– Menn mellom 18 og 39 år utgjør bare 2,8 prosent av nye krefttilfeller i Norge. Denne gruppen har derfor vært lite forsket på. Det ville vi gjøre noe med, sier psykolog Glenn Fletcher.

Sammen med Universitetet i Bergen-professor May Aasebø Hauken ved Senter for krisepsykologi har Fletcher undersøkt hvordan unge menn opplever egen identitet etter kreftbehandling.

Resultatene viser at kreften setter dype spor – ikke bare fysisk, men også mentalt og Ssosialt.

– Kreft i denne aldersgruppen rammer i en allerede sårbar livsfase der utdanning, jobb og etablering av familie ofte står i søkelyset. Når sykdommen slår til, snus alt på hodet, sier Hauken. 

Føler seg som gamle menn

– Mange av mennene vi undersøkte beskrev at de følte seg som gamle menn etter behandling. De opplevde redusert energi, svekket hukommelse, og manglende evne til å delta i aktiviteter som tidligere ga dem identitet og glede, sier Hauken. 

Flere måtte gi opp drømmer og karriereplaner, og bekymringer om fremtiden og fertilitet var vanlige.

– Samtidig modnet de gjennom erfaringene sine på en måte som jevnaldrende hadde problemer med å forstå. Karriere og status ble mindre viktig, mens familie og nære relasjoner fikk større betydning, sier Fletcher.

Søker sjeldnere hjelp

Menn med kreft søker generelt mindre hjelp enn kvinner med kreft. Det bekreftet også deltakerne i studien.

– Det er viktig at helsevesenet og kunnskapsinstitusjoner formidler at det er helt normalt å kjenne på tap, usikkerhet og sårbarhet etter kreft, og at det er viktig å søke hjelp, sier Fletcher.

Menn har stort behov for å snakke om dette, viser forskningen.

– Funnene våre viser at menn har stort behov for å snakke om dette – selv om det strider mot stereotypiske forestillinger om maskulinitet, sier Hauken.

Forskerne mener at det bør etableres flere lavterskeltilbud for unge menn som har hatt kreft.

– Det er viktig å skape rom der menn kan møtes og snakke på egne premisser. Tilpasset informasjon og oppfølging rettet mot menn kan gjøre en forskjell. Å høre andres historier kan gi håp og gjenkjennelse, sier Fletcher.

Oppfordrer til å bryte stillheten 

Ut fra egne erfaringer, hadde deltakerne flere råd til menn som har gjennomgått kreftsykdom.

– De anbefalte å snakke med andre som har vært gjennom det samme, og å søke profesjonell hjelp fra for eksempel en psykolog, sier Hauken. 

– Mange av deltakerne la også vekt på at de som blir rammet ikke bør stresse med å bli «normale» igjen. Endring av identitet etter kreft er en kompleks prosess som krever tid, støtte og aksept. Det er viktig å være snill mot seg selv og sette seg realistiske mål, sier hun.

Referanse:

Glenn F. Flecther og May Aa. Hauken: “Life gives you a lemon, you make lemonade”: A qualitative study of identity among young male adult cancer survivors. Journal of Cancer Research and Clinical Oncology, 2025. https://doi.org/10.1007/s00432-025-06317-4

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  – For hver time mer søvn ungdommene fikk på skoledager, så sank risikoen deres for å utvikle depresjon og angst to år senere

• 

  Vesten påvirket Marshalløyene: – De endte opp med å skape mer ulikhet

• 

  Forskere fant skorsteiner med ekstreme varme kilder under Arktis: Hva er det egentlig som skjer i dyphavet?

• 

  Forbudte gasser avslører vannets alder

• 

  Hva skjer hvis immunforsvaret vårt ikke kan beskytte oss?

• 

  Hva har barn som blir født for tidlig å si for mors hjertehelse senere i livet?

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER