Hva er det første som slår deg når du tenker på vikinger?

For mange er det kanskje bilder av langskip som skjærer gjennom bølgene i Nordsjøen. Krigere som går i land i England for å plyndre, kidnappe og drepe. Tokt langs Europas vestkyster eller lange reiser mot Færøyene, Island og Grønland.

Alt dette forbindes gjerne med danske og norske vikinger, som hadde direkte tilgang til havet mot vest.

Men hva med vikingene som levde lenger øst? Det har Videnskab.dks leser Finn lurt på. Han har skrevet til den danske forskningsavisen med spørsmålet:

«Hvorfor hører man aldri om vikinger fra Finland?»

Svaret på Finns spørsmål har faktisk mindre å gjøre med vikingtidens verden og mer med den verden vi lever i i dag. Det forteller Søren Sindbæk, som er arkeolog og forsker på vikingtiden ved Aarhus Universitet i Danmark.

Delte språk og kultur

La oss starte med å slå fast: Det fantes vikinger i Finland.

Faktisk kunne en viking som hadde reist hele veien fra Island, Danmark eller Norge, komme til Finland og kjenne igjen mye av den samme kulturen, forklarer Sindbæk.

Forskjellen var faktisk ikke så stor som man kanskje skulle tro, utdyper han:

– De finske og svenske vikingene var, slik som de danske og norske, bønder fra små bygde- og landsbysamfunn, men også krigere og handelsmenn. I tillegg het gudene her også Tor, Odin og Frøya.

– De var avhengige av handel med andre områder, og på grunn av geografien var mye av kommunikasjonen deres knyttet til sjøfart. Det var et krigersamfunn, hvor det var underforstått at det var ærefullt, spesielt for unge menn, å dra ut på tokt for å få gull og ære, forteller Sindbæk.

Slektskapet har også vært mulig å se med det blotte øye, forklarer arkeologen. Smykker i for eksempel den såkalte borrestilen, som er sterkt knyttet til vikingtidens estetikk, er funnet i Norge, Danmark og på Island, så vel som i Sverige og Finland.

Det ville også ha vært mulig å snakke sammen på tross av avstanden. I vikingtiden var de nordiske språkene likere enn de er i dag. Mange snakket det vi kaller «dansk tunge», forklarer Sindbæk.

– Finsk er et veldig annerledes språk enn de andre nordiske språkene, men akkurat som i dag ville mange av de finske vikingene også ha kunnet svensk, forteller han.

– Vikinger som Harald Hardråde ville dermed ha kunnet reise hele veien fra Ribe til Ladogasjøen og hatt en samtale om pelsjakt eller sølvhandel med de lokale uten store problemer.

Ikke likt fordelt hvem vi hører om

Tilbake til Finns spørsmål: Hvorfor hører vi aldri om de finske vikingene?

Svaret er at vi lever i en angloamerikansk verden, forklarer Sindbæk. Altså i en tid da det som får oppmerksomhet i dokumentarprogrammer, dramaserier og på internett, i stor grad blir bestemt av land som Storbritannia og USA.

Derfor er det vikingene som dro ut i Atlanterhavet, vi hører om – til de britiske øyene, Island, Færøyene, Grønland og Vinland, som den nordamerikanske østkysten ble kalt i vikingenes tid.

Disse vikingene var selvsagt de som hadde kyst mot Atlanterhavet. Altså de danske og de norske.

– Så hvis man for eksempel finner en vikinggrav i England eller Danmark, kan den knyttes til de historiene mange allerede kjenner om vikingene, og derfor får funnet mer oppmerksomhet, sier Sindbæk.

– Vikingfunn fra Finland – og Sverige, for den del – blir ofte oversett internasjonalt.

Mer enn plyndringstokter

Og det er synd, mener arkeologen.

For det første fordi det anglosentriske perspektivet har tegnet et bilde av vikingene som et folk som først og fremst plyndret, kidnappet og ødela – for det var blant annet det de gjorde i England.

– Plyndring er en del av vikingenes historie, men i virkeligheten var de mye mer enn det, sier Sindbæk.

– Vikingene grunnla kongeriker og bygde store ringborger – og så var de fantastiske skipsbyggere og dyktige handelsmenn. Vi vet at de finske vikingene hadde stor handel med pels og at handelsforbindelsene deres strakte seg helt til Midtøsten.

Finske funn ligger utenfor Finland

I tillegg blir det fortsatt gjort mange spennende funn fra vikingtiden i både Finland og Sverige som mange ikke hører om, sier Sindbæk:

– Hvis man kanskje ser bort fra Birka, hører man nesten ingenting om vikingtiden i Sverige i mediene, forteller arkeologen.

Birka var en handelsby på den svenske øya Björkö, som hadde sin storhetstid fra rundt år 750 til 950 e.Kr.

Byen er blant annet kjent for de mange spektakulære gravene. Den var et viktig møtested i vikingtiden, og handelsrutene fra Østersjø-området, Russland og Nordsjøen krysset hverandre her.

– På den annen side har for eksempel Aska-Hallen i Sverige ikke fått mye oppmerksomhet, selv om man de siste årene har gravd ut den store hallen og funnet en masse små gullfigurer, noe som tyder på at dette var et av de mektigste stedene i Sverige på denne tiden.

I Finland har det også noe å si at mange områder som i vikingtiden var kulturelt finske, i dag ligger utenfor landets grenser:

– Hvis man ser på det historiske Finland, peker mye mot området rundt Ladogasjøen med blant annet handelsbyen Staraja Ladoga. Det var et av de helt store handelssentrene i vikingenes verden, på linje med Birka, sier Sindbæk.

– Området er i dag russisk, og det er av gode grunner vanskelig å komme frem og drive arkeologiske utgravninger. Derfor ligger mye av historien fortsatt skjult i jorden, sier han.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Professor: – Norge har en hedensk arv å være stolt over

Hvor gammel er norrøn mytologi?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev