet. Det er utdatert, sier Hessen.
Han mener det er på høy tid med en større satsing.
– Det er på høy tid å bevilge en Oslofjord-milliard, sier professoren.
Ikke bare et problem for Oslo
For dette er ikke bare et Oslo-problem, påpeker forskerne.
Rundt 40 prosent av Norges befolkning bor mindre enn 45 minutters kjøring fra fjorden.
Nitrogen fra landbruket, avrenning, utslipp, utbygging og aktivitet langs kysten er deler av det samme systemet.
– Oslofjorden er et nasjonalt anliggende. Det som lekker ut fra et jorde i Lesja, vil til slutt havne ut i fjorden, sier Hessen.
Annonse
Politikerne er enige om at fjorden må reddes
Under Arendalsuka ble også politikerne utfordret på om Oslofjorden har fått nok oppmerksomhet.
Anette Marie Solli, fylkesrådsleder i Akershus fylkeskommune trakk blant annet frem engasjementet rundt Mjøsa.
Det er et eksempel på hvordan et område kan få et helt annet politisk eierskap dersom man ser problemet fra en annen geografisk vinkel.
Til tross for den alvorlige situasjonen er ikke forskerne uten håp. Noen av endringene som allerede er gjort, har ennå ikke rukket å få full effekt. Og fjorden trenger tid.
– Vi må se på Oslofjorden som et symptom på hele de sørlige havområdene, sier Jentoft.
Hvis fjorden skal tilbake til livet er det ikke nok å spørre hvor mange fisk som kan fanges. Forskerne må finne ut hvordan hele økosystemet kan bygges opp igjen.
