Universitetet i Sørøst-NorgeUniversitetet iSørøst-Norge
Publisert
Når vi snakker om utslipp, ser mange for seg digre piper i industriområder som slipper ut en svartgrå, tung røyk som legger seg over himmelen.
Men karbondioksid, eller CO2, er i seg selv en fargeløs og usynlig gass.
Hvordan fanger du noe du ikke kan se?
Professor Lars-André Tokheim ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har forsket i mange år på CO2-utslipp. Han forklarer hvordan det fungerer.
Løsningsmiddel er nøkkelen
I mange produksjonsområder, som industri og bergverk, trenger vi å brenne noe for å skape energi.
I lang tid har dette vært såkalte fossile brensler. Dette er rett og slett olje, kull og naturgass. Det kommer fra planter og dyr som døde for mange millioner år siden.
Når vi brenner de fossile brenslene, kommer det en avgass fra forbrenningen.
Dette er en miks av forskjellige gasser. For det meste består de av nitrogen, vann, oksygen, CO2 og andre stoffer.
– For å rense avgassen, eller fange CO2-en som vi sier, så må vi trekke den ut av avgassen. For å gjøre det må vi ha en såkalt solvent eller en sorbent. Det vil si et løsningsmiddel som binder seg til CO2-en, sier Tokheim.
I labben ved USN i Porsgrunn viser professor Lars-André Tokheim fram en reaktor som nesten når takhøyde.(Foto: USN)
To reaktorer må til
– Vi trenger en reaktor hvor denne bindingen skjer. I den tar vi ut CO2-en og kan slippe resten av den rensede avgassen ut, forklarer professoren.
Det som skjer videre med CO2-en, skjer i en ny reaktor:
– Der skilles CO2-en fra løsningsmiddelet. Det blir dermed fornyet og kan brukes i fangst igjen, forklarer Tokheim.
Da sitter vi igjen med kun CO2. Denne kan kjøles ned og trykksettes så den blir flytende. Dermed kan den bli fraktet og lagret.
– Vi kan også bruke denne CO2-en som et råmateriale i en annen produksjonsprosess, som for eksempel kjemikalier eller brensler. For at ikke vinninga skal gå opp i spinninga, må denne nye produksjonsprosessen gjøres med fornybar energi, sier Tokheim.
Målet er å erstatte fossile brensler
I labben ved USN i Porsgrunn viser Tokheim fram en reaktor som nesten når takhøyde.
Annonse
Han kaller det en liten versjon av det som egentlig foregår ved noen produksjonsfabrikker, som Heidelberg Materials i Brevik.
– Vi har bygd denne i vår lab. Her bruker vi et væskeformig løsningsmiddel som binder til seg CO2. Så går den rensede gassen ut, mens løsningsmiddelet som inneholder CO2-en fraktes over til en ny reaktor som skiller løsningsmiddelet og CO2-en.
Tokheim er også prosjektleder for USN i et internasjonalt forskningsprosjekt kalt ELECTRA. Her er målet å erstatte fossile brensler med elektrisk oppvarming i sement-, kalk- og papirindustrien.
– CO2-fangst er en del av løsningen i dag. På sikt må vi nok kvitte oss helt med fossile brensler. Målet med å elektrifisere forbrenningen i sement-, kalk- og papirproduksjon er å redusere globale utslipp med ti prosent, sier Tokheim.
Om ELECTRA-prosjektet
Står for Elektrifisering av høytemperatur- og fleksible teknologier for transformasjon av sement-, kalk- og papirindustrien.
Prosjektleder er VTT Technical Research Centre i Finland.
Til sammen 17 partnere fra Finland, Belgia, Hellas, Italia, Kypros, Norge, Sveits, Sverige og Tyskland.
Tildelt 200 millioner kroner fra Horisont Europa, et europeisk forskningsprogram, hvorav 8 millioner til USN.
Målet er å demonstrere at elektrisk oppvarming kan erstatte fossile brensler. Resultatene vil bidra til det ambisiøse målet om å eliminere CO2-utslipp fra kalk-, papir- og sementindustrien.
Professor Lars-André Tokheim er prosjektleder for USN i EU-prosjektet ELECTRA og medlem av forskningsgruppen i energi- og miljøteknologi.
