Forskere med mattips: Ikke kast innmaten når du lager halloween-gresskar 

Hva har et gresskar med forskning å gjøre? De fleste forbinder gresskar med halloween.

For forsker Susanne Moen Ouff ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er den sesongaktuelle råvaren noe mer.

Hun bruker den som et utgangspunkt for forskning på hvordan barn og unge lærer om matvalg, matsvinn og bærekraft.

– Vi er opptatt av hva som faktisk skjer på skolekjøkkenet. Hva opplever elevene at de lærer og hvordan kan undervisningen bidra til at de tar mer bevisste valg knyttet til mat, sier Ouff.

I oktober og til halloween har hun og kollegene med seg gresskar i forelesningene.

De underviser i mat- og helsefaget. Studentene skal bli lærere og barnehagelærere.

Studentene får demonstrert at råvaren kan bli langt mer enn pynt. De er selv med på universitetskjøkkenet for å lage ulike retter med gresskar som ingrediens.

– Vi viser hvordan innmat og frø kan bli til alt fra middager og tilbehør til bakst og desserter. Studentene oppdager mange nye muligheter til hvordan de kan ta med seg kunnskapen tilbake til egne klasserom, sier forskeren.

Gresskar gir også gode innganger for lærere til å snakke med elevene sine om bærekraft, matsvinn og ressursutnyttelse, legger hun til.

Fra pynt til mat

Som en del av undervisningen tar hun ofte med seg lærerstudenter, barnehagelærerstudenter og lærere som tar videreutdanning i mat og helse til lokale matprodusenter.

Der får studentene se hvordan råvarer dyrkes og produseres. Samtidig kan de snakke om matproduksjon, matkultur, bærekraft og matsvinn med bonden.

Nylig gikk turen til Hem gård i Vestfold. Utenfor gårdsbutikken har odelsjente Solveig Eline Eikeberg stablet gresskar i ulike former og farger.

På gården dyrkes gresskar til både mat og pynt. I tillegg selges kjøtt, kjøttprodukter, egg og steinmalt mel fra egen gård.

– Mange glemmer at gresskaret kan bli til mat i stedet for matsvinn. I Norge har ikke gresskar like lang fartstid som grønnsak som i mange andre land, sier forsker Ouff.

Derfor kan mange elever ha mer kjennskap til hvordan en tilbereder den enn lærerne i mat og helse, forklarer hun.

– På den måten kan gresskar også være en råvare der elevene kan lære læreren noe. Det kan også ha stor verdi for elevene, sier Ouff.

Hele seks av ti nordmenn kaster fruktkjøttet

Hun viser til en undersøkelse utført av Norstat for Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Den viser at hele seks av ti nordmenn kaster fruktkjøttet og resten av gresskaret etter halloween.

– Vi kaster for mye mat. Ved å jobbe med råvarer får lærer- og barnehagelærerstudentene erfaring med bærekraft i praksis. Dersom barn og unge lærer på skolen å bruke hele råvaren og å se verdien i maten, tror vi det kan bidra til mindre matsvinn og mer bærekraftige vaner senere i livet, sier Ouff.

Det å kunne tenke kritisk er viktig for å stille spørsmål ved måten vi gjør ting på, legger hun til.

– Med gresskaret som eksempel kan vi øve elevene i å vurdere om det må være sånn at all innmaten må gå i søpla. Hvorfor er det sånn? Og hva kan vi gjøre annerledes?

På Hem gård er de også opptatt av å redusere matsvinn.

– Varene våre koster kanskje litt mer enn det du finner i enkelte butikker, men det gjenspeiler også arbeidet og kvaliteten som ligger bak. Hos oss ser vi at kundene i stor grad kommer for å kjøpe det de faktisk trenger og skal bruke, sier Eikeberg.

Hun håper flere tenker over hva som skjer med gresskaret etter at det har gjort jobben som halloweenpynt.

– Vi oppfordrer folk til å bruke hele gresskaret. Det kan brukes til mye god mat, sier Eikeberg.

Elevene ønsker å være kreative med maten

Gårdsbesøket er også knyttet til et forskningsprosjekt.

Her samarbeider forskere i Norge og Danmark om å undersøke hvordan barn og unge utvikler evnen til å ta informerte og reflekterte valg om mat.

– Tradisjonelt har smak og matvalg vært knyttet til fysiologiske prosesser. Men senere forskning viser at for eksempel matminner, hvem vi spiser sammen med og hvilke holdninger vi har til for eksempel dyrevelferd, spiller en stor rolle i matvalgene vi tar, sier Ouff.

Hennes rolle i prosjektet er å undersøke hva som faktisk skjer i undervisningen i skolekjøkkenet og være med å utvikle ny undervisning i faget.

Gjennom observasjoner, intervjuer og spørreundersøkelser ser hun blant annet på hvordan elever og lærere opplever ulike sider ved mat- og helsefaget.

Videre undersøker hun hvordan elevene lærer om blant annet bærekraft og matsvinn i skolen.

– Typiske spørsmål vi forsøker å finne svar på er hvordan lærere og elever snakker om mat, bærekraft og matsvinn. Vi undersøker også hvordan undervisningen kan bidra til at barn og unge tar mer selvstendige og begrunnede valg, sier Ouff.

Kunnskap fra tidligere studier viser at mat- og helsefaget ofte er preget av faste oppskrifter og tydelige forestillinger om hva som er riktig og galt å gjøre på skolekjøkkenet.

Nye funn viser at mange elever ønsker å bestemme mer selv og være kreative i matlagingen.

Elevene forteller at de ønsker større mulighet til å gjøre egne valg, ikke nødvendigvis bare å følge en oppskrift punkt for punkt.

Det kan være så enkelt som å prøve en annen ingrediens eller sette sammen en rett på sin egen måte. Slike erfaringer mener vi kan være viktige for motivasjon og lærelyst, sier forskeren.

Her er gresskaret fint fordi det har en relativt nøytral smak, mener hun.

– Noen kan kanskje tenke at det er kjedelig, men jeg tenker at elevene i gresskaret har et blankt lerret som kan bli til mye og tilsettes mange ulike smaksprofiler, sier hun.

Inspirasjon til å bruke hele gresskaret

Er du blitt inspirert til å bruke gresskaret til mer enn pynt?

Gresskar har en lang historie som matplante. Råvaren er i familie med squash, melon og agurk og kan dyrkes på alle kontinenter unntatt Antarktis.

Det amerikanske navnet pumpkin kommer fra det greske ordet pepon som betyr stor melon. I dag finnes rundt 700 ulike sorter gresskar, og størrelsen varierer fra små pyntegresskar til store kjemper.

Alt dette kan du lese mer om hos Opplysningskontoret for frukt og grønt. Her finner du også oppskrifter, råd og inspirasjon til hva du kan lage av et gresskar.

– Prøv deg frem på kjøkkenet med for eksempel en gresskarpai eller gresskarsuppe, anbefaler Ouff.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Poliobarnas fortellinger rystet forskerne

• 

  Ingen spurte hvordan Marie (27) hadde det. Nå hjelper hun forskere med å forstå utenforskap

• 

  Når begynner vi å bli redde for å synge?

• 

  Hvordan fanger man egentlig CO2?

• 

  Hvordan kan studenter med tegnspråk som førstespråk gjennomføre utdanningen?

• 

  Forsker: Dette bør barna få med seg fra barnehagen inn i skolen

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER