– Det finnes lite forskning om barn som pårørende ved selvmord. Vi trenger mer kunnskap om hvordan man kan hjelpe familien på en måte som også inkluderer barna, sier Tine Grimholt.

Hun er forsker ved VID vitenskapelige høgskole og har nylig gjort en oppsummering av kunnskap om hvordan man kan støtte barn som opplever at en forelder tar sitt eget liv eller dør som følge av rusbruk. 

I studien konkluderer hun med at det er sparsommelig med forskning på dette feltet. Samtidig påpeker hun at tabu og stigma rundt slike dødsfall kan begrense støtten barna får. 

Mellom 16 og 19 prosent av dem som blir innlagt på sykehus etter selvmordsforsøk i Norge, har barn under 18 år.

– Sykehus og andre institusjoner mangler rutiner og retningslinjer for hvordan man følger opp disse barna, påpeker Grimholt. 

Hun leder nå et forskningsprosjekt som skal forske videre på barn som pårørende ved selvmord og selvmordsforsøk.

Barn tar på seg mye ansvar

Grimholt har tidligere forsket på oppfølging av pasienter som har forsøkt å ta sitt eget liv. I intervjuer med pasientene kom det fram at flere av dem var bekymret for barna sine. 

Barna var redde for at mamma eller pappa skulle skade seg igjen, og foreldrene var bekymret over at barna ikke hadde noen å snakke med som kunne hjelpe dem.

Mange av foreldrene synes det var skamfullt å skulle be om hjelp. Noen var også redde for å miste omsorgen for barna sine. 

– Barn og ungdom sliter ofte alene. Vi vet at de gjerne dekker over at foreldrene har det vanskelig, sier hun. 

Noen barn vil helst ikke gå på skolen eller dra hjem tidlig fordi de føler de må passe på foreldrene. Andre gruer seg til å komme hjem fordi de er redde for å finne mamma eller pappa livløs på gulvet en gang til. 

– Vi har også opplevd barn som klandrer seg selv fordi de ikke forhindret at mamma eller pappa tok en overdose, sier hun. 

Unngår temaet selvmord

Geir Tarje Bruaset har tidligere jobbet som sykepleier i psykiatrien. Han er en av forskerne på den pågående studien om barn som pårørende ved selvmord. 

Han forteller at han er litt skamfull over å fortelle hvor få samtaler han hadde med barn da han jobbet som sykepleier. 

– Jeg kan telle på to hender hvor mange barn jeg har snakket med, sier han.

– Når en mamma eller pappa er innlagt, bør det være en oppgave for helsepersonell å snakke med barna, gjerne alene, så man avdekker hvordan de har det, påpeker han. 

Hvis temaet er selvmord, kan samtalene med pårørende være ekstra krevende å ta.

– Det er en berøringsangst rundt selvmord, både i familiene som har opplevd det og blant helsepersonell, sier han. 

Vil finne ut hvilken støtte familiene trenger

Bruaset har intervjuet elleve personer som har vokst opp med en forelder som enten har tatt eller forsøkt å ta sitt eget liv. Det skal gi mer kunnskap om hvilke erfaringer disse barna har. Studien skal også se på foreldres erfaringer.

Resultatene fra studien er foreløpig ikke publisert vitenskapelig. 

– Målet er å få mer kunnskap om hvilken støtte man kan gi foreldre som ønsker å ta sitt eget liv, sier han. 

Gevinsten kan være å unngå at selvmord og psykiske problemer går i arv. 

– Mange studier viser at selvmord og selvmordsforsøk kan gå igjen i neste generasjon. Det kan også føre til dårligere skoleresultater, rusmisbruk og psykiske problemer, påpeker Grimholt.

– Men det er viktig å huske at også mange klarer seg veldig bra.

Referanse:

Monika Alvestad Reime mfl.: Support in bereavement processes in cases of suicide or substance-related death in childhood: a systematic review. Mortality, 2024. Doi.org/10.1080/13576275.2023.2298814  

Tine Grimholt mfl.: Structured follow-up by general practitioners after deliberate self-poisoning: a randomised controlled trial. BMC Psychiatry, 2015. Doi.org/10.1186/s12888-015-0635-2

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag?

• 

  Ingvill Moe har hatt to runder med underlivskreft: – Sykehuset tar seg bare av behandlingen. Alt det andre må du finne ut av selv

• 

  Både svensker og finner har fri 6. januar. Hvorfor har ikke vi?

• 

  Teknologi i bofellesskap: – Et styringspanel for alt lys kan for noen være vanskeligere å bruke enn vanlige lysbrytere

• 

  Funksjonshemmedes rettigheter kan være på vei inn i menneskerettsloven

• 

  Vold i skeive parforhold er annerledes

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER