Faste trekkes ofte frem som en effektiv slankekur. Konseptet er enkelt: Spis lite, nesten ingenting, og kroppen må bruke av energilagrene sine for å opprettholde driften.

Faste har økt i popularitet både som livsstil og diett, men fortsatt er det mye fagfolk ikke vet om alt som skjer i kroppen når folk faster.

– Det vi vet er at kroppen tilpasser seg. Blant annet endrer forbrenningen av næringsstoffer seg, og kroppen begynner å forbrenne fett, men vi har fortsatt behov for mer kunnskap om hva som skjer på vevsnivå.

Det sier forsker i klinisk ernæring, Marianne Bråtveit ved Universitetet i Bergen.

Hun har sett nærmere på det nære samspillet mellom det som skjer i blodet og vevet når folk faster. 

Det har hun gjort ved å sette personer med alvorlig fedme på en streng, seksdagers faste. 

Det hun fant overrasket henne.

Deltakerne fikk spise bare 600 kalorier om dagen

De 15 som takket ja til å være en del av studien ble i satt på en diett som dekket 25 prosent av energibehovet deres. 

Alle pasientene hadde en alvorlig grad av fedme. De spiste opp til 600 kalorier om dagen i løpet av de seks dagene studien pågikk.

Forskerne tok blodprøver og fettvevsprøver av pasientene både før og etter studien.

– På den måten fikk vi mulighet til å se på både insulin og blodsukker, nivåer av kolesterol, aminosyrer og ulike stoffskiftehormoner i blodet, samt andre biomarkører, sier forskeren.

Forskerne fant flere tegn til betennelse

Forskerne så også nærmere på det som skjer i fettvevet. 

Blant annet gjorde de en såkalt RNA-sekvensering. Denne viste om uttrykket av alle genene endret seg samtidig i løpet av fasten.

Noe av det de fant, var at gener knyttet til betennelse og immunsystemet  økte i fettvevet. 

De så også at gener relatert til forbrenning av næringsstoffer for å lage energi ble redusert.

Forskerne så i tillegg at uttrykket av gener som bidrar til forbrenningen av fettsyrer i underhudsfettet gikk ned. Det kan tyde på en redusert energiomsetning i det vevet.

– Vi har bare målt det som skjer i underhudsfettet på magen og vet ikke om det samme skjer i andre fettvev, for eksempel i fettet rundt organene i bukhulen, som i større grad er knyttet til sykdom, sier Bråtveit.

Alle gikk ned i vekt

Samtidig gikk alle deltagerne ned både i vekt, fettmasse og fettfri masse.

At de så tegn til økt betennelse i fettvevet, synes Bråtveit var overraskende:

– Vi snakker ofte om at faste, i hvert fall over lenger tid, reduserer betennelsen i kroppen, men i vi så altså tegn til det motsatte, sier hun.

Betennelse i kroppen er som regel en reaksjon fagfolk forbinder med beskyttelse mot skade eller infeksjon, men Bråtveit tror at den økte betennelsen kan være et tegn på noe annet.

– Vi tror den kommer av at kroppen jobber med å tilpasse seg den nye situasjonen, sier forskeren.

Kroppen beskytter seg selv mot stress

Forskerne så også at både blodsukker og nivåene av insulin gikk ned. 

Det kan tyde på at kroppen regulerer blodsukkeret mer effektivt og trenger mindre insulin for å holde det stabilt, noe som regnes som positivt.

I tillegg så de en økning i ketoner, et produkt som kroppen begynner å produsere når den forbrenner fett.

Økningen i ketoner ble på sin side speilet av en økning i blodet av et annet stoff:

– Dette stoffet lages som et biprodukt når kroppen produserer glutation, en antioksidant som beskytter cellene mot stress, forklarer Bråtveit.

Samtidig sank nivåene av to andre markører i blodet, kalt avanserte glykerte endeprodukter (AGEs).

Disse forbindelsene hoper seg naturlig opp i kroppen med alderen. Kroppen kan også lage enda mer ved tilstander som gir økt kjemisk ubalanse i kroppen, for eksempel ved høyt blodsukker. 

– I tillegg kan nivåene øke hvis du spiser mye matvarer med høye nivå av disse stoffene. At nivåene sank, kan derfor sees på som positivt, forteller Bråtveit.

Forskerne kan ikke si om faste er bra eller dårlig

Forskerne kan ikke konkludere med om faste er bra eller dårlig. Til det måtte de ha hatt en studie som gikk over lengre tid.

– Undersøkelsen viser oss imidlertid at kroppen vår har mekanismer for å tilpasse seg energiunderskudd og faste, og at det skjer en stor omstillingsprosess, som jeg tenker er positivt, sier Bråtveit.

Det vi ikke kan si noe om er langtidseffekter, og vi vet heller ikke om vi ville sett det samme i normalvektige, utdyper hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Unge menn trenger mer støtte etter kreftsykdom

• 

  – For hver time mer søvn ungdommene fikk på skoledager, så sank risikoen deres for å utvikle depresjon og angst to år senere

• 

  Vesten påvirket Marshalløyene: – De endte opp med å skape mer ulikhet

• 

  Forskere fant skorsteiner med ekstreme varme kilder under Arktis: Hva er det egentlig som skjer i dyphavet?

• 

  Forbudte gasser avslører vannets alder

• 

  Hva skjer hvis immunforsvaret vårt ikke kan beskytte oss?

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Det var også en svakhet i studien at den inkluderte så få pasienter, og at de fleste deltagerne var kvinner.

– Vi kunne derfor ikke undersøke om menn og kvinner responderer forskjellig på faste, sier Bråtveit.

Referanse:

Marianne Bråtveit mfl.: A Very-low-energy Fast Involves Increased Adipose Inflammatory Gene Expression: A 6-day Feeding Trial (FASTOMICS-6). The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 2025. Doi.org/10.1210/clinem/dgaf570