– Det er veldig mye dialog om oss, men ingen som snakker med oss.
Ofte så er det et veldig dystert bilde som tegnes av generasjon Z, mener Ina Cabanillas Hansen. Hun startet opp og leder StudyBuddies. De jobber for at studenter lettere skal finne sammen om faglig samarbeid.
Hansen er også foredragsholder og forfatter, utdannet innen HR og ledelse – og representant for generasjon Z. Det er generasjonen som er født mellom 1997 og 2012.
Når hun holder foredrag hos bedrifter spør hun gjerne lederne hva de forbinder med generasjon Z.
De de svarer ligner ofte mye på det som kommer frem i nyhetsoppslag, erfarer Hansen
Samtidig er de færreste sikre på at de har hatt med generasjon Z å gjøre i jobbsammenheng, sier hun.
– Det syns jeg er veldig, veldig fascinerende, sier Hansen i en panelsamtale i regi av OsloMet på Arendalsuka.
Medienes svartmaling?
– Når media sier en ting, og vi hører det noen ganger, så blir det en sannhet, og så skaper vi forutinntatthet.
– Først, vær nysgjerrig – og døm etterpå. Det er ingen god leder som ikke kjenner sine ansatte. Du som leder må vite hva som driver dine ansatte. Det er veldig forskjellig på individnivå.
De ulike generasjonene er født i et tidsrom på 15-20 år.(Foto: Anders Moen Kaste)
Generasjon Z: Lavere motivasjon, større krav
Forskerne Guro Ødegård og Tale Hellevik har gått gjennom forskningen på feltet. De jobber på Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Under Arendalsuka fortalte de om hva den viser. Har de unge tro på fremtiden? Og er de innstilt på å betale skatt?
Ødegård og Hellevik viser til en undersøkelse fra NHO. Den viser at to av tre ledere mener generasjon Z er mer krevende å lede, sammenlignet med da tidligere generasjoner var nye i arbeidslivet.
De peker på lavere motivasjon og et ønske om mer fleksibilitet og fritid.
Noe av det som kjennetegner generasjonen, er at de er mer bekymrede, forteller forskerne.
Annonse
– Et dystert bilde
Gjentatte medieoppslag om trangere økonomiske tider og generell usikkerhet fremover kan ha noe å si for at de unge blir bekymret, mener forskerne.
– Vi gir jo et ganske dystert bilde her, vedgår Guro Ødegård. Mye av det forskerne legger frem, taler for at velferdsstaten er under press.
– De som skal bære byrden er fra seg av bekymring, blir uføre og har lettere for å sykmelde seg. Samtidig skal de ha meningsfulle jobber og krever høy lønn. De vil jobbe mindre og vil bli sett av sin leder. Ærlig talt, kan dette gå bra?
Men forskerne er raskt ute med å nyansere bildet. Forskningen viser at medieoppslagene som Ina Hansen viser til, ikke alltid er tvers gjennom nyanserte.
Lederne må tilpasse seg en ny generasjon. Da får de noe tilbake, mener NOVA-forsker Guro Ødegård.(Foto: Anders Moen Kaste)
Må gi mer og få mindre tilbake
– Våre analyser avdekker også holdninger hos de unge som må sies å være veldig positive, sier Tale Hellevik.
Generasjon Z kan forvente å måtte gi mer til velferdsstaten og få mindre tilbake enn sine foreldre. Likevel ser de ut til å slutte opp om den, sier Hellevik.
Hun viser frem en graf på storskjermen. Den viser at de unge syns det er viktig å støtte eldreomsorgen.
– Det er større sympati fra de unges side når det gjelder å støtte de eldres velferdsbehov enn motsatt.
Det ser ikke så mørkt ut for velferdsstaten, kan NOVA-forsker Tale Hellevik fortelle.(Foto: Anders Moen Kaste)
Vil betale skatt
Generasjon Z vil altså at storsamfunnet skal fortsette styrkeløftet for de eldste.
Annonse
Generasjon Z vil også betale skatt, finner Ødegård og Hellevik ut.
Siden år 2000 har andelen som syns det er viktig å opprettholde et høyt skattenivå steget i alle aldersgrupper. Faktisk mest blant generasjon Z og millenniumsgenerasjonen som er hakket eldre.
Frykt for utfordringer hang sammen med velferdsytelser
– Selv om vi står overfor store velferdsutfordringer, så har vi alt i alt troa på de unge, konstaterer Guro Ødegård.
– Men de trenger å få en god start i de formative årene. Det har betydning senere i livet, sier Ødegård, og viser til forskning fra NOVA-kollegene Michal Kozák og Tillmann von Soest.
Funnene deres tyder på at jobbverdiene som blir utviklet i tenårene, påvirker valgene som blir tatt senere i livet.
Forskerne fant også ut at de som vegrer seg for utfordringer eller som ønsker å unngå stressende jobber som unge, hadde dobbelt så stor sjanse for å motta velferdsytelser som voksne.
– De lederne som klarer å tilpasse seg de unge og en ny generasjon på en god måte, vil også være dem som er vinnere i kampen om de unge og attraktive i generasjonssettet, sier Ødegård.
Det kan være lønnsomt når man vil ha de som er best til å tilpasse seg nye, digitale verktøy, sier Ødegård.
– Når jeg er ute med LOs sommerpatruljer, ser vi at det er mange som er kjempemotiverte for å komme ut i arbeidslivet.
Det sier Runa Kristine Fiske, som er studentrådgiver i LO og deltok i panelsamtalen.
Annonse
Hun mener det ikke er unaturlig at unge stiller krav til jobben.
– Arbeidslederne snakker om at de unge vil ha fleksibilitet, høy lønn og sånt. Men hvem vil ikke ha det? Det er det mange av foreldrene deres har også, sier Fiske.
– Og så er vi jo en generasjon der mange har sett foreldrene sine jobbe utrolig mye. Mange har møtt veggen. Man er kanskje ikke villig til å ofre absolutt alt for en jobb, sier Fiske.
Opptatt av hva som skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
