Såkalte KFK-gasser ble lenge brukt i kjøleskap og hårspray fordi de virket trygge. 

Så oppdaget forskere at disse gassene ødela ozonlaget. De ble derfor de forbudt gjennom Montreal-protokollen i 1987.

De siste tiårene er det blitt mindre av disse gassene i atmosfæren. Ozonlaget har begynt å bygge seg opp igjen. Men fordi KFK brytes langsomt ned, er mye igjen i naturen.

Selv ørsmå mengder av KFK er nok til at havforskere kan registrere innholdet i sjøvann. 

For forskerne er dette nyttig: Ved å spore KFK kan de følge vannets ferd mot dypet. Slik kan de samtidig oppdage endringer i verdens havstrømmer.

Sjøvann synker til store dyp

– Her finner vi vannets alder.

Emil Jeansson peker på apparatet i en solid stålramme. Den er festet til laboratoriebenken med en solid lastestropp og skal tåle store bølger. 

Havforskeren fra NORCE og Bjerknessenteret leder NORCE sitt arbeid med havobservasjoner.

Apparatet står i laboratoriet om bord på forskningsskipet «Kronprins Haakon», som er på tokt i Grønlandshavet.

Når varmt vann fra Golfstrømmen strømmer inn i de nordiske hav, kjøles det ned, blir tyngre og synker. 

I Grønlandshavet danner dette tungt dypvann som strømmer sørover gjennom stredene mellom Grønland, Island, Færøyene og Skottland. 

Der stuper det som en enorm undervannsfoss ned i Atlanterhavet. Denne prosessen er avgjørende for havstrømmene i hele Atlanterhavet.

Det er viktig å vite hvor lang tid vannet bruker fra A til B, forklarer Emil Jeansson.

Når forskere finner ut hvor lenge det er siden vannet forlot overflaten, så vet de også hvor fort det synker.

Måler KFK i dypet

Apparater er fullt av ledninger, slanger og glasskolber. 

– En jungel, sier Emil Jeansson.

Et sammensurium og likefullt et systematisk samlebånd. 

Vannprøver mates inn. Når vannet har passert gjennom alle målingene, kommer resultatet opp som tall og kurver på en dataskjerm: Så mye KFK inneholder vannet. Så gammelt er det.

I tillegg til KFK-12 – freon – registrerer apparatet SF6, et stoff som blant annet brukes i aluminiumsindustrien. I motsetning til KFK øker utslippene av SF6 stadig.

– SF6 og KFK-12 har en velkjent historie i atmosfæren, sier Emil Jeansson.

Til sammen gir disse to stoffene et godt holdepunkt for å fastslå hvilket år vannet sist var ved overflaten.

Alder vitner om dannelse av dypvann

Vannprøvene er hentet fra sjøen like utenfor forskningsskipet, andre på flere tusen meters dyp.

Den gang vannet i prøvene var ved overflaten, tok det opp KFK fra luften – mye i år med mye KFK i atmosfæren, mindre i andre år. 

Da vannet ble blandet nedover i dypet, fulgte KFK og andre gasser med. Derfor kan forskere sammenligne KFK-mengden i en vannprøve med utviklingen i atmosfæren.

Da vet de når vannet begynte å synke.

– Det kan ha vært for ti, femti eller hundre år siden, sier Emil Jeansson

Vannets alder viser hvor fort vannet når store dyp og hvor omfattende nedsynkningen og dypvannsdannelsen i Grønlandshavet er. 

Sammen med andre målinger kan disse gassene også brukes til å beregne hvor mye menneskeskapt CO₂ dypvannet inneholder – et mål på hvor mye CO₂ havet tar opp fra atmosfæren.

Slipper ikke opp for KFK

Nesten førti år har gått siden menneskene begynte å fase ut KFK. Innholdet i atmosfæren minker. 

Vil vi nå en tid da det ikke er nok KFK igjen til å spore synkende vann?

– Det er mulig andre sporstoffer kan bli aktuelle i fremtiden, sier Emil Jeansson.

Havforskeren avviser imidlertid at KFK-mangel vil bli noe problem. Foreløpig øker innholdet av SF6, og KFK-12 finnes i så store konsentrasjoner at de er lette å registrere.

– Jeg kommer til å kunne måle KFK så lenge jeg lever, sier han.

(Video: UiB)

Mer om KFK

• Klorfluorkarboner (KFK) er hydrokarboner der ett eller flere hydrogenatomer er erstattet av klor eller fluor, i noen tilfeller brom.
• KFK er svært stabile og lite giftige.
• Når KFK brytes ned i stratosfæren, frigjøres kloratomer, som bryter ned ozon.
• KFK bidrar også til økt drivhuseffekt.
• Halveringstiden til KFK i atmosfæren er mellom 55 og 140 år, så det tar langt tid før det som allerede er sluppet ut, er borte.

Kilde: snl.no

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Hva skjer hvis immunforsvaret vårt ikke kan beskytte oss?

• 

  Hva har barn som blir født for tidlig å si for mors hjertehelse senere i livet?

• 

  Irritabel tarm: Endret kosthold ga bedre psykisk helse

• 

  Ett enkelt grep kan kutte sykefravær og spare millioner

• 

  Blodforgiftning blant gravide og fødende: Raskere diagnose kunne ha spart liv

• 

  Derfor blir det ekstreme regnværet enda mer ekstremt nå

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER