Elevene kan bruke skjerm. Men klarer de å bruke teknologien til å skape noe selv?

I et verksted på Universitetet i Sørøst-Norges (USN) campus på Notodden jobber lærerstudenter med å lage lysinstallasjoner.

Iga Tomszuk er en av studentene. Hun har først tegnet en form på datamaskinen. Deretter har hun brukt en laserkutter til å skjære den ut i tre.

– Det var først da jeg fikk se prosjektet mitt fysisk at jeg kom videre, forteller hun.

Tomszuk mener at elevene trenger flere slike erfaringer.

– Elever er ofte konsumenter av teknologi, men skaper sjelden noe selv, sier hun.

Hun har vært i praksis som kunst- og håndverklærer. Der møtte hun elever som slet med å bruke både saks og datamus, selv om de var vant til berøringsskjermer.

Elevene må lære å skape, ikke bare bruke

Hva betyr det egentlig å ha gode digitale ferdigheter, som skolen er så opptatt av?

Tidligere handlet det mye om å lage presentasjoner og være kildekritisk på nettet. Nå bør elevene også lære å bruke teknologien til å skape noe selv.

Det mener Ingrid Holmboe Høibo, forsker ved USN.

Hun forsker på læring i såkalte skaperverksteder. Her kan elever bruke digitale og vanlige verktøy til å lage ting.

De kan for eksempel tegne en gjenstand på datamaskinen og lage den med en 3D-printer.

Høibo har deltatt i forskningsprosjektet MAKER, som nylig ble avsluttet.

Forskerne har undersøkt hvordan skaperorientert læring kan styrke elevenes kreative og digitale ferdigheter.

Forsker vil kombinere digitalt og praktisk arbeid

De siste årene har det vært mye debatt om skjermbruk i skolen. Men Høibo mener ikke at løsningen er å fjerne teknologien.

– Vi er fremdeles et digitalt samfunn, sier hun.

Forskeren mener at en middelvei kan finnes i å jobbe fysisk med det digitale.

Når elevene får prøve seg fram, gjøre feil og finne løsninger selv, kan de få en bedre forståelse av teknologien, forklarer hun.

Ikke alle har et verksted

I skaperverkstedene kan også lære elevene å reparere ting. Med en 3D-printer kan de for eksempel lage en ny plastdel til noe som ellers måtte kastes.

Men ikke alle skoler har tilgang til slike verksteder. Mange er avhengige av engasjerte lærere og økonomisk støtte utenfra.

Høibo mener likevel at skolen har mye å lære av denne måten å arbeide på. Det er særlig viktig nå som kunstig intelligens endrer hvordan vi lærer og arbeider.

Hun mener at skolen må ta med seg erfaringene fra innføringen av nettbrett og andre digitale verktøy.

– Denne gangen må vi handle klokere, basert på det vi nå vet, sier Ingrid Holmboe Høibo. 

Skal skolen fostre kunnskapsbærende mennesker med både motstandskraft og handlekraft, må vi gi dem mulighet til å bygge grunnleggende forståelse og erfaringer med materialer, redskaper og arbeidsmåter, mener hun.

Les også Ingrid Holmboe Høibos kronikk på Forskersonen i 2022: Eit nettbrett til kvar elev gir ikkje digital kompetanse.

Kilde

Ingrid Holmboe Høibo: Læringskultur i skuleskaparverkstader: Studiar av læringssyn og praksisar frå eit kunst- og handverksfagleg perspektiv. Doktoravhandling, Universitetet i Sørøst-Norge, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Forskere med mattips: Ikke kast innmaten når du lager halloween-gresskar

• 

  Poliobarnas fortellinger rystet forskerne

• 

  Ingen spurte hvordan Marie (27) hadde det. Nå hjelper hun forskere med å forstå utenforskap

• 

  Når begynner vi å bli redde for å synge?

• 

  Hvordan fanger man egentlig CO2?

• 

  Hvordan kan studenter med tegnspråk som førstespråk gjennomføre utdanningen?

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER