Sjikane og trusler: – Lokalpolitikken kan råtne på rot 

– 22 prosent av lokalpolitikere sier at sjikane har påvirket dem mentalt. 16 prosent sier at det har påvirket hvordan de beveger seg i det offentlige rom. Og så lurer vi på hvorfor vi ikke får folk til å stille på valglistene i Kvinesdal.

Det sier forsker Linda Hye på Universitetet i Agder. Hun og professor Morten Øgård har gjort en stor undersøkelse blant lokalpolitikere i hele landet.

Forskerne mener at trakassering, opplevd avmakt overfor staten og polarisering svekker viljen til å ta på seg politiske verv.

Upassende språk og trusler

62 prosent av politikerne har fått kommentarer med et språk de har opplevd som upassende eller støtende. 48 prosent har opplevd forsøk på å ødelegge omdømmet deres. 21 prosent har mottatt trusler.

– Og dette er i den inneværende perioden, altså ikke i løpet av hele karrieren deres. Dette er skremmende tall, spesielt med tanke på at dette ikke er elitepolitikerne våre, men de som bruker fritiden sin på politikk, sier Øgård.

Sosiale medier er den vanligste arenaen for slik uønsket kontakt. Men negative henvendelser kommer også over e-post, tekstmeldinger og i form av direkte oppringinger.

– Det er i utgangspunktet ingen frisoner. Dette er grenseoverskridende trakassering, sier Hye.

Lokalpolitikere sensurerer seg selv

Hun peker på at 75 norske kommuner har under 2.000 innbyggere.

– I Oslo kan politikerne bevege seg nokså anonymt rundt i gatene. Det kan du ikke i det langstrakte landet vårt. På små steder er du ikke anonym som politiker, sier Hye.

40 prosent av politikerne sier at sjikanen har påvirket hva de uttaler seg om på sosiale medier.

Nesten 25 prosent sier at det påvirker hva de sier i politiske debatter.

– Når lokalpolitikere sier at sjikane tøyler meningsretten deres som folkevalgte, da har du et demokratisk problem, sier Øgård.

Skadelige outsidere

Polarisering er når folk og partier samler seg rundt ytterpunktene i stedet for sentrum av den politiske debatten.

Da blir det mer rom for ekstreme stemmer.

– Vi skiller mellom to typer polarisering. Det ene er sakspolarisering, der argumentene står sentralt. Men det vi ser mer av nå, er affektiv polarisering. Dette er når personlige motsetninger, usakligheter og undergraving får mer plass, sier Øgård.

Undersøkelsen viser tydelige tegn på slik polarisering.

Skadelig for kommunen

Over halvparten mener det sitter personer i kommunestyret som gjør mer skade enn gagn for de demokratiske beslutningsprosessene, og 43 prosent sier det samme om enkelte partier.

Nesten halvparten opplever at det finnes personer de ikke kan føre en meningsfull dialog med.

– Jeg tror mange kommuner kan kjenne det igjen i lokale medieoppslag, at det finnes noen outsidere som rett og slett er skadelige for kommunens evne til å samle seg om vedtak. Det undergraver legitimiteten til hele institusjonen. Folk begynner å lure på om det er denne formen for folkestyre vi skal ha, sier Hye.

Flere av de spurte er likevel fornøyde med deler av det politiske klimaet. 58 prosent sier at det er godt samarbeid mellom partiene, selv om man er uenige i sak.

Staten styrer

«Handlingsrommet i kommunene bli mindre og mindre som følge av Stortingets gode intensjoner om å lovpålegge alt som for eksempel lærernorm, leirskole med mer. Det finnes ikke rom for individuell tilpasning.»

Det skriver en av politikerne i undersøkelsen.

Mens politikerne opplever ulik grad av personlig innflytelse, er bildet tydeligere når det gjelder staten: Nær 68 prosent av lokalpolitikere mener de fleste beslutninger allerede er fastlagt gjennom gjeldende lover og forskrifter.

I en tid med stram kommuneøkonomi og oppgaver som ikke alltid er fullfinansiert, vokser frustrasjonen over at det lokale selvstyret nærmest reduseres til symbolpolitikk.

– Det er et håndverk i seg selv å sette saker på den politiske agendaen. Men politikerne opplever at de blir sterkt begrenset av staten, sier Hye.

Etterlyser dannelsesprosjekt

De to forskerne mener det politiske systemet er sterkt utfordret både innenfra og utenfra.

I rapporten bruker de begrepet «den politiske økologien» som et bilde, og sier at denne økologien nå er i ubalanse.

– Vi trenger et dannelsesprosjekt i politikken. Under opplæringen av de folkevalgte må man begynne å snakke mer om denne typen atferd. Partiene ligger også langt bakpå her, sier Hye.

Øgård legger til:

– Så kommer vi ikke utenom at vi alle har et individuelt ansvar for å oppføre oss.

Referanse:

Linda Hye og Morten Øgård: Rammene for, og livet i, lokalpolitikken - en lokalpolitisk økologi i ubalanse? Senter for anvendt kommunalforskning ved Universitetet i Agder (UiA), 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Storbritannia: Andy Burnham vinner Makerfield og kan bli statsminister

• 

  Halvparten av norske barn sover for lite. Forskerne tror de vet hvorfor

• 

  – Vi må tenke nytt om kva som er trygt når det gjeld foreldras alkoholbruk

• 

  Allerede nå forbereder disse plantene neste vår

• 

  Forsker lot plenen bli blomstereng – oppdaget flere nye arter

• 

  Barn som spiser usunn snacks er mer urolige. ­– Vi er nødt til å snakke mer om det, sier professor

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER