Det kjemiske stoffet bisfenol A (BPA) er mye brukt i plastproduksjon. Spesielt i matemballasje og plastflasker. 

Det er kjent at stoffer kan lekke ut i mat og drikke og påvirke hormonene våre. 

Forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) har nylig studert effekten av disse stoffene i torsk. 

Studien deres viser at slike erstatningsstoffer kan ha like skadelige effekter som BPA har.

Plast blir tilsatt andre stoffer

– Mange er nå bevisste på at de vil unngå BPA. De kjøper BPA-frie drikkeflasker og lignende. Men det som ikke kommer tydelig frem, er at erstatningene ofte er tilsatt en annen bisfenol. Den har gjerne de samme hormonforstyrrende effektene, sier forsker Siri Øfsthus Goksøyr.

Hun forteller at det problematiske er at det ikke er noe krav om å bevise at forbindelsene ikke har negative effekter før de blir introdusert i markedet. 

Det betyr at forbindelser ofte får etablert seg før man finner ut at de kan ha hormonforstyrrende eller kreftfremkallende egenskaper. Det er da vanskelig å finne gode alternativer, legger hun til.

Goksøyr har i sin forskning undersøkr hvordan forskjellige reseptor-proteiner i torsk kan påvirkes av fremmedstoffer. En reseptor er et bindingssted for et signalstoff. Eksempler på signalstoffer er hormoner.

Kan virke hormonforstyrrende

Odd André Karlsen leder miljøtoksikologigruppen ved UiB. Han forteller at tidligere studier har bekreftet at BPA og andre bisfenoler oppdages i mange ulike organismer. Spesielt finner de dem i organismer som lever i vann.

Forskerne har undersøkt hvordan to hormonreseptorer fra torsk både kan binde og aktiveres, eller hemmes, av BPA og elleve andre bisfenoler.  

Androgen-reseptor binder mannlige kjønnshormoner, mens østrogen-reseptor binder kvinnelige kjønnshormoner. Begge er proteinreseptorer som altså binder hormoner.

– Studier har blant annet påvist bisfenoler i torsk fra Oslofjorden. I dette arbeidet viser vi at flertallet av bisfenoler som vi har inkludert i vårt arbeid, kan virke hormonforstyrrende på torsk. Det virker ved enten å aktivere østrogen-reseptor eller hemme aktiviteten til androgen-reseptoren, sier Karlsen.

Han legger til at dette er den første studien som på en omfattende måte ser på interaksjon mellom bisfenoler og androgen-reseptoren i fisk.

Han forteller at skadeomfanget vil avhenge av dose. Mange hormonforstyrrende stoffer kan likevel virke ved lave konsentrasjoner.

– Spesielt bekymringsfullt er eksponering for hormonforstyrrende stoffer under tidlig utvikling. Da skal fysiologiske prosesser programmeres og vare livet ut. Forstyrrelser i disse vinduene kan ha store negative konsekvenser, advarer Karlsen.

Behov for mer kunnskap

Både Goksøyr og Karlsen mener det er viktig å få frem mer forskningsbasert kunnskap om tematikken i tiden fremover.

– Folkehelseinstituttet har funnet ut at nesten alle barn i Norge har et høyere nivå av BPA i kroppen enn det som anses trygt. Dette er alarmerende. Det understreker viktigheten av videre forskning for å kunne innføre strengere reguleringer av disse stoffene, sier Goksøyr.

Forskerne mener at det nå blir viktig å dokumentere om bisfenoler som erstatter BPA, også kan ha hormonforstyrrende egenskaper på andre typer organismer. Det kan nemlig være forskjeller mellom ulike arter. 

Om dette blir påvist, så mener de at slike stoffer bør falle inn under samme strenge regelverk som BPA. De bør fases ut av produksjon.

– Når erstatningsstoffene er like skadelige som stoffet det erstatter, så er det ikke fullverdige og gode nok erstatninger. Konsekvensen er at både mennesker og andre organismer fortsetter å eksponeres for stoffer som kan negativ innvirkning på hormonsystem og helse, sier professor Odd André Karlsen.

Om BPA

Bisfenoler er en gruppe menneskeskapte kjemiske stoffer med bredt bruksområde. BPA er den mest kjente bisfenolen. BPA har en lang historie og ble syntetisert for første gang helt tilbake 1891.

På 1940-tallet ble BPA introdusert til næringsmiddelindustrien. Det brukes blant annet som belegg på innsiden av hermetikkbokser for å hindre direkte kontakt mellom matvaren og metallet. Dette økte holdbarheten og levetiden på produktene.

På 1950-tallet oppdaget man at BPA også kan brukes til å lage polykarbonat-plast. Slik plast er svært holdbar og har et stort bruksområde. Blant annet brukes den til matemballasje, drikkeflasker, leketøy av plast, i termisk papir som kvitteringer og i medisinsk utstyr.

I 1993 ble det påvist i et laboratorieeksperiment ved Stanford University School of Medicine at BPA kan lekke fra polykarbonat-plast som et resultat av endringer i pH eller temperatur. BPA kan også havne i miljøet fra produksjon i industrien, dårlig avfallshåndtering og nedbryting av plast.

Risiko med andre hormonforstyrrende stoffer

• BPA har blitt vist å kunne virke hormonforstyrrende ved å binde og aktivere østrogen-reseptoren. Østrogen-reseptor er en hormon-reseptor som har en svært viktig rolle for blant annet regulering av utvikling, vekst, pubertet/modning, reproduksjonssyklus, og beinmasse. Dette er prosesser som kan forstyrres av eksponering for hormonforstyrrende stoffer.
• Fordi BPA kan ha hormonforstyrrende egenskaper, så har reguleringen blitt strammet inn. Bruk av BPA i tåteflasker ble forbudt i EU i 2011. Bruk av BPA i termisk papir ble forbudt i 2020.
• Problematikken fikk oppmerksomhet også under sommerens OL i Paris, da Frankrike trakk tilbake en OL-flaske for barn grunnet høyt BPA-innhold.
• Oppmerksomheten har fått industrien til å utvikle og benytte erstatningsstoffer som ikke er omfattet av det regulatoriske rammeverket. Men dette er også bisfenoler som er nært beslektet med BPA og som det i senere tid har vist seg kan ha samme hormonforstyrrende egenskaper. I dag påvises slike erstatningsstoffer i miljøet og i ulike organismer, blant annet fisk.

Om studien

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Science and Technology. Den bygger på UiB-prosjektene iCod 1.0 og iCod 2.0, som begge er finansierte av Norges Forskningsråd.

I tillegg til Goksøyr har arbeidet involvert en rekke bidragsytere fra miljøtoksikologigruppen på BIO: professor og seniorforfatter Odd André Karlsen, forsker Fekadu Yadetie, masterstudent Christine Tveiten Johansen, professor Anders Goksøyr og Rhîan Gaenor Jacobsen og Roger Lille-Langøy, begge overingeniør/tekniker. Viktige bidrag har også kommet fra flere masteroppgaver.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Gjennombrudd for varsling av El Niño-fenomen i Atlanterhavet

• 

  Overraskende funn om fødselsangst

• 

  Slik takler du mørkeredsel, sceneskrekk og bekymringer

• 

  Statistikk om hjemmefødsler kan gi falsk trygghet

• 

  Aktiv dødshjelp: – Oppsikts­vekkende at man straffes så mildt

• 

  Dypvannet i Grønlandshavet synker ikke lenger. Hva har skjedd?

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER