Fem år med studier er over. Kronet med en omfattende, akademisk masteroppgave. 

Så skal de ferske grunnskolelærerne over i en ny hverdag. De skal stå alene foran et fullt klasserom og bruke utdanningen sin i en rekke situasjoner de aldri kan være helt forberedt på, uansett hvor lenge de studerer.

– Ingen har tid til å holde deg i hånda

– Å jobbe som lærer er å stå i det uforutsigbare. Du må håndtere mange komplekse problemstillinger fra dag én. Tempoet er høyt, og ingen har tid til å holde deg i hånda, sier professor Eva Merete Bjerkholt ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Dette er den brutale virkeligheten for alle lærere. Og slik har det alltid vært. 

Forskjellen nå, er at grunnskolelærerne siden 2022 møter første skoledag med en ny masterutdanning i ryggsekken.

– De kommer med en solid, akademisk utdanning. Hva slags kulturer møter de ute i skolen? Blir de en del av et inkluderende profesjonsfellesskap der kunnskapen deres blir invitert inn? spør Bjerkholt retorisk.

Hvem er de nye lærerne?

Nå vet hun nemlig mer om svarene, etter å ha ledet et stort forskningsprosjekt som har undersøkt overgangen fra grunnskolelærerstudent til jobb for den nye generasjonen med mastergrad.

Forskerne har fulgt kullet fra det siste året i studiet og gjennom første år som lærer.

Funnene tyder på at skolen må legge bedre til rette for at kunnskapen deres får rom til å blomstre.

– Forskningskompetansen de kommer med etterspørres i for liten grad. De nyansatte lærerne er usikre og litt redde. Vi har mye å hente på hvordan vi kan invitere dem inn, sier Bjerkholt.

De må inkluderes bedre

Femårig studieløp for grunnskolelærere ble startet i 2017. Det politiske ønsket var en forbedret og mer forskningsbasert utdanning. 

Lærerne skulle få dypere fagkunnskap, og masterutdanningen skulle også øke yrkets status. Nå har forskerne undersøkt effekten av en mer forskningsbasert utdanning. 

– Vi har undersøkt spenninger, mulighetsrom og konsekvenser for nyutdannede fremover, sier Bjerkholt.

Forskerne forsøker på den måten å legge til rette for å møte samfunnets behov for flere lærere. Et behov som bare øker, samtidig som mange forsvinner tidlig ut av yrket.

– Det kommer tydelig fram i forskningen vår at vi må jobbe med inkludering av de nyutdannedes kompetanse i skolen. Det er viktig at de føler at de har noe å komme med når de er nye, mener Bjerkholt.

De er motiverte, men for usikre til å hevde seg

Studentene som er intervjuet i forskningen, forteller at det ikke er lett å tilby sin akademiske ekspertise. Hverdagen flyr med en rekke praktiske problemstillinger.

– Jeg tror ikke jeg ville blitt kritisert hvis jeg kommer med noen forslag. Men det er skummelt å komme på en ny plass, sier en av studentene som er intervjuet i forskningen.

Åtte kommuner har deltatt. Det er blitt gjort både kvalitative og kvantitative undersøkelser. Svarene fra lærerne tyder på at de ikke føler seg trygge nok til å slå i bordet med egen kunnskap.

– Jeg tror nok alle nyutdannede er litt usikre og engstelige, selv om det er et inkluderende kollegium, sier en annen respondent i en av spørreundersøkelsene.

Det er her læreryrket skiller seg fra andre profesjonsyrket, påpeker Eva Bjerkholt. For selv om utdanningen inneholder en del praksis, er den i stor grad teoretisk.

– Som nyutdannet ingeniør vil du ikke bli satt som prosjektleder første arbeidsdag. Det blir du som lærer. Derfor trenger du veiledning, påpeker hun.

Hva slags type veiledning forventer de?

Det er vedtatt i Stortinget at alle nyansatte lærere skal få oppfølging med profesjonsfaglig veiledning de to første årene. Forskningen viser at cirka 60 prosent av de nye lærerne får veiledning som nyansatte.

I forskningsprosjektet svarer 93 prosent av de spurte, nyutdannede lærerne at de ønsker en veiledning.

– Det er viktig å oppleve at det jeg har lært i utdannelsen er mulig å bruke i jobben som lærer, og at veilederen også setter pris på det, sier en student i undersøkelsen som kartlegger forventninger til arbeidet som lærer.

Her kommer det fram at studentene forventer at de får generell hjelp og støtte fra sine nærmeste kollegaer i de første årene som lærer.

De hadde ikke store forventinger til å få mulighet til å gjennomføre forskningsbasert utviklingsarbeid på sin nye arbeidsplass. Det er viktigere for dem å bidra som en entusiastisk og glødende engasjert ny lærer.

Det legges ikke til rette for kunnskapsutveksling

– Dette vitner om høy motivasjon, men rommer også en viss fallhøyde, kommenterer Bjerkholt.

– Her skal det egentlig ligge til rette for mye gjensidig læring: Fra erfarne lærere og fra ferske lærere med dybdekunnskap i fag og forskningskompetanse. Likevel ser vi at kulturen i skolen i for liten grad innbyr til kunnskapsutveksling mellom disse gruppene som en naturlig del av de profesjonelle fellesskapene, sier hun.

Bjerkholt trekker fram mer strukturert, profesjonsfaglig veiledning som en av de avgjørende faktorene for å trekke veksler på denne kompetansen.

– Det er også vesentlig at det ikke er snakk om en hvilken som helst veiledning. Det må være kvalifiserte veiledere og det må gjøres på en systematisk måte, understreker Bjerkholt.

Hun leder både det nasjonale, nordiske og europeiske nettverket for profesjonsfaglig veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere.

Tiden står i veien

Det er ikke vond vilje som står i veien. Det er tida. Og kunnskapen. Mye tyder på at skolene ikke vet hva de ferske lærerne kan, og de spør dem i alt for liten grad.

Hva går vi da glipp av?

– Vi går glipp av en systematisert og forskningsbasert utvikling av skolen. Det var også intensjonen ved å opprette en masterutdanning, slik de aller fleste andre europeiske land har, sier Bjerkholt.

Hun vil gjerne løfte fram verdien de nyutdannede lærerne kommer med. I en situasjon der de naturlig nok ofte blir overveldet av alt jobben innebærer. Ikke bare i undervisning, men i friminutter, foreldresamarbeid og andre sosiale forhold.

Vi trenger at de blir i jobben

– De blir gjerne litt overveldet. Men de har også med seg et nytt blikk. Nye måter å løse ting på. De har kanskje aldri ledet et foreldremøte, men se på alt de faktisk kan, sier hun.

Dersom de nyutdannede ikke får brukt kompetansen sin fullt ut, får heller ikke skolen og samfunnet fullt utbytte av ressursene som er investert i utdanningen. Og studentene selv vil heller ikke se verdien av kunnskapen de har ervervet seg gjennom studietiden.

– Det er viktig at de føler at de har noe å komme med selv, om de er nye. Også for at de skal bli i jobben som lærere. Det trenger vi, sier Bjerkholt.

Referanser:

Janne Madsen og Eva Bjerkholt: Er skolene klare for kompetansen de nyutdannede lærerne fra den masterbaserte lærerutdanningen har? Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.15845/ntvp.v10i2.4389

Gunn Gallavara mfl.: Nyutdannede læreres møte med skolens profesjonsfellesskap. Utdanningsnytt, 2025.

Janne Madsen og Eva Bjerkholt: Veiledningspraksis, kollektive læringsprosesser og veilederutdanning. Cappelen Damm Forskning (Kapittel 10), 2025. Doi.org/10.23865/cdf.255.ch10

Delrapport 1: Lærerstudenters forventninger til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen

Prosjektside hos Forskningsrådet: Prosjekt #2503944 - Partnership for Sustainable Transition from Teacher Education to the Profession (STEP): Becoming a professional teacher - Cristin

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Dette ser ut til å fremme helse og trivsel i eldre år

• 

  – Bare tanken på at politikere kan tenkes å stole på KI, er ganske skremmende

• 

  Bjørnene har egne møteplasser for paring i skogen

• 

  Slik kan KI oppdage droner på flyplassen

• 

  Bonuser og lønn motiverer mindre enn vi tror

• 

  Pengene til partiene: Hvem betaler?

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER