Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Ny forskning på rytme: Hvordan klarte hjernene våre å få oss til å ro i takt?
Forskningen kan øke forståelsen av blant annet autisme og ADHD.
Hjernen vår er ikke bare opptatt av hva som skjer rundt oss og i oss. Den er også svært opptatt av hva som kommer til å skje.(Foto: Fredrik Varfjell / NTB)
– Når vi snakker om rytmesans, tenker mange først og fremst på musikk, poesi eller dans. Men egentlig handler rytme om mye mer, sier Sandra Solli, forsker ved RITMO-senteret på Universitetet i Oslo.
– Flere nevroutviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser henger sammen med feilkalibrerte forventninger i hjernen, sier forsker Sandra Solli.(Foto: Achy Ouafik)
I en diskusjon hun kom over på nettstedet Reddit, spurte en person om det er mulig å få rytmesans hvis man ikke har det. En annen svarte: «Kan du gå uten å snuble over dine egne føtter? Da har du rytme.»
– Rytme finnes overalt i omgivelsene våre, som døgnet, tidevannet og årstidene. Vi mennesker er også rytmiske i vår natur, enten vi går, puster eller hjertene våre slår. Rytmen hjelper oss mer enn mange er klar over.
Hun har undersøkt hvordan hjernen vår bruker rytme og tidsmessige mønstre til å danne forventninger om hva som skal skje.
Hjernen er en forventningsmaskin
Hjernen vår er ikke bare opptatt av hva som skjer rundt oss og i oss. Den er også svært opptatt av hva som kommer til å skje.
Den mottar ikke sanseinntrykk passivt, men lager interne modeller med forventninger til hvilken informasjon som vil komme utenfra.
Disse mekanismene er helt grunnleggende for at vi skal være forberedt og kunne ta gode valg.
Vi klapper før slaget kommer
Rytmesansen er én av de egenskapene vi har som hjelper oss til å danne slike forventninger.
Dette har forskere sett ved å måle elektriske impulser i hjernen når vi lytter til musikk. Da følger hjernebølgene samme tempo og takt som musikken.
– Vi kunne tenke oss at hjerneaktiviteten bare reagerer på tonene i musikken når vi hører dem. Men forskning tyder på at det ikke er så enkelt. Det er forventningen om neste slag i musikken som avgjør, sier Solli.
Hjernebølgenes respons forberedes nemlig rett før taktslaget kommer. Vi er altså hele tiden litt i forkant, noe vi blant annet ser når vi klapper i takt med musikk, ifølge Solli:
– Da klapper vi faktisk noen tiendedelssekunder før slaget.
Slik bruker hjernen rytmene i omgivelsene våre til å forberede seg på det som skal skje i framtiden. Dette gjør oss i stand til raskere å ta innover oss ting som skjer og handle mer effektivt, ifølge Solli.
Hjernebølgenes respons forberedes rett før taktslaget kommer.(Foto: Annica Thomsson)
Hjernen er på vakt
Tidligere forskning har tydet på at vi klarer å trekke ut mer informasjon av en hendelse som skjer på et forventet tidspunkt enn en hendelse som oppstår uventet.
Annonse
Hører du for eksempel en svak lyd, hører du den bedre hvis du forventer at den skal være der.
Sollis forskning bekrefter disse funnene.
– Forventede lyder kan være lettere å oppfatte fordi hjernen allerede er på vakt. Hvis vi ikke forventer å høre noe, er vi mer uforberedt, og da kan vi lettere gå glipp av nyanser eller svake lyder, sier hun.
Tidligere forskning har nesten bare handlet om helt jevne rytmer, som en metronom eller klokke som tikker.
Solli har undersøkt om de samme hjernemekanismene også trer inn ved mer avanserte rytmer, bestående av ulike tidsintervaller.
Forventede lyder, som fra en metronom, kan være lettere å oppfatte.(Foto: Sebastiano Rizzardo / Pixaby)
Vi rodde stadig raskere og klarte det likevel
Solli og kollegene lot studiedeltakere høre både jevne rytmer, rytmer med gradvis tempoendring og helt uforutsigbare rytmemønstre.
Funnene tyder på at jevne rytmer har en særlig sterk effekt, men at også ujevne rytmer kan forberede hjernen vår – vel og merke hvis de ujevne mønstrene er lærbare.
– Tenk for eksempel på ro-seansene under VM. Der gikk roingen fortere og fortere. Likevel klarte vi å gjøre det synkront.
Kan øke forståelsen av blant annet autisme og ADHD
Solli peker på at hjernen bruker flere mekanismer for å forberede seg på kommende hendelser. Forventninger skapt av rytmer rundt oss er én av dem.
– Når vi skal ha en fokusert oppmerksomhet på spesifikke tidspunkt, er en jevn rytme en svært god hjelp, kanskje fordi hjernebølgene er så godt synkronisert med rytmen. Samtidig ser vi nå at også ujevne rytmer kan gi oss fordeler, men at hjernen i slike tilfeller trolig tar andre mekanismer i bruk.
Annonse
Hun mener at forskningen fører dagens rytmeforskning et hakk videre og at den på sikt kan være med å bedre forståelsen av blant annet autisme, ADHD og schizofreni.
– Flere nevroutviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser henger sammen med feilkalibrerte forventninger i hjernen. Mer robuste forskningsmodeller er viktige både for å forstå hva som da skjer i hjernen og for å utvikle målrettede tiltak, sier Solli.
Referanse:
Sandra Solli: Rhythm-Based Temporal Expectation: Delineating the Roles of Predictability and Periodicity. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2026. Les mer om hennes forskning på UiO sine nettsider.
