Det finnes etter hvert flere verktøy og metoder for å lære folk opp i å avsløre falske nyheter. Flere er brukt i skolen. 

Svenske forskere undersøkte undervisningen i kildekritikk i videregående skole. De testet 459 elever.

Elevene lærte tre måter å tenke kritisk om informasjon. 

Den ene metoden var gjennom spillet Bad News. Her lager du falske nyheter for å få mange følgere. Slik ser du hvordan det gjøres og blir selv bedre på å avsløre dem. 

Den andre var faktasjekking. Elevene lærer å finne fram til gode kilder på nettet. 

Den tredje metoden var gjennom lærernes undervisning i historie, samfunnsfag og naturfag. 

Nødvendig å tenke kritisk

Skolen skal bidra til at elevene utvikler kritisk tenkning.

Det er nødvendig om barn og unge skal klare å håndtere all informasjonen de får i både vanlige og sosiale medier, ifølge Enrico Pollarolo ved Kunnskapssenter for utdanning på Universitetet i Stavanger. 

Kritisk tenking består av to deler som utfyller hverandre. 

Det ene er kognitive ferdigheter, altså det å analysere og vurdere informasjon. 

Den andre delen er holdninger. 

– Det handler om å være åpen for andre meninger, respektere ulike synspunkter og ha et åpent sinn, sier Pollarolo. 

Kritisk tenkning betyr også å godta at ikke alle spørsmål har enkle svar.

– Kanskje finner du ikke svar, men du kan vurdere ulike kilder, forklarer Pollarolo.

Borte etter tre måneder

De svenske elevene lærte altså kildekritikk og kritisk tenkning. Men så sjekket forskerne hvordan det sto til etter tre måneder. 

Det viste seg at alt hadde gått i glemmeboka. 

Elevene var ikke blitt bedre på å skille mellom ekte og falske nyheter. De aller fleste brukte ikke faktasjekkingen de hadde lært. Og forskerne så ingen effekt av undervisningen i kildekritikk. 

Høy selvtillit hjelper ikke

Forskere så også på hvordan elevenes holdninger og personlighet påvirket evnen deres til å skille mellom ekte og falske nyheter.

Elever som synes det er viktig med troverdige nyheter, var flinkere til å kjenne igjen ekte nyheter. De som sa at demokrati var viktig, var bedre til å avsløre falske nyheter. Elevene på studiespesialisering var bedre til å vurdere nyheter enn de på yrkesfag.

Elever med stor tro på egne ferdigheter i å skille falske og ekte nyheter, var ikke flinkere enn andre. 

– Må starte i barnehagen

Forskerne konkluderer med at spill og korte kurs ikke er nok til å skape varige endringer.

For å styrke ungdommenes motstandskraft mot desinformasjon, trengs det lengre undervisningsopplegg som må gjentas flere ganger. 

Løsningen kan være å begynne mye tidligere, mener Enrico Pollarolo ved Universitetet i Stavanger.

– Vi må starte allerede i barnehagen, sier han. 

Åpne spørsmål til små barn

Pollarolo forsker på hvordan barnehagelærere jobber med kritisk tenkning. 

Veien går gjennom samtaler og åpne spørsmål.

– Forskning viser at en av de mest effektive måtene å utvikle barns kritiske tenkning, er å bruke åpne spørsmål som utfordrer dem litt, sier han.

Historier fungerer bra, ifølge forskeren.

Snakk med barna om det du leser for dem. Spør dem om hva de mener om historien. 

– Men det er like viktig å støtte dem i å være uenige og ha respekt for andres meninger, sier Pollarolo. 

I barnehagen er lærerens rolle avgjørende. Forskning viser at effekten er størst når læreren er aktiv i samtalene. 

Veien, ikke målet

Pollarolo trekker fram Reggio Emilia-metoden, en italiensk pedagogisk tilnærming som brukes mye i Norge.

Denne metoden legger mer vekt på hvordan barna jobber, enn på sluttresultatet. 

Når et barn tegner, er det viktigere å snakke med barnet om hvordan det tenkte underveis enn hvordan tegningen ser ut til slutt.

– Prosessen er viktigere enn produktet. Du kan spørre om hvorfor barnet valgte å tegne akkurat det, eller hvorfor det brukte rødfarge. Dette gjør barna bevisste på hvordan de tenker, sier Pollarolo.

Kan vare hele livet

Pollarolo har ikke selv målt hvor lenge ferdighetene i kritisk tenking varer.

– Men forskningen sier at hvis vi begynner tidlig i barnehagen og lar barna lære å resonnere og bruke disse ferdighetene, så har de større sannsynlighet for fortsette med å bruke dem gjennom hele livet, sier han. 

– Likevel krever dette et kontinuerlig støttearbeid gjennom hele skoleløpet.

LES OGSÅ

Skolebarn født sent på året trengte mye mer hjelp

Hvordan skal det gå når generasjon Z tar over?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på