I januarkulda dykket arkeologer i Øygarden utenfor Bergen for å dokumentere rester etter fortidens fangstanlegg.
På bunnen av Grindasundet i Telavåg, fant de spor etter en fangstform som antagelig kan føres minst tusen år tilbake i tid.
Store mengder stein i et belte på mer enn 25 meter kan ses på bunnen av sundet.
I samme område forteller kilder fra 1500-tallet at det stod en grind, brukt til å sperre hval inne i vågen.
– Den nyoppdagete arkeologiske lokaliteten under vann er svært spesiell, sier Elling Utvik Wammer.
Han utdyper at dette er første gang man har funnet denne typen fysiske kulturminner under vann, som kan knyttes til en tradisjon som nevnes i Gulatingsloven.
Wammer er marinarkeolog ved Norsk Maritimt Museum i Oslo.
Marinarkeolog Anders Schouw forlater overflaten for å undersøke strukturene i Grindasundet.(Foto: Elling Utvik Wammer/IRMAS.)
Hval i vågen
Arkeologer har fått penger til å forske på kystens fangstanlegg, som Wammer omtaler som en lite dokumentert kulturminne-kategori.
Mer om forskningsprosjektet
FoU-prosjektet
Kystens fangstanlegg er et samarbeid mellom IRMAS-museene (Interregionalt
marinarkeologisk samarbeid) og støttes av Riksantikvaren.
Prosjektledere
er Elling Utvik Wammer ved Norsk Maritimt Museum, Anders Schouw ved Bergens
Sjøfartsmuseum og Svein Vatsvåg Nielsen ved Stavanger maritime museum.
Universitet
i Bergen har et parallelt prosjekt kalt Kystarv under press, hvor de undersøker
kulturminner på land.
– Det er steder med strukturer, gjerne under vann, men også delvis på land, som viser at man har drevet fangst av både hval og stimfisk.
Øygarden utenfor Bergen utmerker seg som stedet med flest slike lokaliteter, sier Wammer.
Skogsvågen på Sotra er mest kjent. Derfra finnes det foto og detaljerte beskrivelser av en type hvalfangst som foregikk helt ut på 1900-tallet.
Her ble vågehval innestengt og skutt med armbrøst og bakterieinfiserte piler.
Telavåg er også en av stedene hvor det har foregått fangst av vågehval.
– Helt opp til nyere tid har folk sperret inne hval i vågen, drept dem og utnytta kjøttet og beina, sier Wammer.
Det å drive hvaler inn i våger, omtales i Gulatingsloven som gjaldt på Vestlandet på 900-tallet.
Med prosjektet håper Wammer og kolleger å finne kilder til fangsten som går utover det skriftlige materialet.
Sundet i Telavåg. Innløpet er delt av en holme, kalt Stekholmen. Navnet kommer fra gammelnorsk, og er avledet av stika, som betyr å stenge med påler. Til venstre er Grindasundet, der det stod en grind.(Dronefoto: Christopher F. Kvæstad/IRMAS)
Spente på om rester av grinda ville dukke opp
Annonse
Wammer og kolleger har nå gjort undersøkelser under vann i Telavåg.
Det
er to innløp til vågen, skilt av en holme.
På den ene siden stod det en permanent grind av tømmer og tauverk, vektet ned med stein, sier historiske kilder. Det andre innløpet ble stengt med hvalnot.
– Vi var veldig spente på om det var mulig å finne rester av grinda, sier Wammer.
På 1700-tallet skrev presten Andreas Christie at det ble forsøkt å erstatte grinda med en vegg av stein, fordi det var mye jobb med vedlikehold. Dette ble gitt opp, da det var et «for stort foretagende».
– Det kan man skjønne, i og med at sundet er 60 meter bredt og 15 meter dypt. Det ville vært uhorvelige mengder stein som måtte til.
Redningsdykker og linemann om bord i dykkebåten i Telavåg.(Foto: Elling Utvik Wammer/IRMAS.)
– Et massivt område med stein
Forskerne kjørte båt igjennom området med og kartla sjøbunnen med sonar. Det var nokså ren sandbunn.
– Det var helt til vi kom til søndre enden av Grindasundet. Da begynte det å dukke opp et massivt område med stein, sier Wammer.
– Vi så et markant belte av stein som gikk på tvers av sundet. Det var akkurat som vi håpet på.
Forskerne så også en litt mystisk struktur, en svær forhøyning med stein ved siden av beltet.
Fotogrammetri/skråfoto av steinstukturene som ble oppdaget; til venstre haugen og til høyre steinbeltet.(Foto: Christopher F. Kvæstad, 3D-modell: Beatrice Frabetti/IRMAS)
Dykk bekreftet
Annonse
Dykkere hoppet i vannet for å studere strukturene nærmere.
Det var iskaldt, teamet fikk hjelp av lokale til å bryte is for å komme ut. En fordel er at vannet er glassklart på vinteren, uten så mye alger, forteller Wammer.
Sonarbildene gjenga godt det dykkeren så: Et bredt belte med stein som var nokså jevnt fordelt utover bunnen og en stor haug med stein.
Dykkeren hadde med seg en stang med to GoPro-kameraer, som tok bilder hvert sekund. Ved å svømme rolig i et mønster over formasjonene får en bilder fra alle vinkler. Dette brukes til å lage en 3D-modell med en teknikk som kalles fotogrammetri.
– Spesielt under vann har denne dokumentasjonsmåten vært revolusjonerende, for du har så begrenset med dykketid.
Christopher F. Kvæstad med stang med GoPro-kameraer.(Foto: Anders Schouw/IRMAS)
Vitner om stor innsats
Steinbeltet forskerne fant er over 25 meter langt og opptil ni meter bredt. Steinen ligger delvis oppå hverandre.
Haugen er en helt annen struktur. Den har en rund form og er 15 meter i diameter og 4 meter høy.
– Det er åpenbart at begge strukturer er laget av mennesker. Så er spørsmålet hvilke historiske hendelser vi kan knytte dem til. Her står vi midt oppi tolkningsarbeidet, sier Wammer.
Forskerne er nokså sikre på at haugen må være spor etter gjenfyllingsforsøket som ble omtalt på 1700-tallet.
– Det som er overraskende, er mengdene med stein. De må la ligget med båt og dumpa stein over ripa, sier Wammer.
– Det sier litt om hvor stor innsats folk var villige til å legge inn for å slippe å lage grinda. Det reflekterer også hvor mye innsats som lå i grinda og dermed hvor mye hvalfangsten betød.
Annonse
Videre er det en god del som taler for at steinbeltet er rester etter grinda. Samtidig ser forskerne på muligheten for at det kan dreie seg om et separat gjenfyllingsforsøk.
– Det som er åpenbart, er at vi i alle fall har funnet stedet hvor gjenfyllingen ble forsøkt, men også sannsynligvis den nøyaktige posisjonen hvor grinda stod i middelalderen. Dette er ny informasjon, som kan fortelle oss hvordan dette fangstanlegget var planlagt og konstruert.
Hvalfangst med armbrøst i Skogsvågen.(Bilde: Ukjent fotograf. Publisert i artikkel i Naturen 1887 vol. 11/ Universitetsbiblioteket i Bergen)
Kunne gå flere dager før hvalene døde
Hvordan foregikk hvalfangsten i Telavåg?
Det finnes vitneskildringer fra 1700-tallet om fangsten i Skogsvågen. Jakten skal ha foregått på samme måte Telavåg.
– Det var en arkaisk fangstform hvor folk fra hele bygda var med, sier Wammer.
«Hval i vågen!» ble det ropt da folk oppdaget hval. Da gjaldt det å få stengt sundet.
– Så begynte man å skyte hvalene med armbrøst og piler infisert med bakterier fra bedervet kjøtt.
Da hvalene var utmattet, ble de harpunert, dratt til land med flere titalls robåter og avlivet.
Det kunne bli stygt.
Et øyenvitne i 1885 fortalte at mange harpuner ble revet ut under arbeidet med å hale hvalene til land. Flere dyr svømte såret rundt i dagevis før de ble drept, ifølge Fortellinger om kyst-Norge.
– All historisk jakt og fangst innebar en viss form for lidelse for det som ble tatt livet av. Men det som kanskje er spesielt med denne fangsten, er at det kunne hale ut over flere dager, sier Wammer.
Samtidig ville det vært risikabelt å harpunere de store hvalene raskere fra småbåt, sier han.
Annonse
Har antagelig røtter tilbake i tid
De døde hvalene ble partert på Kvalvollen, innenfor en steinsatt ring.
– Kjøttet skulle fordeles mellom alle som deltatt ut fra et sinnrikt system med mange regler, forteller Wammer.
Noen av ritualene hinter om at fangsten kan ha røtter langt tilbake i tid.
– For eksempel skar de ut øynene til hvalen og kastet dem tilbake i vannet. Det skulle gjøre at senere generasjoner av hvaler skulle finne tilbake i vågen.
Grinda i Telavåg nevnes på 1500-tallet. Men antagelig pågikk fangsten også før det. I middelalderen hadde Nonneseter kloster i Bergen rettigheter til vågen, kanskje var hvalfangsten en viktig årsak.
Wammer og kolleger regner med å få klar en vitenskapelig artikkel om det nye funnet til høsten.
I juni skal de tilbake til Øygarden og gjøre nye feltundersøkelser. Da skal de blant annet undersøke fangstplasser der man brukte not og steinmurer under vann til å fange store mengder fisk.
