– Vold i nære relasjoner blir ofte sett på som et «hetero-problem». Det bidrar til å usynliggjøre skeives erfaringer, sier forsker ved VID vitenskapelige høgskole, Esra Ummak.

Ummak har intervjuet 26 skeive som har vært utsatt for partnervold om deres erfaringer med hjelpetilbudet i Norge. 

Partnervold rammer mennesker på tvers av kjønn og seksuell orientering. Likevel er det i stor grad heterofile par som ligger til grunn for både lovverk, hjelpetjenester og informasjonskampanjer.

– Skeive møter mange barrierer mot å søke hjelp, påpeker Ummak. 

Kvinner kan også være voldsutøvere

En barriere de skeive trakk fram, var antagelsen om at partnervold kun skjer mellom heteroseksuelle.

– Flere av de lesbiske deltakerne sa at når partnervold fremstilles som noe kun menn utøver, gjør det vold mellom to kvinner usynlig. Temaet blir sjelden tatt opp, fordi det oppfattes som lite sannsynlig, påpeker Ummak. 

Kampanjer mot partnervold viser ofte bare en mann som utøver vold mot en kvinne. Det fører til at skeive ikke føler seg inkludert eller sett.

– At temaet ikke tas opp, kan gjøre det særlig skamfullt å bli utsatt for vold. Det kan også gjøre det vanskeligere for skeive å gjenkjenne vold og søke hjelp, forteller hen.

Særlig psykisk vold kan være vanskelig å gjenkjenne, fordi mange forbinder vold kun med fysisk makt og slag. 

Ansatte mangler kunnskap om skeive forhold

En annen barriere de skeive møtte, var at hjelpetjenestene ikke var tilpasset deres behov.

– Det skaper mistillit og en følelse av at det ikke er noe sted de skeive kan gå, sier Ummak.

Deltakerne fortalte om møter med ansatte som manglet kunnskap, eller hadde fordommer. De kunne for eksempel automatisk anta at partneren var av motsatt kjønn, eller ikke ta volden seriøst. 

Ummak understreker behovet for at krisesentrene i større grad tilpasses skeive. Ifølge krisesenterloven må menn og kvinner på krisesentre holdes fysisk adskilt.

– Kjønnsdelte krisentre kan gjøre det vanskelig for personer med flytende kjønnsuttrykk, som transpersoner og ikke-binære, å få hjelp. De må tilpasse seg tradisjonelle kjønnsnormer for å få plass, sier hen. 

Frykter ekskludering fra det skeive miljøet

Også holdninger i det skeive miljøet kan gjøre det mer krevende å søke hjelp. 

– Det finnes en forventning om at skeive forhold skal være mer harmoniske. Det kan legge press på ofrene om å holde volden hemmelig for å opprettholde et positivt bilde av fellesskapet, sier Ummak. 

Enkelte skeive frykter å bli stigmatisert eller ekskludert dersom de forteller om volden til venner eller andre i det skeive miljøet.

Skeive er i mindretall, og det kan derfor være vanskeligere å finne seg en partner. Ummak påpeker at det også det kan bidra til at skeive tolererer et voldelig eller problematisk forhold. 

Søkte hjelp hos psykolog

Den eneste profesjonelle helsehjelpen de skeive oppsøkte, var gjerne en psykolog eller terapeut. 

– For noen var dette et viktig skritt for å erkjenne volden og starte helbredelsesprosessen, sier Ummak. 

Men selv det å oppsøke psykisk helsehjelp hadde noen ulemper. 

– Også her manglet mange kunnskap om partnervold blant skeive. Hjelpen kan dessuten være lite tilgjengelig på grunn av lange ventelister eller høy pris, påpeker forskeren. 

Ummak mener at hjelpetilbudet ved partnervold i Norge må ivareta alle.

– Denne studien viser at skeive har flere barrierer mot å søke hjelp. Kunnskapen kan brukes til å forbedre retningslinjene og tjenestene for skeive som har vært utsatt for vold fra sin partner, sier hen. 

Referanse: 

Esra Ummak mfl.: Barriers to Help-Seeking for Intimate Partner Violence (IPV): Lived Experiences of Queer Individuals in Norway. Journal of Family Violence, 2025. Doi.org/10.1007/s10896-025-00959-1

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Kan en chatbot være en god samtalepartner om arvelig kreft?

• 

  Dagens eldre har hatt en tøff oppvekst. Det kan gjøre alderdommen enklere

• 

  Pasienter kan risikere å møte sykepleiere som ikke er skikket til yrket

• 

  Kan Bibelen være rettesnor for hvordan man blir den perfekte ektefelle?

• 

  Stavanger og Hamar er ytterpunkter i Den norske kirke

• 

  Psykisk helse hos fedre: – Overgangen til farsrollen er en sårbar fase

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER