VID vitenskapelige høgskole Byline last nameVID vitenskapelige høgskole
Publisert
– De unge setter på mange måter pris på tilbudet
de får, sier professor ved VID vitenskapelige høgskole, Heidi Moen Gjersøe.
Hun og kolleger ved OsloMet har forsket på aktivitetsplikten for unge mottakere av sosialhjelp. Den ble innført i januar 2017.
For å motta stønad, ble det satt som krav at unge deltok i aktiviteter som arbeidstrening, kurs og utdanning. Målet var å få flere unge ut i arbeid eller utdanning.
Professor Heidi Moen Gjersøe og kolleger ved OsloMet har forsket på aktivitetsplikten for unge mottakere av sosialhjelp.(Foto: Privat)
– Hva som ligger i aktivitetsplikten varierer litt fra sted til sted. Men de fleste Nav-kontor har aktivitetssentre hvor de unge må møte opp og får tett oppfølging av en ungdomsveileder, sier Gjersøe.
Hun har sett på hvordan både veilederne og de unge selv opplever aktivitetsplikten.
De unge sammenlignet det med å gå i barnehage
De fleste unge satte pris på å få en fast veileder
som fulgte dem tett opp.
– De syntes det var fint å få et forutsigbart
tilbud og noen som var der for dem hver dag, ikke bare en gang iblant, sier
hun.
Noen syntes tilbudet ble for omfattende eller
påtrengende. De syntes også at kravene som ble stilt ikke alltid samsvarte med
målet om å komme i jobb, som for eksempel krav om å delta på måltider og sosiale
aktiviteter.
Noen sammenliknet det med å gå på skole eller i
barnehage. Enkelte uttrykte også misnøye over å bli premiert som om de var
barn.
Et eksempel var å bli belønnet med kake for å ta en telefon, eller å få
sende færre søknader hvis de vant i sjakkspill.
De fleste aksepterer at det stilles noen krav
De fleste unge syntes det var rettferdig at de ble
trukket i stønaden hvis de ikke gjorde det de skulle.
– Mange aksepterte det på et overordnet nivå. Men
når trekket kom i praksis, føltes det gjerne urettferdig likevel, forteller
Gjersøe.
Noen opplevde det som uforholdsmessig å bli
trukket en halv dag i stønad for å komme ti minutter for sent. I tillegg syntes
de reglene for fritak fra aktiviteter og hva som var en akseptabel unnskyldning
for å komme for sent var uklare.
Mange føler seg forskjellsbehandlet
De unge mente også at ansatte vurderte samme
situasjon ulikt, og at de dermed var prisgitt hvilken veileder de hadde.
– Dette er et område som er preget av mye skjønn.
Det blir hele tiden tatt små avgjørelser på hvert enkelt Nav-kontor om hva
kravene skal være og hvem som skal få unntak, sier forskeren.
Annonse
Gjersøe er opptatt av hvordan Nav håndterer de
kontrollerende sidene i oppfølgingen av de unge.
– Hva blir konsekvensen når de unge ikke møter
opp, og hva begrunner Nav unntakene sine i? spør hun.
De ansatte var stort sett positive til
aktivitetsplikten.
– Vi hadde en ide om at de ansatte så på den som
kontroversiell. Aktivitetsplikten gir Nav mer makt i folks liv.
I utgangspunktet er det jo ingen som ønsker å få innskrenket friheten sin,
sier Gjersøe.
De ansatte syntes derimot at aktivitetsplikten
gjorde det enklere for dem å gjøre jobben sin.
– Plikten til å møte opp ga veilederne mulighet
til å bygge en relasjon og lage et opplegg basert på hva de unge ønsket og
hadde behov for. Veilederne har en veldig hjelpende tilnærming, forteller
hun.
Skal forske på en ekstra sårbar gruppe
Gjersøe skal nå forske videre på unges bevegelser mellom
ulike institusjoner og tjenester.
– Noen av disse er innom Nav, særlig i overgangen
fra barnevern eller kriminalomsorgen. Denne gruppen unge er gjerne i en ekstra
vanskelig situasjon. Vi skal se på hvilke krav Nav stiller til dem, forteller
hun.
Referanser:
Heidi Moen Gjersøe: Providing help or
restrictions? Frontline workers’ understandings of behavioural conditionality
for health-related social insurance and social assistance benefit in a
joined-up governance context. European Journal of Social Work, 2022. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/13691457.2021.1934412
